Av: Carsten Henrik Pihl

 

Det er nå på tide med en skikkelig satsing på energieffektivisering. Huseierne etterlyser nå en kraftpakke fra regjeringen:

- Mange norske boliger har alt for høyt energiforbruk. Det koster boligeierne, samfunnet og klimaet dyrt, forteller Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Meyer peker på at energieffektivisering er ett av de viktigste bidragene folk flest kan bidra med i den nødvendige klimadugnaden alle må delta i.

- Energieffektivisering er lønnsomt for den enkelte som får redusert eget energiforbruk og strømregning, for fellesskapet som får frigjort fornybar energi til andre samfunnsområder som skal gå fra fossil til fornybar og naturlig nok for klimaet.

Nye EU-regler setter fart på forpliktelsene

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte 10 TWh energiforbruk i den eksisterende bygningsmassen innen 2030. Regjeringspartiene og SV hadde i sin budsjettavtale før nyttår der de slo fast at:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023».

Men nå kommer regelverket som setter fart bak disse kravene, forteller Morten Andreas Meyer i Huseierne.

I EU arbeides det nå med et nytt bygningsenergidirektiv, energy performance in buildings directive – forkortet EPBD. Et direktiv er EUs lovgivning, og Norge er forpliktet av disse direktivene etter EØS-avtalen.

- Arbeidet i EU legger et ytterligere press på Norge til å følge opp våre forpliktelser fra Parisavtalen. Kravene i direktivet vil legge rammene for arbeidet med energieffektivisering i den norske boligmassen, sier Morten Andreas Meyer.

Direktivet skal forhandles ferdig i EU-systemet, antakelig i løpet av året.

Grunnen til at EU har satt bygninger under lupen er at de står for 40 prosent av energiforbruket i Europa.

Huseierne: Dette krever tilskuddsordninger

- Renovering av boligene våre og gjennomføring av tiltak for energieffektivisering vil være attraktivt og lønnsomt for mange, kommenterer Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Han peker på at strømkostnadene vil gå ned og boligverdiene vil gå opp. Imidlertid vil det være umulig for de fleste husholdningene å gjennomføre kravene som blir pålagt uten omfattende tilskuddsordninger.

- Vi mener derfor at norske myndigheter raskt må iverksette ordninger som utløse boligeiernes motivasjon til å gjennomføre en storstilt utskifting av gamle dører og vinduer og etterisolering.

I en høringsuttalelse til Olje- og Energidepartementet kommer Huseierne derfor med disse forslagene til tilskudds- og støtteordninger:

• Direkte støtte til kjent og velprøvd teknologi for energieffektivisering med en årlig ramme på minimum 1 milliard kroner.
• Momsfritak for isolasjon og nye vinduer til forbrukere.
• Panteordning ved utskifting av gamle vinduer.
• Skattefradrag for håndverkertjenester til energieffektivisering etter mønster fra det svenske ROT-fradraget.
• Distriktspakke med hjelp fra Husbanken, med miljølån til boliger i distriktene som ikke får lån i det ordinære markedet.

- Det er viktig å få på plass disse støtteordningene nå. Det er kort tid til 2030 og ved å starte tidlig kan boligeiere planlegge og ta utskiftinger litt etter litt.

Huseierne ønsker blant annet momsfritak på isolasjon og vinduer til privatpersoner.

- Dette mener vi er et godt og målrettet tiltak. Isolasjon og vinduer brukes bare til å forbedre energieffektiviteten i bygninger, så risikoen for misbruk av denne ordningen er svært liten, sier Morten Andreas Meyer.

Samtidig foreslår Huseierne panteordninger på eldre vinduer, slik at de blir resirkulert og ikke forurenser.

Brede ordninger for folk flest

Meyer forteller at kampen mot energifattigdom er et av punktene som er med i Huseiernes høringsuttalelse som leveres i slutten av februar.

- Vi er opptatt av at tilskuddsordningene blir brede og kan hjelpe vanlige folk. Det kan ikke være slik at nødvendige energieffektiviseringsgrep skal føre til at folk ikke har råd til å bo i boligene sine, sier Morten Andreas Meyer.

Huseierne er også opptatt av at tidsplanen for renovering gir boligeiere nok tid til å gjøre gode oppgraderinger.

- Slik tidsplanen er satt opp nå, kan det bli veldig kort tid for mange boligeiere til å oppfylle kravene. Samtidig er det vanskelig å se at vi kan ha nok fagfolk til å gjøre jobben. Derfor spiller vi inn at det vil være lurt med noe mer tid for å bli ferdig, forteller Morten Andreas Meyer.

Les også: 7 måter å få ned strømregningen på

Hvilke boliger må tas først?

EU-direktivet peker på at det er bygningene som blant det 15 prosent minst energieffektive som må tas først. EU ønsker at energimerkeordningen blir revidert i alle land, slik at energiklasse A blir nullutslippsbygninger, og energiklasse G blir de 15 prosent dårligste bygningene.

De resterende bygningene fordeles på de andre klassene etter energieffektivitet.

I Norge er det for eksempel 1,4 millioner eneboliger og tomannsboliger. 15 prosent av disse er 210.000 bygninger. I tillegg kommer rekkehus, boligblokker og næringsbygg. Verneverdige bygg og hytter omfattes ikke av de nye reglene.

Hvilke bygg som er de 15 prosent minst energieffektive vet vi ikke per i dag. Men ut fra byggeskikk og regler om isolasjon med mer, antar Huseierne at det først og fremst vil dreie se om boligene bygget rett før og etter andre verdenskrig.

Se figuren under for hvordan alderssammensettingen for den norske boligmassen er.

 

 

Vil du lese mer?   Her er EU-kommisjonens faktablad om bygningsenergidirektivet. (PDF på engelsk)

Huseiernes høringsuttalelse til Norges EØS-posisjon, februar 2022