Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard
Vi er alle forskjellige, men vi er mange som liker at det er grønt og frodig i hagen, på terrassen eller balkongen, og en klatreplante kan fylle mange roller.
Mange funksjoner
En klatreplante kan kle inn den stygge kompostbingen, søppelkassene, en litt sliten uthusvegg, eller et gjerde, den kan gi ly for vind eller innsyn, og til og med forskjønne den håpløse skråningen.
Det eneste du må være oppmerksom på er hvilken vekstsone du bor i, jordsmonn, og om planten skal stå i full sol, halvskygge eller skygge.
Riktig plante til riktig sted
Alle planter du får kjøpt på hagesentre og gartnerier skal ha en indikasjon på vekstsoner og solforhold planten trives i.
Derfor må du også ha planlagt hvor du skal plante, og observert på forhånd hvilke lysforhold du har på plantestedet.
Når du først går til den investeringen å kjøpe en plante, vil du jo helst at den skal vokse og trives. Derfor er det også viktig at du gjør litt forarbeide.
Hvordan er jordsmonnet der du skal plante? Passer det til din plante? Spør forhandleren om råd. Som oftest kan du forbedre jorden selv dersom den ikke passer.
Unngå husveggen
Ønsker du klatreplanter opp langs husveggen, bør du tenke deg godt om. Klatreplanter kan nemlig skade veggen din ved å vokse oppunder panelet eller grave seg inn i det og føre til fuktbelastning.
Men er det en klatreplante på husveggen du ønsker, bør du la planten klatre i et rekkverk, eller espalier, som det også kalles.
Da får husveggen luft i bakkant, og du kan legge ned rekkverket med planten når husveggen skal vaskes eller males.
Les også: Sjekk planter og ugress inntil husets kledning
Roser
Klatreroser eller slyngroser er flotte klatreplanter, som bokstavelig talt kan vokse deg over hodet. For å få kontroll på hvordan den vokser, bør du styre skuddene i den retningen du ønsker ved hjelp av oppbinding. Roser liker mye sol
Eføy
Eføy er en av klatreplantene som klatrer ved hjelp av hefteskiver. Derfor bør du la den klatre på et espalier eller rekkverk hvis du vil ha den mot husveggen, men også hvis den skal fungere som levegg på terrassen eller mellom stolpene i pergolaen.
Eføy trives godt i norske omgivelser, og kan vokse vilt enkelte steder fra sør til ganske langt mot nord. Eføyen kan bli 20 meter høy og flere hundre år gammel.
Klematis
Klematis er egentlig en skogplante! Den trives i jord fylt med organiske materiale. Klematisen slynger seg oppover ved hjelp av bladstilkene.
I naturlig tilstand vil den krype langs bakken til den finner et tre eller en busk den kan vokse på. Setter du den mot et espalier eller stolpen på en pergola klatrer den som regel selv.
Klematis vil ha både sol og skygge. Røttene trives best kjølig og skyggefyllt. La derfor ikke jorden rundt røttene være bar. Rankene og blomstene derimot, vil alltid søke opp mot lyset.
Humle
Humlen er hardfør, grønn, frodig og veldig voksevillig. Den kan vokse nesten 20 cm på et døgn, og er derfor perfekt hvis det haster med å lage en «vegg».
Den trives best i halvskygge i fuktig og humusrik jord, og blir raskt seks til syv meter høy. Humlen visner helt ned om høsten, og starter opp igjen fra bunnen om våren.
Hunnplantene får fine lyse kongler på sensommeren.
Kaprifol
Kaprifolen passer godt inn i norske hager. Kaprifolen er hardfør og vil gjerne ha en kombinasjon av sol og skygge.
Planten er derimot ganske egenrådig, så den passer kanskje best mot en mur eller et gjerde.
Villvin
Det finnes ulike arter og sorter villvin. Noen klatrer ved hjelp av sugekopper, andre ved hjelp av slyngtråder.
Pass derfor på at du har et espalier den kan klatre på dersom du velger å ha villvin mot husveggen.
Klatrehortensia
Planten kan bli syv meter høy. Etter hvert som den vokser trenger den litt støtte. Hjelp den derfor med et espalier og oppbinding.
Klatrehortensia utvikler raskt et dypt rotnettverk, og trenger derfor ikke mye vann. Om høsten får den fine høstfarger.