Av: Carsten Henrik Pihl

OPPDATERT: Denne saken omtaler skatteendringene fra 2022. I 2023 økes verdsettelsen over 10 millioner kroner til 70 prosent. Det vil si at regnestykkene i saken er for 2022!

 

Et av de viktige temaene i den rød-grønne regjeringens budsjettforslag er forslaget om å øke formueskatten på boliger med verdi over 10 millioner kroner. Forslaget følger opp Solberg-regjeringens tilsvarende forslag - men de ønsket bare økt formuesskatt over 15 millioner kroner.

NB: Regnestykkene under er oppdatert pr 29. november med budsjettforliket mellom regjeringen og SV. 10 millionersgrensen ble ikke rørt.

I dag: 25 prosent verdi

Formuesskatten beregnes av den formuen du har ved årsskiftet. Men det er slik at ulike formuesverdier beregnes litt ulikt. Det vil si at formuesverdien du betaler skatt av noen ganger er lavere enn den faktiske verdien.

For aksjer betaler du formuesskatt av 80 prosent av verdien og for sekundærboliger av 90 prosent av verdien.

Primærboligen - den boligen du bor i - behandles pent og du betaler i dag formuesskatt for 25 prosent av den faktiske verdien.

Dette betyr at hvis du eier en bolig til 10 millioner kroner, blir formuesskatteverdien 2,5 millioner kroner.

Om du faktisk skal betale formuesskatt er en annen sak, det kommer vi til litt lenger ned.

Huseierne har lenge støttet lav formuesskatt på bolig. Dette fordi primærboligen ikke er et vanlig formuesobjekt, men folks hjem. Se mer om Huseiernes mening lenger ned i saken.

Les også: Vedums statsbudsjett: Lavere strømregning og høyere formuesskatt

Nytt: Økt formuesskatt over 10 millioner kroner

Den rød-grønne regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag at når boligen har en faktisk verdi over 10 millioner kroner, skal verdien over 10 millioner kroner skattlegges med 50 prosent av den faktiske verdien.

 

Det kan vi illustrere grafisk på denne måten:

 

HØYERE SKATTEVERDI: I dagens system regnes formuesskatten ut fra 25 prosent av boligens verdi - det mørke orange feltet i figuren til venstre. Det gir en forholdsvis lav formuesskatt.

I det vedtatte systemet som gjelder fra 2022, som vises i figuren til høyre, skal verdier formuesskatten beregnes av 25 prosent av boligens verdi opp til 10 millioner kroner, og 50 prosent av verdien over 10 millioner. Som vi ser gjør det at det mørke orange feltet blir mye større - og formuesskatteverdiene går opp.

OPPDATERT: Helt til høyre ser du hvordan dette skal beregnes fra 2023, når markedsverdi over 10 millioner kroner skal skattemessig beregnes til 70 prosent av markedsverdi.

 

Slik regner du ut skatten:

Formuesskatt i dag:

En bolig som i dag har en verdi på 15 millioner kroner vi i dag ha en formueskatteverdi på
15 millioner x 25 % = 3.750.000 kroner

Med den nye beregningsmåten vil formuesskatteverdien være 25 prosent av faktisk verdi opp til ti millioner kroner, og 50 prosent av fem millioner kroner.

Slik regner du da ut formuesskatteverdien for 2022:

10 millioner x 25 % = 2.500.000
5 millioner x 50 % = 2.500.000
Totalt formuesskatteverdi: 5 millioner kroner

Vi ser altså at formuesskatteverdien stiger med 1,25 millioner kroner.

Se dine tall! I tabellen nederst på siden kan du se hvor mye formueskatteverdiene øker ut fra ulike boligverdier!

Hvor mye blir dette i økt skatt?

Budsjettforliket mellom den rød-grønne regjeringen og SV går inn for to endringer til i formuesskatten:

• økt skatteprosent fra 0,85 prosent til 0,95 prosent, og et tredje trinn for formuer over 20 millioner på 1,1 prosent.
• økt bunnfradrag fra 1,5 millioner til 1,7 millioner

Det siste vil gjøre at du kan eie litt mer før du skal betale formuesskatt, men det første gjør at du må betale litt mer skatt når du først må betale formuesskatt.

I tillegg er det viktig å huske på at formuesskatten betales av din netto formue. Det vil si det du eier minus gjeld. Det vil si at hvis man har noe gjeld, og regner inn bunnfradraget er det ikke sikkert at du skal betale formuesskatt i det hele tatt.

Et eksempler for å illustrere dette:

La oss tenke oss at boligen til 15 millioner kroner er eid av et ektepar i fellesskap som er gjeldfrie. For eksempelets skyld er boligen eneste formuesgjenstanden de eier.

Da skal skatten formuesskatten beregnes slik for 2022:

• Eierandel i boligen: 7,5 millioner kroner
• Andel av formuesskatteverdi: 2,5 millioner kroner (se regnestykket over)
• Bunnfradrag: 1,7 millioner kroner
• Skattemessig formue:  845.000 kroner
• Formuesskatt på 0,95 %: 8027,50 kroner pr ektefelle

 

Etter de reglene som gjelder i dag for 2021 ville formuesskatten vært beregnet slik:

• Eierandel i boligen: 7,5 millioner kroner
• Andel av formuesskatteverdi: 1.875.000 kroner (3.750.000 kr/2, se regnestykket over.)
• Bunnfradrag: 1.500.000 kroner
• Skattemessig formue: 375.000 kroner
• Formuesskatt: 0,85 %: 3187,50 kroner pr ektefelle

 

I dette eksempelet øker altså formuesskatten med i underkant av 5000 kroner pr ektefelle - eller 10.000 kroner for paret sett under ett.

 

Et par punkter å passe på når du tenker på dine tall:

• Vi ser at i eksempelet for den nye formuesskatten vil for eksempel en gjeld på 850.000 kroner gjøre at ektefellen ikke ville betalt formuesskatt.
• Eksempelet er forenklet i og med at vi bare regner boligen som skattemessig formue. Verdi på bil, hytte, sparepenger mm vil fort øke skattemessig formue, og da vil formuesskatten øke tilsvarende. Den økte formuesverdien på boligen vil da gjøre at boligen skattlegges forholdsmessig hardere.
• De med ekstra høy formue vil få økt formuesskatt på verdiene over 20 millioner kroner.