Norske husholdninger kan alene spare 4 terrawattimer årlig med varierende energioppgradering ifølge NVE. Det tilsvarer 4 milliarder kilowattimer.

Norge har lovet at vi skal spare 10 terrawattimer årlig innen 2030 i henhold til Parisavtalen.

Selv om vi vet at en energioppgradering av boligen vil føre til mindre strømforbruk, vet vi også at med økte lånerenter, økte bokostnader, dyrt drivstoff, dyr strøm og økte matvarepriser, har veldig mange nok med å betale løpende utgifter.

Vi visste at enkelte kommuner støtter energioppgraderende tiltak i husholdningene, men vi hadde ikke oversikt over hvilke kommuner, hvor mange kommuner dette gjaldt, eller hvilke tiltak de støtter.

ENOVA støtter ikke de mest effektive tiltakene

Ofte kan små tiltak som nye eller oppgraderte vinduer, rentbrennende ovn, installasjon av luft-til-luftvarmepumpe eller å tette igjen trekken ha effekt, og gjøre boligen mer energieffektiv.

Disse tiltakene støttes ikke av ENOVA, som likevel får 1 øre fra regningen for hver kilowattime strøm boligeiere betaler for.

ENOVA støtter kun det de definerer som nye og innovative tiltak. Svakheten ved denne støtteordningen er at den ikke støtter de enkleste og mest effektive tiltakene for folk flest.

ENOVA støtter følgende tiltak til private husholdninger:

• Energirådgivning (inntil 5 000 kr)
• Smart strømstyring (inntil 10 000 kr)
• Smart varmtvannsbereder (inntil 5 000 kr)
• Akkumulatortank (inntil 5 000 kr)
• Solcelleanlegg (inntil 47 500 kr)
• Solfangere (inntil 10 000 kr)
• Væske-til-vannvarmepumpe (inntil 10 000 kr)
• Vannbåren varme (inntil 10 000 kr)
• Bio-ovn med vannkappe (inntil 10 000 kr)
• Biokjel (inntil 10 000 kr)
• Varmegjenvinning av gråvann (inntil 2 500 kr)
• Oppgradering av bygningskroppen (inntil 150 000 kr)
• Balansert ventilasjon (inntil 10 000 kr)

Kombinerer du flere tiltak, øker støttebeløpet. Maksimal støtte er 25 prosent av totalkostnadene inntil 150 000 kroner. I dette tilfellet vil det bety en minimumsinvestering i millionklassen for boligeieren.

Det er i denne konteksten at Huseierne har ønsket å kartlegge boligeieres muligheter for drahjelp i kommunene.

Lite å hente

Av 356 kommuner svarer kun 17 kommuner at de tilbyr energitiltak utover energirådgivning til husholdningene sine.

De fleste kommunene som tilbyr energirådgivning, gjør det via Møre og Romsdal eller Viken fylkeskommuner med til sammen 78 kommuner.

I tillegg har Agder fylkeskommune med sine 25 kommuner, startet opp med gratis energirådgivning nå i januar.

De tre fylkeskommunene finansierer tilbudet til gratis digital energirådgivning til innbyggerne i sine kommuner.

I tillegg gir fylkeskommunene et begrenset tilbud om digitalt møte med energirådgiver til hver kommune.

Dette tilbudet er kostnadsfritt for kommunene.

I etterkant av undersøkelsen har vi sett at av de til sammen 78 kommunene i Møre og Romsdal og Viken fylkeskommuner er det kun 17 kommuner som har ansett gratis energirådgivning via fylkeskommunen som et energitiltak.

Derfor kan antallet kommuner som tilbyr/eller kan tilby energirådgivning potensielt være 83 kommuner.

Våre spørsmål til kommunene

• Tilbyr kommunen støtte til energitiltak til kommunens innbyggere (utover støtte til tiltak fra ENOVA)?
• Hvis kommunen tilbyr støtte til energitiltak, hvilke tiltak gjelder det, og hva går de ut på?
• Hvis kommunen ikke tilbyr støtte til energitiltak, er dette noe kommunen planlegger fremover?
• Hvis kommunen planlegger fremtidige støttetiltak, hvilke er disse?

