Av: Rikke Åserud 

- Siden radon er en gass i luften, må du enten hindre den i å komme inn, eller å sørge for at den ikke blir oppkonsentrert inne – eller begge deler samtidig. Akkurat hva som er mest effektivt eller mulig i den enkelte bolig må det gjøres individuelle vurderinger av.

Det sier Huseiernes radonekspert, byggteknisk rådgiver Ingeborg B. Engh. Hun har erfaring med radonmåling både fra et profesjonelt ståsted, og som huseier.

- Jeg måtte selv gjøre tiltak i min bolig for å få ned radonverdiene der. Etter ombygging av sokkeletasjen hadde det oppstått en del sprekker i kjellergulvet, og det viste seg at radonnivået var langt høyere enn da vi overtok boligen noen år tidligere, forteller hun.

Radon suges inn i boliger

Radon er en gass som finnes naturlig i berggrunnen i en del områder. Andre steder finnes gassen i tilkjørte masser under boligen. Gassen kan sige inn i husene våre og lagres i inneluften der. Aller mest skjer dette om vinteren. Radongass er helseskadelig og trolig den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking.

I egen bolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. Skal du måle, bør du gjøre det om vinteren, siden det er da gassen blir opplagret inne i de oppvarmede husene våre. Men når man har målt og funnet for høye verdier – hva gjør man da videre?

Noen av tiltakene som kan få ned radonforekomsten i bygninger er enkle og rimelige. Andre er dessverre mer omfattende og kostbare.

Tett sprekkene

Det kan være lurt å komme i dialog med et profesjonelt firma fra starten av, ikke minst for å få et tydelig bilde av hvordan radon kommer inn og hoper seg opp i akkurat din bolig. Men parallelt kan det være nyttig å starte med de enkleste tiltakene selv.

- Jeg tenker at det vil være smart å begynne med de enkle tingene du selv kan gjøre, og som ikke koster så mye, sier Engh.

Ofte, særlig i eldre hus, siger radonen inn gjennom sprekker og små åpninger i kjelleretasjen. Det kan være sprekker i overgangen mellom gulv og vegg, det kan være utette rørgjennomføringer, eller det kan være sprekker midt på gulvet. Poenget er å få tettet alle disse små åpningene. Radon kommer igjennom alt som luft kan komme igjennom.

- Det finnes mange gode tettemasser på markedet, og jeg kjenner ikke alle, men har erfaring med at allrounderen Tec7 fungerer fint, sier Engh.

Det hjelper også å male umalte kjellergulv med f.eks. epoxymaling, og vegger i leca kan du pusse eller slemme på innsiden for å tette porene og stoppe luftlekkasjer.

Bedre ventilasjon

Dersom du mangler ventilasjon i kjelleren, vil det også kunne hjelpe å få inn lufteventiler. Har du krypkjeller, kan du installere flere ventiler eller en avtrekksvifte som trekker lufta ut av rommet.

- Med bedre lufting kan du få ut den radongassen du ikke klarer å hindre i å komme inn, slik at du hindrer den i å hope seg opp i boligen, sier Engh.

Pass på ikke å lukke ventilene om vinteren når det blir kaldt, da forsvinner poenget. La gjerne spalteventiler i vinduene og veggventiler stå åpne for å sikre god tilførsel av frisk luft og luftsirkulasjon i etasjen.

Større tiltak

Dersom de mindre tiltakene ikke er tilstrekkelige, er det de mer omfattende som gjenstår. Og her må du som huseier ha profesjonell hjelp.

Et firma som jobber med radon vil kunne avdekke hvor og hvordan radongassen kommer inn i boligen din, og ut ifra dette finne en skreddersydd løsning. Kanskje holder det ikke med ventiler – kanskje må du installere balansert ventilasjon. Eller gjøre andre ting du som huseier ikke får fikset på egenhånd.

- I mitt tilfelle var det ikke nok å tette sprekkene i kjelleren. Jeg måtte derfor kontakte et firma som installerte en vifte som trekker luft fra under den støpte sålen i huset og kaster den ut på baksiden av huset. Det fungerer veldig godt. Det tok ikke lang tid å installere, men det ble selvfølgelig mer kostbart enn enkle tettetiltak, sier Engh.

Et slikt radonsug er ofte mest effektivt i kombinasjon med tetting mot grunnen og bedre ventilasjon, så det du eventuelt gjør selv av mindre tiltak er ikke bortkastet, selv om du må til med sterkere lut.

Radon i vannet

I enkelte tilfeller kan radon i boligen komme av vannet, spesielt der hvor man har egen borebrønn. Å drikke dette vannet regnes som ufarlig, men radon som frigis til luften ved dusjing, når du bruker oppvaskmaskinen og lignende, kan utgjøre en helserisiko.

Du bør undersøke radon i drikkevann dersom du måler høye radonnivåer i boligen din og har vann fra egen brønn.

- Vi anbefaler at huseiere tar kontakt med profesjonelle aktører som gjennomfører radonsanering i drikkevann hvis de påviser høye radonverdier i boligen og bruker eget brønnvann, sier Engh.

Mest i eldre boliger

Bor du i en bolig bygd etter 2010, kan du være forholdsvis trygg for radon. Med byggeforskriftene i 2010, Tek 10, kom det nemlig krav om at boliger skal bygges med radonsperre mot grunnen og opplegg for radonbrønn klargjort i tilfelle det blir målt for høye radonnivåer til tross for radonsperren.

Det er uvanlig at det er for høye radonnivåer i nyere boliger bygget med radonsperre, mens eldre boliger er mer utsatt fordi mange av dem er bygget med enkel, uisolert støpt såle ned mot bakken.

- Vi anbefaler likevel å måle radon i nyere boliger for å være sikker på at tiltakene i bygget fungerer slik de er tiltenkt, sier Engh.