Av: Carsten Henrik Pihl

- Strømprisene kommer til å være høyere i lang tid fremover enn husholdningene er vant til. Alle må delta i dugnaden for å redde klima, men dugnaden må være rettferdig!

Dette sier Huseiernes generalsekretær Morten Andreas Meyer. I sommer lanserer Huseierne "Forbrukernes energimelding". Ett av tiltakene der er å forbedre dagens strømstøtteordning til det som kalles "pristak på strøm" og som kan være en varig ordning.

Denne modellen er tilsvarende enkel som dagens ordning:

• Ingen forbrukere skal betale mer enn 50 øre per kilowattime inklusiv merverdiavgift. Spotpriser utover dette betaler staten tilbake til husholdningene.
• Husholdninger med dårlig økonomi og høyt energiforbruk skal være fullt ut inkludert. «Pristak på strøm» skal gjelde for hele forbruket knyttet til folks hjem.
• Ordningen administreres av nettselskapene slik som dagens «strømstøtte».

- Med en slik ordning sikres alle norske husstander levelige strømpriser i årene som kommer. Det er viktig i en situasjon der bokostnadene ellers øker kraftig, sier Morten Andreas Meyer.

Han peker på at nå stiger både rentekostnader, kommunale avgifter og forsikringskostnadene.

Stat og kommune har store inntekter fra høy strømpris

Med høye strømpriser tjener både stat, kommuner og fylkeskommuner mye på de økte strømprisene, slik vi viser i grafene under. I tillegg er gassinntektene til Norge rekordhøye. Dette er penger som må komme innbyggerne til gode, mener Huseierne:

- Vi får høre at dagens strømstøtteordning er dyr for landet. Men sannheten er at jo dyrere strømmen er, jo mer penger tjener Norge. Dette er penger som vi i Huseierne mener må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier Morten Andreas Meyer. 

Les mer: Dette får du i strømstøtte - se hvordan strømstøtten er bygget opp i dag, og hvor mye strømstøtte du får der du bor

 

Her er tre grafer som illustrerer utfordringene:

1. Sterkt økte strømpriser i flere deler av landet

I 2021 og inn i 2022 har strømprisene de ulike stedene i landet skilt lag. Forbrukere i Sør-Norge betaler nå vesentlig mer for strømmen enn de i Midt-Norge og Nord-Norge. 

 

2. Samtidig øker statens olje- og gassinntekter

Statens olje- og gassinntekter vil i 2022 nærme seg 1.000 milliarder kroner (!) Dette er ekstrainntekter som vi i Huseierne mener bør komme befolkningen til gode. 

 

3. Kommuner, fylkeskommuner og staten tjener på de økte strømprisene

Inntektene til både kommuner og fylkeskommuner (grønt) og staten (oransje) øker vesentlig i 2021.

 

Rettferdig fordeling av inntektene

Morten Andreas Meyer peker på at dagens organisering av kraftmarkedet gir Norge store samfunnsøkonomiske gevinster. Den europeiske energikrisen bidrar til at gevinstene vil forbli ekstraordinært store i lang tid fremover. Dette er i utgangspunktet bra for hele det norske samfunnet og for oss alle.

- Imidlertid forutsetter det at gevinstene som oppnås fordeles rettferdig, kommenterer Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Les også: Høye strømpriser og nye EU-regler - Nå er det på tide med kraftfulle tilskuddsordninger til energieffektivisering

Til tross for gjeldende strømstøtteordning, er det stor avstand mellom hva husholdningene bidrar med i økte inntekter til det i offentlige og hva som kommer tilbake i form av strømstøtte.

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 oppgir regjeringen at strømstøtten til husholdningene vil beløpe seg til omtrent 17 milliarder kroner.

Dette er langt mindre enn hva de samme husholdningene vil bidra med i økte inntekter til det offentlige på grunn av høye strømpriser.

- Derfor mener vi i Huseierne at det må utformes en bedre ordning som sikrer en mer rettferdig fordeling av de samfunnsmessige gevinstene som oppstår på grunn av høye strømpriser, sier Morten Andreas Meyer.

 

Les også: Huseiernes ekspert - Bruk disse enkle løsningene for å etterisolere og spare strøm

Pristak er det beste alternativet

I "Forbrukernes energimelding" går Huseierne gjennom ulike forslag til hvordan strømprisene kan tilpasses.

- Vi har kommet til at et "pristak på strøm" som vi skisserer over er det beste alternativet. Dette er fordi mange av løsningene som har vært lansert det siste året har store svakheter ved seg, forteller Morten Andreas Meyer:

• Innføring av makspris vil i realiteten innebære innføring av en fastpris hvor forbrukerne vil tape når spotprisen er lavere enn maksprisen.
• Et statlig strømselskap vil svekke konkurransen og redusere tempo i utviklingen av produkter og tjenester som kan hjelpe forbrukerne med å bruke mindre strøm og bruke strømmen smartere.
• Et topris-system vil være vanskelig å gjøre rettferdig. Høyt forbruk har ikke sammenheng med god økonomi eller omvendt. Det vil derfor være krevende å finne en terskelverdi som treffer sosialt omfordelende.
• Reforhandling av avtaler om norsk krafteksport eller utkobling av eksisterende kabler, utløser behov for omfattende utredninger, krever vanskelige forhandlinger og har stor usikkerhet knyttet til realismen i å gjennomføre. Det er betydelig risiko for at slike tiltak ligger langt frem i tid for å kunne bli gjennomført. Derimot mener Huseierne at norske vannkraftprodusenter må bli stilt krav til å ivareta en minimums fyllingsgrad i magasinene.
• Krav til å tilby fastprisavtaler kan fort bli en felle for forbrukerne. Ved inngåelse av fastprisavtaler flyttes risiko fra kunde til leverandør. Den risikoen skal leverandøren ha betalt for. Historisk er det ikke belegg for å hevde at fastpriskontrakter over tid gir forbrukerne gevinst utover å ha en stabil pris.

Hele vurderingen av de ulike alternativene kan du lese i "Forbrukernes energimelding":