Dette er svarene vi fikk

Av 356 kommuner har 276 kommuner svart at de ikke tilbyr noen form for støtte til energitiltak.

37 kommuner svarer at de har tiltak, men av disse 37 kommunene tilbyr kun 17 kommuner støtte utover energirådgivning.

Tiltakene som støttes utover energirådgivning: 

• 10 kommuner tilbyr støtte til rentbrennende ovn
• 9 kommuner tilbyr støtte til varmepumpe * kan være flere typer
• 9 kommuner tilbyr støtte til etterisolering
• 7 kommuner tilbyr støtte til vinduer (dører)
• 5 kommuner tilbyr støtte til solceller
• I tillegg finner vi enkelttilfeller av rentefritt lån til oppgradering, konsultasjon av arkitekt for tilrettelegging av utleieenhet, varmeanlegg, luft- til vann og bergvarmepumpe, termografering og trykktesting.
• 15 kommuner tilbyr kun energirådgivning (via fylkeskommunen).
• Av de 276 kommunene som ikke har tiltak, forteller 23 kommuner at de vurderer støtte til oppgraderende tiltak.
• 19 kommuner oppgir at de ikke har økonomi til å tilby støtte til tiltak.

43 kommuner har ikke svart på undersøkelsen, av dem presiserer 2 kommuner at de ikke ønsker å svare på undersøkelsen.

Ingen overraskelse

19 kommuner svarer direkte at de ikke har økonomi til å støtte energioppgradering. Det gjelder sannsynligvis flere kommuner enn disse 19.

Gjennom Huseiernes bokostnadsindeks ser vi en stor økning i kommunale avgifter, og Huseierne vet at det er veldig store utfordringer knyttet til kommunale vann- og avløpssystem som må moderniseres.

Undersøkelsen viser videre at de 17 kommunene som gir støtte til sine innbyggere utover energirådgivning er velstående kommuner.

De fleste av disse kommunene har inntekter fra kraftproduksjon, godt utviklet industri eller veletablert jordbruk.

Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim er kommuner som har satt seg mer ambisiøse klimamål enn Norges nasjonale mål, men kun Oslo og Bergen tilbyr støtte til energioppgraderende tiltak til innbyggerne.   

Det er heller ingen overraskelse at kommuner med dårlig økonomi ikke kan bistå innbyggerne med insentiver og hjelp til å oppnå energioppgraderingsmålene.

Unni Larsen, daglig leder i Smart City Bærum, som er en av kommunene med rause støtteordninger, blir sitert i siste nummer av Hus&Bolig hvor hovedartikkelen "Jakten på kilowatten" delvis også handler om denne undersøkelsen:

- Jeg vil anbefale andre kommuner som ønsker å gå i gang med noe lignende, å gå i dialog med sitt næringsliv, spesielt på energirådgivning og leverandører av vinduer, dører og så videre, anbefalte hun i intervjuet.

Kan vi få på plass en dugnad?

Huseierne mener vi trenger en dugnad og drahjelp for å utnytte potensialet for energisparing, og har derfor blant annet foreslått å innføre momsfritak på vinduer, dører og isolasjonsmateriale i en periode fremover.

- Et momsfritak vil oppmuntre den enkelte boligeier til å satse på energieffektivisering av boligen, samtidig som det er håndterbart for statskassen, sier generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer.

Han viser til avgiftsfritak for el-bil som har vært en kjempesuksess, og mener tiden er inne for å gjøre det samme med energieffektivisering.

Selv om gode insentiver til energioppgradering potensielt kan bety at boligeiere kan stå for innsparing av over en tredel av målet på 10 terrawattimer årlig, er ikke forslaget vurdert av myndighetene.

Alt du lurer på om strøm og strømpriser

Her får du svar på dine spørsmål om strømpriser, strømforbruk og nettleie.