Av Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
De siste årene har NVE jobbet med en ny nettleiestruktur som de mener i større grad reflekterer kostnadene som den enkelte strømkunde påfører nettet. Effekttariffer er ment å gi forbrukerne et økonomisk insentiv til å fordele strømbruken jevnere utover dagen, og innebærer i praksis en kraftig reduksjon i det variable leddet.
Vi frykter fremdeles at effekttariffer vil gjøre det enda mer komplisert å være strømkunde, og det med god grunn.
For som NVE-sjef Kjetil Lund selv sier på Enovakonferansen 29.01;
«Omleggingen skal skje gradvis over lang tid og endringene for forbrukerne blir så små at folk flest ikke vil merke noe til det»
Men det er vanskelig å tro på dette når han i neste setning poengterer hvor viktig det er å gjennomføre disse endringene fordi man er helt avhengig av at forbrukerne får sterke nok prissignaler for å endre atferd.
Her lukter det tåkelegging lang vei.
Ikke engang landets beste kommunikasjonsrådgivere eller fint innpakningspapir kan stilne skepsisen som stadig vokser rundt NVEs motiver for innføring.
Tilbake til start
Vi er tilbake til start. Tilbake til de grunnleggende spørsmålene som NVE ikke svarer på. Selve premisset for hvorfor effekttariffer må innføres.
«Hvilket problem skal omleggingen av nettleia egentlig løse?» «Har vi kapasitetsproblemer i nettet, og hva eller hvem er det i så fall som forårsaker overbelastningen?»
Tallmaterialet og dokumentasjonen har vi så langt ikke sett, og ingen virker å være det minste interessert i å stille diagnosen før de setter i gang med medisineringen. NVE-sjefen hadde en gyllen anledning på Enovakonferansen. Han brukte den ikke.
Spørsmålene henger fremdeles i løse lufta.
Lite nytt under solen
Det snakkes fint om at vi beveger oss i riktig endring, at vi er i ferd med å bli et elektrifisert samfunn og at vi må sikre oss at nettet er dimensjonert for det som venter. Kraftforbruket kommer til å øke fremover, fra 136 TWH i 2020 til 159 TWH i 2040, ifølge NVEs egne prognoser.
Det er ikke husholdningene som står for økningen, det er industri, petroleumsnæringen, datasentre og transportsektoren.
På tross av det så snakkes det om at vi må få en mer rettferdig prising av nettet for oss forbrukere. Dugnaden illustreres gjerne med den lille mannen i gata som legger sol på taket, og som da ikke betaler sin rettmessige del av kaka. Hvis han sniker seg unna fellesregningen må vi andre betale mer.
Det er tydelig at NVE mener at dagens system er en form for indirekte støtteordning gjennom nettleien til solpaneler og andre energitiltak som kun gir «individuelle besparelser». Det er ikke til «alles beste».
Og slikt vil man selvfølgelig ikke ha noe av! Gud forby at vi sørger for at hjemmene våre bruker mindre strøm, bidrar til lokal energiproduksjon og på den måten hjelper til å nå politiske mål.
Ingen gulrot eller belønning i sikte
Lite tyder på at AMS-målerne som forbrukerne betalte dyrt for faktisk brukes til det vi ble fortalt de var til for, nemlig enkel nyttiggjøring av forbruksdata til alles beste.
Tusenvis av norske husstander som allerede har investert i ENØK-tiltak som isolering og varmepumpe, eller har lagt solceller på taket, vil sitte igjen med dyrere strømregning enn i dag.
Det er resultatet når sluttsummen på regningen i mye mindre grad enn før påvirkes av hvor mye strøm du bruker totalt, siden alt fremover vil handle om det samtidige strømforbruket, eller effektuttaket som det så fint heter.
Ved å redusere det variable leddet i nettleien fra 70 til 10 prosent, kan du spare så mye strøm du bare vil. Du kan investere i varmepumpe og produsere egen energi, men ikke forvent deg at investeringen nødvendigvis vil lønne seg i kroner og øre.
Feilslått valgfrihet
Nettleiestrukturen NVE ønsker seg vil legge hindringer i veien for å realisere Norges forpliktelser etter Parisavtalen og Granavolden-plattformen, samt vedtak og mål fra Stortinget om energisparing, lokal energiproduksjon og elektrifisering av transportsektoren.
Da er det ikke rart at kritikken hagler.
Lite betryggende er det også når NVE-sjefen forteller at nettselskapene selv får ansvar for å sørge for at du og jeg til enhver tid har den modellen som er mest lønnsom for oss.
Den såkalte valgfriheten på modell for effekt gjør landskapet enda vanskeligere å navigere i. Både forbrukerne og mange av nettselskapene klør seg i hodet og lurer på hvordan dette skal løses i praksis.
Når ikke NVE selv klarer å hoste opp forbruksdata og bruke dem til å si noe faktabasert om kapasiteten i nettet, så er det smått utrolig at de forventer at nettselskapene skal klare å rådgi millioner av kunder basert på hver enkelt husholdnings forbruksmønster.
Jeg tviler sterkt på at alle nettselskaper er rigget for å veilede forbrukerne til å velge riktig tariffnivå.
Pengene skal inn
Så glem å redde miljøet, glem å redde forbrukerne fra stadig høyere strømregninger eller å bruke overskuddet på å oppgradere nettet fremfor å finansiere kulturhus og andre utbytter.
Det blir stadig klarere at målet er å sikre nettselskapenes fremtidige inntekter, man vil sikre forutsigbarhet.
Med kun det målet i sikte, blir det vanskelig å finne den beste helhetlige løsningen på vei mot et fullelektrisk Norge.
