Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Per 1. desember har Enova kun utbetalt 139 millioner kroner til norske husholdninger i 2020. Enova klarer altså ikke å dele ut det årlige minimumsbeløpet på 250 millioner som er satt av til energitiltak i boliger.

Det er vanskelig å skjønne hvordan det er mulig å brenne inne med over 100 millioner kroner i en tid hvor vi vet at det er helt avgjørende at vi får med oss forbrukerne i det grønne skiftet. Likevel fastholder Enova kutt i tiltak og støttebeløp fra 1. juli 2021, når de heller burde være mottakelig for bedre løsninger og betimelig kritikk.

For når pengene husholdningene betaler inn ikke blir delt ut igjen, er det på høy tid at man ser på om terskelen for å oppnå støtte er for høy, eller om ordningen rett og slett ikke er optimalt tilpasset slik den er i dag.

Forbrukerne må få mer igjen av Enova

Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på nettariffen på ett øre kilowattimen. Vi bidrar også indirekte gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Enova er forpliktet til å stille til disposisjon minst 250 millioner til enøk-tiltak i husholdningene, og det er en stor utfordring at Enova ikke bruker opp potten.

Noe av grunnen er at mange forbrukere ikke er klar over hvilke støtteordninger som finnes, men den største årsaken er nok at Enova ikke støtter mange av de mest populære energitiltakene i norske hjem. Uansett så må noe gjøres.

Fremfor å kutte burde beløpet dobles for alle energitiltak som Enova støtter, og de bør fortsette å støtte populære tiltak som folk flest har kunnskap og råd til å gjennomføre. Ordningen må også omfatte trinnvise bygningstekniske tiltak slik at det er mulig for flere å dra nytte av ordningen enn i dag.

Støtten treffer ikke

Vi bidrar alle til den samme potten, men statens tilskudd til energisparetiltak kommer et stadig mindre segment av nordmenn til gode. Det er urovekkende i en tid med storstilt elektrifisering, hvor vi vet at energisparing i boligmassen er helt sentralt for å nå Norges klimamål.

Enova har også tre ganger i år måttet utsette varslede kutt i støtte til solceller, solfanger og balansert ventilasjon, samt avvikling av støtte til avtrekks- og luft-til-vann-varmepumpe. Det er greit å kunne skylde på korona, men det er lett å tenke seg en helt annen grunn til at pengene blir stående på bok.

I dag er det dessverre slik at få har en reell sjanse til å få støtte når de investerer i energitiltak hjemme. Man undervurderer nemlig hvor viktig det er at man får støtte til lavterskeltiltak i hjemmet som folk flest faktisk gjennomfører, ikke bare de største og dyreste tiltakene som få har mulighet og råd til å sette i gang med.

For de fleste hadde det kommet godt med hvis man fikk noen tusenlapper i støtte for å etterisolere, installere varmepumpe eller skifte vinduer. En helhetlig oppgradering av bygningskroppen er det ytterst få av oss som setter i gang med, og det koster så mye at støtten uansett ikke monner.

Klar feilprioritering

Enova mener de følger sitt mandat, altså at de slutter å støtte teknologiene når de begynner å få fotfeste. Det er forklaringen på at de ikke støtter populære energitiltak som folk faktisk gjennomfører.

Dette er en klar feilprioritering fra statens side som neppe stimulerer flere boligeiere til å gjennomføre ulike energieffektiviserings- og klimatiltak.

Enovas viktige rolle krever legitimitet, også i befolkningen. Legitimiteten svekkes når støtteordningene etter hvert blir innrettet slik at stadig færre boligeiere har mulighet til å benytte seg av dem.

Hvis Enovas ordninger fremover kun er relevante for et smalt segment av kapitalsterke bedrifter, vil det gå ut over Enovas omdømme og statens evne til å skape oppslutning om denne typen ordninger.

Ny avtale er skuffende lesning

Det må bli lettere å ta klimavennlige valg som også er bra for lommeboka.

Det er derfor skuffende at den nye fireårsavtalen mellom Enova og KLD for 2021–2024 svikter fullstendig når det kommer til nye virkemidler for energieffektivisering og egenproduksjon i bygg.

Den nye avtalen er mer uforpliktende overfor husholdningene enn noen gang.

Det hjelper lite å øke minimumsbeløpet til 300 millioner når man går bort fra forpliktelsen om en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdningene, og erstatter den med en uforpliktende formulering om støtte til tiltak hos husholdninger og forbrukere for å bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Politikerne må legge klarere føringer enn i dag, hvis ikke blir forbrukerne bortprioritert av Enova. De 100 millionene av minimumsbeløpet som de ikke klarer å dele ut er et bevis på det.

Enovas bidrag til vanlige folks innsats i klimadugnaden bør bli betydelig større enn i dag hvis dagens ordning med innbetaling til fondet skal forsvares.