Tekst og video: Rikke Åserud
Høye fyringsutgifter gjennom vinteren har gjort at mange nå spør seg hva de kan gjøre med bygningskroppen slik at den kan holde bedre på varmen. Den billigste og mest miljøvennlige strømmen er jo som kjent den du ikke bruker. Men hvor skjer egentlig størsteparten av varmetapet i boligen? Termografering kan gi deg nyttige svar.
Stor interesse for energisparing
- Vi i Huseierne har fått mange spørsmål om termografering i løpet av vinteren som er gått, sier teknisk rådgiver Anders Stensrud. Han merker godt at interessen for energisparing har skutt i været blant boligeiere.
Folk lurer på hvilke firmaer som utfører termografering, hvordan det gjøres og hva det egentlig er. I videoen over gir Stensrud svar, og viser hvordan det fungerer - hjemme i sitt eget hus. Klikk på videoen og se hva han fant ut om boligen sin!
Termografering måler strålevarme
Termografering er måling av forskjeller i strålevarme fra et objekt. Det gjøres med et termograferingskamera. Ofte brukes termograferingskameraer når man sjekker større elektriske anlegg – er det varmt et sted i sikringsskapet indikerer det at noe er galt.
Men termografering brukes også på bygninger, for å finne ut hvor varmetapet er størst. Vet man det, vil man også kunne sette inn de mest effektive tiltak for å hindre varmetap.
Det er firmaer som spesialiserer seg på termografering av boliger, og også mange takstmenn som kan utføre et slikt oppdrag hos huseiere. De har profesjonelle termograferingskameraer og kunnskap om å tolke bildene.
Termograferingskamera til mobilen
Vanligvis koster termograferingskameraer flerfoldige tusener, og man trenger opplæring for å forstå bildene riktig.
Men det finnes også enklere løsninger. For noen tusenlapper kan du kjøpe termograferingskamera på nett som du kobler på mobiltelefonen. (Søk for eksempel på «Termografikamera til mobil».) Et slikt kamera er ikke like avansert som proffenes utstyr, men for en boligeier vil det kunne gi nok informasjon til at investeringen raskt vil kunne betale seg.
Målrettede tiltak for å spare energi
Termografering vil nemlig kunne hjelpe deg med å iverksette målrettede og effektive tiltak for å spare energi. Si for eksempel at du føler det trekker fra vinduene, og du vurderer å bytte dem ut.
Termografering kan avsløre om du i stedet bør ta av karmene og etterisolere bedre – eller om du rett og slett trenger nye tettelister mellom karm og vindu. Tilsvarende gjelder for eksempel for ytterdør og balkongdør – er det selve dørbladet som er problemet, eller er det overgangen mellom dør og vegg? Termografering kan gi deg gode svar.
Spare strøm med nye vinduer?
Skal du gjøre det selv, bør du imidlertid sette deg godt inn i hvordan termograferingskameraet fungerer, og lære deg å tolke bildene skikkelig. Dette er viktig for ikke å gå på med feil tiltak.
Enklest i kaldt vær
- Dersom du skal termografere boligen din vil jeg anbefale at du starter utenfra og danner deg et oversiktsbilde, sier Anders Stensrud.
- Deretter går du inn, og ser om du fanger opp noe av det samme som du så utenfra. Særlig er vinduer, dører, overganger mellom gulv og vegg og oppunder loft og tak viktige områder å konsentrere seg om, sier han.
Husk at termografering er lettest når det er varmt inne og kaldt ute. Vinter, vår og høst er derfor den beste tiden for termografering. Men dersom det begynner å bli varmt i været kan du «jukse» litt ved å skru opp temperaturen inne akkurat mens du holder på.