Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Oppussingen vil naturlig nok også gi deg en gevinst når du skal selge boligen videre, fordi en godt vedlikeholdt bolig vil gi deg et pluss i boka hos takstmenn og meglere når den dagen kommer.

Som regel vil man ha to mål for øye når man pusser opp. Det første er gjerne at man ønsker større trivsel mens man bor i boligen.

Det andre at man sikrer seg at man får igjen for investeringen når man vil selge den. 

Et nytt kjøkken eller et nytt bad, og andre store investeringer kan være positivt for livskvaliteten, men man får neppe igjen pengene for disse investeringene når man selger.

Men hva er det smart å gjøre for egen lommebok og komfort? Dét skal vi fortelle deg om i denne og flere artikler fremover.

Bli kjent med boligen din i vinter

Før du går i gang med oppussing, er det viktig at du blir godt kjent med boligen din slik at du ikke begynner med tiltak som både er kostbare og unødvendige.

Det er også viktig å få tilstrekkelig oversikt slik at du ikke begynner i feil ende av et prosjekt.

Halvparten av den norske boligmassen er boliger bygget på 70-tallet og tidligere. Før 1940 var boligene ofte uisolerte. Etter 1940 brukte man kanskje papp og/eller sagflis eller spon.

Senere i perioden og frem til 1970 kom vindsperren og tynne isolasjonsmatter.

I boliger bygget fra 1970 til 1995 ble den vanligste isolasjonen i vegger og tak glassvatt, steinull eller cellulose. Tykkelsen var på 10 cm begynnelsen av perioden og ble på 80-tallet økt til 15 cm.

I dag ligger kravene på isolasjon i veggene på rundt 25 cm i tykkelse. Har du 10 til 15 cm tykkelse på isolasjonen?

Da er det fint å vite at det er de 10 første centimeterne med isolasjon som gjør hovedarbeidet med å holde kulden ute.

Tap av energi er tap av penger

Høye strømpriser vil gjøre vinteren dyr.

Hvis boligen din er trekkfull, er vinteren en fin periode å kartlegge trekken på.

Det er også en periode hvor du enkelt kan gjøre noe med trekken selv, og hvor du raskt ser om tiltakene hjelper tilstrekkelig til at du kan legge vekk kostbare etterisoleringsprosjekter.

Unngå unødvendige kostnader

Etterisolering utenfra krever at du tar ned husets utvendige kledning.

Men det er faktisk bare dersom kledningen har store råteskader, og må skiftes, at du kan håpe på en tilbakebetalingstid på 10 til 15 år i form av energisparing.

Les også: Så lenge varer ytterpanelet

Hvis du skifter kledning kun for å etterisolere, kan du oppleve at tilbakebetalingstiden blir så mye som 50 til 60 år. Det er ingen god investering.

Unngå uønskede konsekvenser

I tillegg til en ulønnsom investering for utskiftning av panel, vil en konsekvens bli at man fjerner eller minsker en konstruktiv beskyttelse, som i dette tilfellet er takutstikket.

Med utvendig etterisolering vil veggen bli tykkere. Takutstikket, som skal beskytte fasaden mot nedbør, vil da bli tilsvarende mindre. Det vil ikke lenger fylle den tiltenkte rollen som beskyttelse.

Husveggene vil bli utsatt for en større klimapåkjenning, som for eksempel direkte slagregn, og behovet for vedlikehold vil øke. 

En tilleggskostnad vil være at du også må flytte ut alle vinduer og dører i fasaden, og får dermed behov for større utforinger.

En utforing er karmen man setter rundt vinduer og dører før man setter på lister i overgang mellom vindu og vegg.

Slik finner du trekken

Den enkleste og billigste, men ikke særlig nøyaktige metoden for å finne trekken, er å føre et stearinlys rundt overganger mellom gulv og vegg (listverket), vegg og tak, etasjeskiller, rundt vinduer og dører. Blafrer lyset, er det trekk.

Den adskillig mer presise metoden går ut på å termografere boligen. Termografering er kort sagt en måling av forskjeller i strålevarme fra et objekt, for eksempel en yttervegg.

For at termografering skal være en effektiv måte å teste boligen på, bør det være en forskjell på 10 til 12 grader i temperatur inne og ute. 

Ved å termografere en bolig kan man avdekke manglende eller feil montert isolasjon, eller kanskje feil ved fuktsperre og vindsperre.

Det kan også vise seg at det er feil eller svakheter i konstruksjon, overflater og bygningsdeler.

Termografering gjøres med et infrarødt kamera. Termokameraet omgjør infrarøde stråler til temperaturer, og gjør at man kan se temperaturforskjellene på overflatene i boligen.

Les mer her om hvordan du kan gjennomføre termografering.

Stopp trekken selv!

Har du avslørt at trekken kommer rundt vinduer eller dører? Løsne forsiktig listverket rundt, og stapp inn isolasjon med en kniv eller et annet smalegget redskap.

Stift fast diffusjonsåpen duk over isolasjonen før du setter på listene igjen.

Kommer trekken fra overganger mellom gulv og vegg eller vegg og tak? Løsne også her forsiktig listverket, tilfør isolasjon og diffusjonsåpen duk på samme måte og lukk igjen.

Kommer trekken fra etasjeskillene, enten kjeller eller loft, eller kanskje begge deler? Da må det litt kraftigere lut til.

Fjerne trekk fra kaldloft

Hvis trekken i hovedsak kommer fra et kaldloft, gir etterisolering god effekt. I tillegg har tiltaket en kort tilbakebetalingstid som er på ca. fem år.

Du kan enten velge å legge matter med isolasjon på gulvet på kaldloftet, et tiltak du enkelt kan gjøre selv, eller du kan velge å sprøyte inn isolasjon.

Velger du det siste, bør du sannsynligvis be om hjelp fra en fagperson.

Trekk fra kald kjeller

Kommer kulden fra kjelleren, blir det litt mer vrient da gulvet bør isoleres fra varm side. Det kan bety at parketten må av.

Hvis det er god plass under taket i boligrommene, kan kanskje et nytt gulv oppå det gamle være en løsning.

Men her anbefaler vi at du kontakter en fagperson som kan vurdere tiltaket sammen med deg.

Vindfang stenger kulda ute

Kommer du rett inn i en åpen gang fra inngangsdøren? Er det godt isolert rundt døren? Ikke? Det første du i så fall bør gjøre er at du isolerer rundt dørkarmen, men så kan du eventuelt vurdere om du skal sette opp et vindfang.

Et vindfang fungerer som en sluse. Ved å montere en lettvegg med dør litt innenfor inngangsdøren, vil det hjelpe deg til å fange den kalde luften som du ellers slipper inn i huset hver gang inngangsdøren åpnes.

Vedlikehold er også penger spart!

Når våren kommer, husk at du også vil spare penger på lavterskelvedlikehold, som for eksempel den årlige utvendige husvasken.

Les mer om den årlige husvasken her!

Det er både fordi du fjerner skitt og svertesopp som kan føre til fuktskader, men også fordi maling og beis holder lengre. 

Til sist er det en utmerket anledning til å inspisere husets fasade. Vær spesielt oppmerksom på blærer i malingen eller avflassing. 

Bruk en kniv til å teste om treverket er fast og fint. Finner du sprø eller råtne områder, skifter du bare ut de skadede delene.