Skatteutvalget som la frem forslag til nytt skattesystem foreslår blant annet å gjeninnføre arveavgiften.
Dette har nå midt i februar ført til rykter om at det ville komme arveavgift "over natten" nå i vår.
Men tidligere i uken avviste finansminister Trygve Slagsvold Vedum at det kommer noen arveavgift: "Det kommer ingen arveavgift. [...] Det er bare tull!" sa finansministeren til DN.
Han pekte på at regjeringen Støre har vært tydelig på at det ikke skal innføres arveavgift, og det står regjeringen fortsatt fast på.
«Det kommer ingen arveavgift. [...] Det er bare tull!»
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Frode Jacobsen fra Arbeiderpartiet er medlem i Finanskomiteen, og han utdypet dette i NRK Radios "Politisk kvarter" torsdag 23. februar.
Der sa han at for dagens regjering var det ikke aktuelt å innføre arveavgift "i denne stortingsperioden".
Han pekte på at vil være en bedre løsning å øke formuesskatten, slik regjeringen til nå har gjort.
Hva med arveavgift senere?
Dermed er det klart at det neppe blir noen arveavgift de neste årene. "Denne stortingsperioden" som Frode Jacobsen henviser til varer frem til stortingsvalget høsten 2025.
Hva som skjer etter det, vil være opp til de som danner regjering etter det valget. Skatteutvalgets er nå på høring, og det skjer neppe noen stor behandling av dette før 2025.
Men med denne klargjøringen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det ikke flertall for arveavgift på Stortinget.
Forslaget er en strammere arveavgift
Det er verdt å merke seg at forslaget fra Skatteutvalget innebærer en strammere arveavgift enn den vi hadde frem til 2014. Den gang var det slik at man kunne arve 470.000 kroner fra hver arvelater uten avgift.
Det vil si at man for eksempel kunne arve nesten en halv million fra bestemor, en halv million fra bestefar, en halv million fra begge foreldrene mm - uten arveavgift.
Skatteutvalget foreslår:
- Arveavgift med bunnfradrag på 2 millioner kroner
- 6 prosent arveavgift mellom 2 og 3,5 millioner kroner
- 15 prosent arveavgift over 3,5 millioner kroner
Men til fordel fra tidligere skal arveavgiftene etter skatteutvalgets forslag beregnes hos den som arver – på all arv denne mottar.
Det vil si at hvis en person først arver 1 million fra besteforeldrene, og så 4 millioner fra foreldrene, har man arvet til sammen 5 millioner kroner. Da skal man betale arveavgift for de siste 3 millionene – med en sum på 6 prosent.
Les mer om forslaget fra Skatteutvalget her: Foreslår økt boligskatt på 28.000 kroner
Her kan du lese mer om skatteutvalget
- Skatteutvalget boligskatt i skuffen
- Derfor er Huseierne mot skatteutvalgets forslag
- Skatteutvalget øker boligskatten med 28000 kr
- Fem myter om boligskatt fra Skatteutvalget
- Vedum avlyser arveavgiften - for nå
- Utvalg forslår økt boligskatt og vil gjeninnføre arveavgiften
- Lav boligskatt er ikke unikt for Norge
- Ber regjeringen utrede skatteforslag
Dette gjør Huseiere med forslagene:
-Skatteutvalget foreslår dyptgripende endringer i boligbeskatningen som vil ha store konsekvenser for norske husholdninger, det viser disse tallene, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne (bildet).
- Forslagene fra utvalget ser helt bort fra den store verdien det brede boligeierskapet i Norge representerer for den enkelte og for samfunnet. Gjennomføring av forslagene fra utvalget vil svekke den norske boligmodellen og redusere muligheten til å eie og ta vare på egen bolig, fortsetter Meyer.
Meyer peker også på at forslagene ikke bidrar til å løse noen av de store utfordringene vi skal løse i fellesskap som klimautfordringene, globalisering og behov for omfordeling.
- Skatteutvalgets forslag er på høring frem til 15. april.
- Deretter må regjeringen vurdere om de ønsker å fremme en stortingsmelding om gjennomføring av en skattereform med utgangspunkt i forslagene fra Skatteutvalget.
Huseierne arbeider nå med å synliggjøre konsekvensene av forslagene for norske boligeiere og formidle det til politikerne.
