Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Det siste året har vi sett en enorm prisøkning på strøm, og det er det ikke bare oss kunder som kjenner det på kroppen.
Også strømselskapene merker de økte kostnadene godt, noe som gjør at Tibber nå endrer faktureringspraksis - og ekspertene venter at flere strømleverandører vil følge etter i tiden fremover.
Men har de lov til å endre fra etterfakturering til forskuddsfakturering, hvordan skal de stipulere og hvor lang varslingsfrist har du krav på?
Dette er spørsmål som dere medlemmer har stilt oss mange ganger den siste tiden, så vi skal prøve å oppklare!
Andre land har statsgarantier
Det er ingen tvil om at høy strømpris utfordrer likviditeten i strømmarkedet, og at det på sikt kan gi høyere priser og påslag for kundene.
For det er slik at strømselskapene kjøper inn strøm på vegne av oss kunder hver dag, og legger ut for denne strømmen siden de fleste selskapene ikke fakturer oss før etter vi har brukt strømmen – såkalt etterfakturering. Da kan det ta både 30 og 45 dager før de får «tilbakebetalt» fra oss kunder.
Mange i bransjen ønsker derfor garantier eller lån til strømprodusenter og strømleverandører fra staten, og både Sverige, Danmark og Finland har annonsert statsgarantier til kraftprodusenter og strømleverandører på flere hundre milliarder kroner.
Enn så lenge sitter norske politikere stille i båten, og det er ikke varslet noen lignende ordning her hjemme.
– Husholdningene trenger forutsigbarhet og trygghet rundt egne strømutgifter!
Ny faktureringspraksis
Så tilbake til eksempelet med strømselskapet Tibber som på null komma niks gikk fra mest elsket til skyteskive for media, folk i kommentarfeltene og forbrukermyndighetene med sin pressemelding om at de endrer faktureringspraksisen sin fra 1. oktober.
Så hva gikk galt?
Kort fortalt vil de på fakturaen som sendes ut 1.oktober, kreve kundene for faktisk forbruk i september – altså den strømmen du allerede har brukt.
So far so good. Men så begynner problemene.
I tillegg vil kunden faktureres for estimert forbruk frem til forfallsdatoen for fakturaen i midten av oktober. I praksis betyr det at man 1. oktober får regning for faktisk forbruk i september i tillegg til estimert forbruk for halve oktober – altså totalt 45 dager.
De siste 15 dagene er en form for forskuddsbetaling av strøm for oktober siden det er stipulert fra 1. oktober frem til betaling, men på det tidspunktet du betaler fakturaen så har du allerede forbrukt strømmen (selv om den må korrigeres for faktisk forbruk i ettertid).
Følgelig vil fakturaen for 1. november være faktisk forbruk i andre halvdel av oktober og estimert forbruk frem til midten november (samtidig som det gjøres en korrigering for faktisk forbruk i oktober).
Estimert forbruk vil baseres på ditt faktiske historiske strømforbruk, og eventuelle korrigeringer opp eller ned blir alltid gjort på neste faktura.
Er det ulovlig å ta seg betalt på forhånd?
Det er viktig å presisere at det ikke er ulovlig å kreve forskuddsbetaling for strøm gjennom stipulering av forbruk.
Det er heller ikke ulovlig å endre en eksisterende avtale og gå fra etterskuddsvis fakturering til forskuddsbetaling.
Men, man skal gi kunden god nok informasjon og varsel om endringene.
Kunden har krav på minst 14 dagers varsel når strømselskapene endrer vilkår i strømavtalene sine, og for eksempel går fra etterskuddsfakturering til forskuddsfakturering.
I tillegg kreves det at selskapene klart og tydelig opplyser forbrukerne om retten til å si opp avtalen, slik at de som ønsker det kan unngå å motta faktura med forskuddsbetaling.
Så det at Tibber gir beskjed til kundene sine om endring i vilkårene kun to dager før fakturaen blir sendt ut, er helt klart kritikkverdig.
Hva vil vi ha for at noen kobler ut strømmen hjemme?
Hvordan stipulere forbruk?
Om du får et beregnet beløp på fakturaen, såkalt stipulert forbruk, betyr det at beløpet ikke er ditt faktiske avregnede strømforbruk - men forventet forbruk.
Estimatet skal være så realistisk som mulig, basert på tidligere forbruk og type bolig kunden har – samt forventet pris i perioden.
Hvis du bruker mindre strøm enn estimert får du restbeløpet godskrevet på neste faktura, mens de som bruker mer enn estimert vil få en korrigering mot faktisk forbruk.
Hva er faren med forskuddsbetaling av strøm?
I dette eksemplet går man altså fra etterskuddsvis fakturering til fakturering for delvis faktisk og delvis estimert forbruk frem til forfallsdato.
Ingen kunder vil egentlig betale for strøm de ikke bruker, siden eventuelle korrigeringer skjer på neste faktura.
Men hva om strømleverandør går konkurs, taper man da de pengene?
På mange måter kan man si at forskuddsbetaling er å gi strømselskapet et form for usikret lån – og det er nettopp derfor de fleste forbrukermyndigheter anbefaler etterskuddsbetaling. Det er en god grunn til at sikring mot høy pris bør løses på andre måter enn at kunden skal sitte med risikoen.
Fordi hvis strømselskapet går konkurs, kan pengene du har betalt inn på forskudd fort være tapt.
Men hvis du har inngått strømavtale med et seriøst strømselskap, så skal stipuleringen av forbruk og pris være så gode at de skal samsvare ganske godt med det du faktisk har brukt når regningen skal betales.
