Ja, det er heldigvis bare et forslag, og ikke noe som er vedtatt. Vi i Huseierne har sagt hva vi mener om forslaget. Høringssvaret kan du lese her. Det tar utgangspunkt i Huseiernes boligpolitiske program.

Vi i Huseierne reagerer på at Inntektssystemutvalget foreslår å øke den økonomiske belastningen på norske husholdningers allerede hardt pressende privatøkonomi.

Vi mener kostnadsnivået for mange norske boligeiere kan bli for høyt hvis maksimal skattesats for kommunal eiendomsskatt øker til 7 promille og uten en nasjonal reduksjonsfaktor.

Huseierne mener at en slik endring som Inntektssystemutvalget foreslår vil være et brudd med Hurdalserklæringen hvor regjeringen skriver: «Videreføre maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten på dagens nivå.»

 

Dette mener vi i Huseierne om forslaget:

Bostnadene øker - vi trenger ikke mer

• Bokostnadene for vanlige husholdninger har steget drastisk. Husholdningenes økonomi er under sterk press på grunn av økte renter, økte energipriser, økte kommunale avgifter og dyrere vedlikehold.
• Prisene ellers i samfunnet har også steget kraftig. Midt opp i alt dette foreslår Inntektssystemutvalget å gjøre det enda dyrere å eie eget hjem med et forslag om å øke eiendomsskatten på bolig.

 

• Bokostnadene kommer til å stige drastisk i 2023 og holde seg høye - slik grafen over viser. Vedlikeholdsetterslepet på vann og avløp utgjør en kostnadsbombe for husholdningene. Huseierne frykter for husholdningenes økonomi i månedene og årene fremover. Vi mener at det siste norske husholdninger trenger nå er en dobling av eiendomsskatten på vanlige folks hjem.

 

Eiendomsskatt er en dårlig skatt rent teknisk

• Huseierne mener eiendomsskatt på bolig har flere svakheter. Eiendomsskatten er ikke knyttet til inntekt, formue eller belåningsgrad og har ingen sammenheng med betalingsevnen til husholdningene.
• Eiendomsskatten på bolig er dårlig egnet til å utjevne forskjeller og rammer vanlige folk og familier, og særlig dem med lav inntekt. Eiendomsskatt på bolig innfrir derfor ikke prinsippet om å yte etter evne. Vi i Huseierne mener at eiendomsskatten på bolig bør reduseres eller fjernes, fordi den skiller seg fra annen skatt.

Les også: Derfor er vi i Huseierne mot eiendomsskatt

• Huseierne reagerer på at Inntektssystemutvalget foreslår økt kommunal eiendomsskatt på husholdningene kort tid før Skatteutvalget la frem sine forslag til statlig boligskatt.
• Den norske boligmodellen hvor folk flest får mulighet til å eie sitt eget hjem bidrar til mindre forskjeller og bedre formuesfordeling.
  
  Det vil true den norske boligmodellen dersom den drastiske økningen i kostnadene for å eie og ta vare på egen bolig fortsetter. Politikerne må sørge for å dempe kostnadsveksten for fortsatt å gjøre det mulig for husholdninger med ordinær økonomi å kjøpe, eie og ta vare på hjemmet sitt.

 

Eiendomsskatten har økt mye de siste årene - på tross av lavere satser

• Kommunenes eiendomsskatteinntekter fra bolig og fritidsbolig er mer enn doblet de ti siste årene - slik grafen under viser: 
• Mange kommuner har gjennomført retaksering og dermed økt skattegrunnlaget. Det har gjort at eiendomsskatteinntektene har økt, til tross for at maksimal eiendomsskattesats på bolig og fritidsbolig tidligere ble satt ned fra 7 til 4 promille.
  
  Retakseringen gjør at eiendomsskatten blir ekstra høy hvis eiendomsskattesatsen igjen økes til 7 promille.

• Huseierne mener det er en mangel ved Inntektssystemutvalgets arbeid at utvalget ikke har sett eiendomsskatt på bolig ut fra innbyggernes ståsted, kun fra ståstedet til kommunene. Representanter fra Kommune-Norge har vært tungt involvert i utvalgets arbeid.
  
  At ingen har representert vanlige boligeiere, samtidig som det foreslås å øke den maksimale skattesatsen for kommunal eiendomsskatt på bolig, mener Huseierne er en stor svakhet.

Huseierne ber derfor om at forslaget om å øke maksimal eiendomsskattesats på bolig fra 4 til 7 promille legges bort i tråd med plattformen regjeringen styrer etter. Huseierne ber om at dagens reduksjonsfaktor på 30 prosent beholdes.

Rapporten fra Inntektssystemutvalget finner du her: NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene.