Uten kunnskap om egen bolig er det vanskelig å planlegge nødvendig vedlikehold. Det kan gi veldig uheldige konsekvenser på sikt. Vi gir deg de faglige rådene!
Vi har delt inn norske boliger i fire epoker; boliger fra før 1900, boliger fra 1900 til 1970, boliger fra 1970 til 1995, og boliger bygget etter 1995 og frem til i dag.
Boliger fra 1970 til 1995
- Hvor mange: 805 471
- Byggeregler: Byggeforskrift 1985, byggeforskrift 1987
- Typisk isolasjon: Glassvatt, steinull, cellulose
Slik er huset bygd
Støpt grunnmur med ventiler. Etasjeskiller av isolert trebjelkelag. I kjellere er det etter hvert vanlig med sprengsteinsfylling samt fuktsperre og isolasjon under gulvstøpen.
Utlektede kjellervegger er bygget opp med vindsperre mot grunnmuren, 10 cm isolasjon, dampsperre mot rommet og veggplater eller panel.
I perioden 1980-1995 var sandwich-element med utvendig veggstøp en vanlig oppbygging av grunnmuren («multimur»). Den består av en treramme med isolasjon av polyuretanskum og gipsplater på begge sider.
Boligrommene har yttervegger av isolert bindingsverk.
Utlufting er naturlig ventilasjon med vegg-/vindusventiler og avtrekk over tak på bad/toalett. På grunn av kjøkkenvifte, fungerer luftingen på kjøkkenet kun når viften er i drift.
Loft er uisolerte, ofte lagringsplass. Taktroa i yttertak er ofte trebord eller kryssfinérplater med utvendig takpapp. En del boliger har varmeisolert skråtak, gjerne med langsgående limtredragere som er synlige fra innsiden.
Fuktbelastning i kjellere fra luftlekkasje i svinnsprekk (sprekk i mur) mellom grunnmur og gulvstøp som fører fuktig luft opp i den utlektede veggen.
Vanndamp kondenserer på grunnmur over terreng, vannet renner ned og fukter opp bunnsvill i nedre del av kjellerveggen.
I tillegg blir det i innvendig isolerte kjellervegger med dampsperre og vindsperre en naturlig likevektsfuktighet på vindsperren på ca. 85 prosent RF som gir god grobunn for muggsopp.
Multimurelement er permanent våte, helt fra starten fordi de er bygget slik at det ikke er noen uttørking av den støpte grunnmuren før utvendig tildekking og ofte manglende utvendig fuktsikring.
Lite fuktbelastning i boligrom og på bad ved normal bruk.
Faresignalene
De samme som i to foregående epoker:
Boliger bygget mellom 1900 og 1970
I tillegg vil tak med takpapp ofte bli sterkt misfarget av svertesopp på undersiden av taktroa.
Varmeisolerte skråtak har ofte utette skjøter i dampsperren. Oppadstigende varm luft presses ut av utetthetene og det oppstår kondensproblemer og påfølgende vekst av muggsopp og råtesopp.
Multimurelement kan både føre til muggsoppskader og angrep av råtesopp. I tillegg forekommer det treskadeinsekter i råteskadet treverk og maurreir i både råteskadet treverk og fuktskadet polyuretanisolasjon.
Løsningene
I kjeller må eksisterende ventiler stå åpne. Vurdere flere ventiler i grunnmuren. Sørge for lufting over tak.
I krypekjellere bør man dekke til grunnen med byggeplast.
Luftlekkasjer via svinnsprekker unngås ved at sprekken støpes igjen eller tettes med en elastisk fugemasse.
Skal man unngå videre fuktbelastning gjennom kjellergulv, må man pigge opp disse og bygge opp nye, fuktsikre løsninger eller legge keramiske fliser – eventuelt med nedstøpt gulvvarme.
Skader i multimurkonstruksjoner utbedres ved at hele sandwichelementet fjernes ut til betongen og det legges en utvendig fuktsikring og isolasjon.
Utett dampsperre og skader i varmeisolerte skråtak må utbedres ved at taket åpnes, skadede materialer fjernes og en ny, tett konstruksjon etableres.
Ved svertesopp i taktroa anbefales grundig overflaterengjøring ved behov, anslagsvis hvert 5-10 år.
Hvis det ikke er ønskelig med en gjentatt overflaterengjøring av taktroa, kan en omlegging av taket – enten utvendig med opplektet tekking eller legging av en diffusjonsåpen duk fungere godt. Man må da vurdere kost-nytte med ulike løsninger.
Vær oppmerksom på svertesopp under taktroa, kondens på grunnmur, varmeisolerte skråtak (utette skjøter), multimurelement.
Rundt 100 000 boliger har ukjent byggeår
Dette tallet skjuler antakelig en større andel eldre boliger.
På grunn av oppussing og tilbygg består mange boliger i tillegg av ulike byggetrinn og konstruksjonsløsninger.
Det betyr at man gjerne finner ulike problemer og eventuelle skader i forskjellige deler av bygningen.
Man må derfor gjøre en individuell vurdering av hver enkelt bygning for å se hva som gjelder i det enkelte tilfellet.