Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne
De planlagte endringene i nettleien vil svekke motivasjonen for å bruke mindre strøm, sikrer ikke bedre nettutnyttelse og er samtidig i konflikt med norske klimamålsettinger.
Vi har sagt det i de tidligere høringsrundene, og sier det igjen: «Gi oss nettariffer vi kan forstå! Vi trenger informasjon om hvordan vi kan være smarte strømkunder, ikke uforståelige prismodeller.»
Med andre ord så må innføring av effekttariffer utsettes til vi har en kunnskapsbasert tariffmodell som gir enkle og forståelige prissignaler til strømkundene.
Vi trenger en felles innsats!
I løpet av de to neste årene vil vi gjennom Elhub få et fantastisk informasjonsunderlag som kan lede frem til et mer opplyst og velbegrunnet forslag til ny nettleie.
Dersom NVE/RME inviterer forbrukerinteresser og andre interesseorganisasjoner til en felles innsats for utforming av en ny fremtidsrettet nettleie for husholdninger og små næringskunder som i dag ikke har effektbasert nettleie, er vi overbevist om at forslaget kan komme på plass innen utgangen av 2024.
Et omforent forslag gir altså rom fort en kortere overgangsordning enn det RME legger opp til med omlegging fra 2022 til 2027.
Nettopp derfor har vi kontaktet Olje- og energiminister Tina Bru, i håp om at regjeringen skroter hele forslaget fra RME.
Motiverer ikke til energisparing
Målet med forslaget til nye nettariffer er blant annet å bidra til at nettet utnyttes mer effektivt. Men dette vil i liten grad skje. Dersom nettutnyttelsen skal økes, må kundene motiveres til å redusere effektbruk og flytte strømforbruk fra perioder med anstrengt nettkapasitet til perioder med ledig nettkapasitet.
Men kravet om lavt energiledd gjør det ikke mulig å utforme nettariffer som premierer dem som bruker strøm i perioder med mye ledig nettkapasitet, for eksempel gjennom å lade elbiler om natten. En slik løsning er nå under utprøving hos flere nettselskap i Norge, men vil ikke være tillatt med RMEs forslag. Modellen forutsetter nemlig et høyere energiledd enn marginaltap på nettleien.
Det er viktig å huske at et lavt energiledd i seg selv ikke gir noe bidrag til økt utnyttelse av nettet. Lavt energiledd vil derimot føre til at de som har investert i enøk-tiltak og lokal energiproduksjon får en økt nettleie. Forbrukere med små boliger og lavt forbruk kan også oppleve at nettleien stiger, mens de med store boliger og høyt forbruk kan oppleve lavere nettleie.
Smart nettleie, men smart for hvem?
Forbrukere som har investert i varmepumper og lokal energiproduksjon som solceller, vil få mindre igjen for at de sparer strøm. Det tar også mye lengre tid før disse langsiktige investeringene blir lønnsomme.
Forslaget fremstår derfor urettferdig og usosialt. Det motiverer ikke til strømsparing og bryter med mål i Granavolden-erklæringen om 10 TWh energieffektivisering i bygg, samt mål om å styrke husholdningenes muligheter for egenproduksjon av strøm.
Full valgfrihet på modell vil skape fullt kaos
RME foreslår at nettselskapene skal ta betalt for nettleie etter én av tre valgfrie modeller for nye nettariffer, målt effekt (døgnmaks), sikringsstørrelse eller abonnert effekt.
Men ingen av disse tre alternativene motiverer til å flytte forbruket. Høyt forbruk vil straffes like mye uansett om det skjer i «rushtiden» eller når det er god kapasitet. På den måten vil ikke dette forslaget bidra til at målet med omleggingen nås, nemlig at det eksisterende strømnettet vårt utnyttes mer effektivt.
Samtidig er mange av modellene vanskelig å forstå, og krever avansert styring som i liten grad finnes på markedet. Det krever også investeringsvilje og -mulighet hos forbrukeren.
Tilbake til start
Høringsnotatet mangler dokumentasjon av utfordringene i nettet utover vage formuleringer. Det gis ingen informasjon om i hvilke geografiske områder effektutfordringene antas å være store, hva den faktiske nettkapasiteten er og hvor nært vi er absolutt topplast.
Høringsnotatet sier heller ikke noe om hva basisframskrivninger for nettinvesteringer er, og hvor mye forslaget til ny nettleie vil kunne reduseres den med.
RME evner heller ikke å forklare hvordan ny nettleie vil bidra til rasjonell kundeadferd og redusert belastning av nettet.
Alt dette bør være en selvfølge før vi går så drastisk til verks at vi endrer hele nettleiestrukturen for husholdningskundene.
Nettopp derfor er det viktig at man dropper forslaget om effekttariffer, og tør å tenke helt nytt!
Brevet til olje- og energiminister Tina Bru med innvendingene til RMEs forslag kan du lese her.
De 16 organisasjonene som står bak brevet er Huseierne, Norske Boligbyggelags landsforbund, OBOS, Forbrukerrådet, Naturvernforbundet, Zero, Bellona, WWF, Norsk elbilforening, Norges Automobil-forbund, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening, Byggevareindustrien, Elektroforeningen, Solenergiklyngen og Norsk Solenergiforening.
