Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard Foto: Pixabay
Urten, som på latin heter Allium Ursinum, er blitt en veldig ettertraktet plante, og den blir regelrett jaktet på i enkelte områder.
Ramsløken erstatter gjerne både hvitløk og purre i maten, og har en mildere smak enn hvitløken som ikke alle liker.
Du kan bruke den til å lage pesto, olje, salt og smør eller smaksette ei hjemmelaget suppe. Ramsløken er egentlig anvendelig til det meste, og gjerne fersk for eksempel i salater da den mister mye smak ved varmebehandling.
Kan forveksles med liljekonvall
Men går du på jakt etter ramsløken i skogen må du være oppmerksom på at den før blomstring kan forveksles med liljekonvallen som er giftig!
Derimot er det noen kjennetegn du lett kan forholde deg til. Ramsløken har bare ett blad per stilk, der liljekonvallen har to eller flere blad per stilk.
Ramsløkens blader er tynnere og mykere enn liljekonvallens, og når du gnir bladene til ramsløken mellom fingrene, så kjenner du den tydelige løklukten.
Ramsløkens blomster er stjerneformede der liljekonvallen har små klokker, og den blir fra 10 til ca. 40 cm høy.
Ramsløken kan du finne i kystområdene fra Oslofjorden rundt kysten og til områdene rundt Trondheimsfjorden, i fuktige løv- eller barskoger, og gjerne i områder hvor det renner bekker.
Bord du nord for Trondheim, så har også ramsløken en like god slektning som kalles seiersløk, eller Allium Victoralis på latin. Artsdatabankens kart viser at seiersløken trives best i Nordland og i Lofoten, med noen spredte forekomster lenger nord.
Sesongen for ramsløk varer fra mars til juni. Før blomstring spiser du bladene, når den blomstrer spiser du blomstene og når blomstene visner kan du spise eller sylte frøene.
Går du inn på artsdatabankens sider og søker etter ramsløk, kan du zoome deg inn til nabolaget ditt om du vil.
Ta ansvar
Det er forbudt å høste ramsløk eller andre planter i naturreservater, så husk derfor at du først sjekker ut området du beveger deg i.
På Ekeberg i Oslo raserte folk nylig en normalt livskraftig bestand, som nå risikerer å ikke komme opp igjen. Det er miljøkriminalitet!
Ramsløken vokser ofte i store tepper, men når du sanker, husk at du ikke blir for grådig, og plukk ikke de minste bladene. Har du først funnet ramsløk, så vil du helst at den kommer igjen hvert år.
Prøv å dyrke selv
Har du en hage med noen skyggefulle steder, kan du forsøke å dyrke frem din egen ramsløk, enten fra frø eller fra løk. Trives den, vil den spre seg av seg selv.
Frøene eller løkene kan du finne til salgs på nettet, eller kanskje i ditt lokale hagesenter.
Frøene sås helst om høsten da de trenger en kuldeperiode. Eventuelt kan frøene «lures» ved at man sår dem i jord og lar potten med frøene få noen uker i fryseren. Da kan de spire og settes ut i sommer.
Det enkleste og raskeste vil være å plante løk, men husk at ramsløken naturlig foretrekker en fuktig og skyggefull skog, så det er enkelte ting å passe på.
Plassering og stell
Finn et sted i skygge eller halvskygge, og plant i bed. Ramsløken vil ikke trives i potter eller pallekarmer da det blir for varmt.
Jorden bør være løs, humusrik, kalkholdig og veldrenert, lik den jorden den naturlig vokser i. Den bør ha en høy PH-verdi.
Bland gjerne inn litt sand, grus og vedaske om du har det, og sett løkene såpass dypt at de kan dekkes med fem til ti cm jord.
Husk for all del å vanne godt ved planting, og å holde jorden jevnt fuktig.
Hvis ramsløken trives i hagen, vil den spre seg ved at løkene deler seg, og at frøene faller til jorden etter blomstring.