Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Strømprisene er skyhøye, og selv om vi stadig hører at prisene er lavere her enn i Europa, så er det mange husholdninger og familier som fryser og ofrer annet for å kunne betale strømregningen.

Det er på tide at vi tør å diskutere klimapolitikkens fordelingseffekter fremover, og at vi tar på alvor at ikke alle stiller med samme forutsetninger i det grønne skiftet.

Hvis ikke er det bare å forberede seg på et opprør som før eller siden vil komme.

Energipolitikken må løftes

Elpolitikken og reguleringen av strømmarkedet er så komplisert at det krever mye å sette seg inn i modeller for effektivitet, avkastning og nettleie. Slik blir det når bransjen i stor grad har fått regulere seg selv med et hovedmål for øyet – strømnettets beste.

Men nå er vi en del av et større marked og vi skal sammen løse store utfordringer – med strømkundenes hjelp. Energimarkedet blir ekstremt viktig fremover, og bør derfor være under god og helhetlig styring og planlegging. Politikken må henge sammen på flere områder.

Når fremtiden er elektrisk og klimamålene skal nås, så må vi altså ha flere tanker i hodet samtidig. Vi skal bruke strømmen smartere, men vi skal også spare. For alle landets strømkunder er det mange forskjellige signaler å ta inn.

Mange er usikre på hvordan strømhverdagen blir fremover og hva vil det koste.

Strømpris utenfor vår kontroll

For det er lenge siden kun temperatur og lite nedbør var forklaringen på dyre strømpriser her hjemme. I sommer har vi sett de høyeste sesongprisene på veldig lenge.

Man leser om utslippskutt, utenlandskabler og ACER. Men mange forstår ikke hvordan strømprisen blir til.

Er det ikke mangel på regn, så er det mangel på vind. Kanskje går kjernekraftverk for halv maskin i Sverige, og de europeiske prisene på kull og gass har nå steget kraftig. Strøm sendes ut gjennom utenlandskabler, og prisene vil i større grad enn før bli påvirket av flere slike forhold.

I tillegg påvirker høye CO2-priser strømregningen vår selv om vi her hjemme har ren norsk vannkraft. Energisystemene i landene rundt oss bindes stadig tettere sammen, og omsettes på kraftbørsen NordPool.

Enova svikter forbrukerne

Men samtidig som vi vet at energisparing i bygg og strømkundenes innsats er helt vesentlig for å nå de satte målene, er fokus på boligeiere i det grønne skiftet nesten fraværende.

Mens norske boligeiere sliter med å få støtte til energieffektivisering av egen bolig hos Enova, blir midlene revet vekk i våre naboland.

Enova brukte i fjor 366 dager på å dele ut skarve 150 av 250 millioner kroner i Enovatilskudd til husholdningene. I Danmark brukte de 13 timer på å dele ut 250 millioner.

Her hjemme sover vi altså fremdeles i timen, og bruker mer tid på å fjerne og kutte i støtteordninger enn å gi forbrukerne sårt tiltrengt støtte og veiledning i et stadig mer komplisert energilandskap.

Hvis vi skal nå viktige klimamål og få flest mulig til å investere i ENØK-tiltak, må vi få opp farta og slutte å kutte i støtteordningene.

Energifattigdom

Strømprisene har vært høye de siste månedene. Vi er vant til svingninger i prisene, men flere ting gjør at man bør ta det ekstra på alvor nå.

Tidligere denne uken traff jeg alenemamma Ragnhild. Hun sliter med de høye strømregningene, noe som innebærer at hun må ha det kaldt hjemme og kutte ned på andre ting. Og hennes historie er ikke unik.

Mer enn 7 prosent av befolkningen i EU har ikke råd til å ha det varmt nok hjemme. Det er naivt å tro at ikke mange sliter i Norge også.

EU frykter allerede at de gule vestene skal hindre det grønne skiftet, og kommisjonen har foreslått et fond på 140 milliarder euro. Et spleiselag med medlemslandene. Dette fondet skal nettopp sikre en sosialt rettferdig overgang for vanlige folk.

For mange tåler ikke en voldsom økning i nettleie og strømpris. De har ikke råd til elbil eller smart utstyr som styrer effekttuttaket. Energifattigdommen eksisterer også her hjemme.

Misnøyen øker

For husholdningene treffes nå av mye samtidig. Høye strømpriser og ny nettleie som fra neste år vil kunne gi sårbare husholdninger høyere strømregning.

Samtidig øker frustrasjonen der ute rundt at vi sender «arvesølvet vårt» ut av landet og at norske strømkunder må betale dyrt for importert strøm.

Se bare på prismatch-grupper for strøm på sosiale medier, kommentarfeltene er fulle av kritikk av klimapolitikken og EU-samarbeid. Mange skjønner seg ikke på denne globaliseringen, og er lei av at «eliten» forteller dem hva de skal og må gjøre.

Det er lett å avfeie disse som nettroll, men det kan være lurt å tenke på hvilke politiske tiltak som kan dempe misnøyen. Hvordan inkluderer vi alle, og hvordan sikrer vi en mest mulig rettferdig overgang for alle i det grønne skiftet?

For det er et faktum at statskassa fylles opp når strømprisen og - forbruket er høyt, siden vi betaler 25 % moms og 17 øre elavgift pr. kWh.

Bra for AS Norge, men det rammer hardt og brutalt de som har minst fra før.

Vi trenger handling nå

I EU er disse problemstillingene høyt på agendaen, og det er på tide at vi tør å snakke høyt om dette her også.

Vi slipper garantert ikke unna en diskusjon om klimapolitikkens fordelingseffekter her hjemme heller, og forbrukerperspektivet må tas mer på alvor.

Når husholdningenes strømregninger øker må vi ha en ærlig dialog om hva som kreves av kundene, hva de kan forvente – og ikke minst hva det vil koste. I tillegg må man se på hva man kan gjøre for å skjerme og hjelpe sårbare husholdninger.

Dagens politikk og regelverk svekker dessverre også forbrukernes motivasjon til å gjøre smarte energivalg hjemme.

Det å føle seg oversett kan ytterligere svekke den generelle viljen i befolkningen til å være med på den nødvendige energi- og klimadugnaden.

I diskusjonen rundt byrdefordelingen er det derfor viktig at også vanlige folk kommer til orde, ikke bare ekspertene som vet alles beste.