Av: Linda Ørstavik Öberg, Energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Jeg snakker ofte med fortvilte boligeiere som føler seg lurt. Men sjelden er de så rådville som de jeg snakker med som har vært i kontakt med Enova angående støtte til energitiltak i eget hjem.
Energitiltak koster. Det å totalrenovere en bolig koster mye penger. Det krever også mye tid, energi og frustrasjon. Problemer skal løses, mange valg skal tas og for forbrukere flest er det krevende å få til mens man kanskje også sjonglerer barn, jobb og dagligliv. Mange blir usikre underveis, og søker naturlig nok hjelp og støtte.
Her kunne Enova spilt en viktig rolle som motivator og hjelpende hånd, vi har jo tross alt en del klimamål som vi sammen skal nå. Når boligeiere istedenfor melder om rigide regler, ingen hjelp og arrogant saksbehandling, er det viktig at det slås alarm.
Enova forvalter tross alt fellesskapets penger, forbrukernes penger, gjennom Enovatilskuddet. De 400 millionene som vi hvert år betaler inn skal komme tilbake som støtte til gode energitiltak i folks hjem. Nå råtner pengene på bok, mens boligeiere som skulle hatt støtte ikke får det de har krav på.
Snytt for 125.000 kroner i Enovastøtte
Dyrere med Enova enn uten
Tilbake sitter boligeiere som Espen og Kristin på Sokna, med en totalregning på tre millioner kroner. Samboerparet prioriterte i god tro ekstra isolasjon, monterte trelagsvinduer, balansert ventilasjon og andre energisparende løsninger. Til sammen kostet prosjektet dem rundt 3 millioner kroner.
Huset gikk fra energiklasse G til B, akkurat slik vi, Enova og politikerne ønsker. Energisparing i eksisterende bygningsmasse er helt avgjørende hvis vi skal nå satte klimamål og ambisjoner.
Men det koster en del ekstra å gjøre oppgraderingen etter Enovas krav, og mange gjør disse ekstrainvesteringene nettopp for å utløse støtte. Espen og Kristin sier at de aldri ville gjort det samme igjen hvis de hadde visst det de vet nå. At de aldri hadde brukt så mye ekstra på energitiltak uten å tro at vi fikk noe igjen fra Enova i andre enden.
De ble forespeilet 125.000 kroner i tilskudd fra Enova. Men siden faktura på materialer var stilet til byggmesteren og ikke til samboerparet, fikk de altså avslag. Selv om de kunne bevise at alle fakturaer var betalt av dem.
Ikke de eneste
Sett i lys av at Enova ikke greide å dele ut potten i fjor, og brant inne med nesten 100 millioner kroner av minimumsbeløpet som var satt av til husholdningene, blir saker som dette enda mer meningsløse. Og de er ikke alene.
I januar snakket jeg med en pensjonist som i sluttfasen av prosjektet med å sette sin 60-tallsbolig i TEK10-stand, falt på isen og havnet på sykehus. Han rakk dermed ikke å få sendt inn all dokumentasjon i tid, slik at totaltiden på prosjektet ble 21 måneder og ikke 20. Det var nok til at han ble sittende igjen med svarteper.
Jeg husker også den fortvilte tømreren som gjorde en del av arbeidet selv på de områdene han var kvalifisert, og engasjerte hjelp på timer og ikke kontrakt når det var nødvendig. Det var selvsagt heller ikke greit for Enova.
Mange som kontakter meg er også skuffet over at de har brukt penger på en anbefalt energirådgiver gjennom Enovas nettsider, gjerne 10-15.000 kroner, og opplever at de får lite igjen når regnskapet gjøres opp. Den ene boligeieren jeg snakket med sa det så fint:
«Når ikke engang Enovas egne anbefalte rådgivere klarer å legge en plan som er «riktig» og sikrer meg som boligeier støtte – hvordan skal man da klare å få noe støtte på egenhånd?»
For å ikke snakke om at alle de som velger å etterisolere, sette tettelister, skifte vinduer, skaffe seg rentbrennende vedovn, installere luft-til-luft- varmepumpe og investere i smarte varmestyringssystemer for å senke forbruket. Disse får altså ingen støtte, rett og slett fordi det ikke er mulig å få støtte til slike viktige «lavterskeltiltak»
Pengene blir revet bort i Danmark
Det er altså ikke snakk om at boligeierne subsidieres som Enova så fint uttaler med jevne mellomrom. 400 millioner betaler vi inn, minimum 250 skal vi få tilbake. I fjor klarte Enova likevel bare å utbetale rundt 150 millioner, og begynnelsen på året vitner om at de ligger like bakpå i år.
Hvorfor Enova brenner inne med så mye midler finnes det mange hypoteser til. Er ikke forbrukerne interessert? Treffer ordningene for dårlig? Er det for vanskelig å få støtte? Er folk for dårlig til å søke?
Det som er sikkert er at det motsatte er tilfelle i Danmark. I 2020 ble den danske bygningspuljen tømt for midler på fire dager, og første søknadsrunde til bygningspuljen for 2021 ble stengt etter bare 13 timer. I løpet av disse 13 timene var det søkt om tilskudd for mer enn 250 millioner danske kroner, altså like mange millioner som Enova er forpliktet til å tilbakeføre til forbrukerne som gjør tiltak.
Dersom man som dansk boligeier ikke var heldig nok til å få tilskudd tildelingsrunden, kan man likevel alltid få skattefradrag for gode tiltak. Heller ikke denne muligheten eksisterer for norske huseiere.
Må tenke nytt her hjemme
Det danske eksempelet vitner ikke bare om en stor etterspørsel hos boligeiere, men også om en velfungerende dansk tilskuddsmodell. En av grunnene til at Enova ikke klarer å dele ut pengene er at terskelen for å få støtte er for høy. I motsetning til Enova gir den danske bygningspuljen tilskudd til lavterskeltiltak som etterisolering, varmepumpe og utskifting av vinduer.
Når pengene blir revet vekk i Danmark samtidig som Enova ikke klarer å dele ut pengene her hjemme, må vi tørre å rette et kritisk blikk på den norske ordningen. Boligeierne i Norge og Danmark er nok ikke så ulike, så forklaringen ligger neppe der.
Forskjellen ligger i muligheten til å få støtte til de tiltakene man faktisk gjør i egen bolig, og ikke minst hvor godt man tilrettelegger for at det skal være enkelt å søke, gjennomføre og motta støtte.
En ting er sikkert, vi kan ikke fortsette å se på at Enova «ikke klarer» å dele ut millioner av kroner.