Av: Rikke Åserud

I år må vi belage oss på å feriere innenlands. Nettstedet finn.no melder om rekordstor interesse for hyttekjøp – og særlig er de typiske «sørlandshyttene» og andre sjønære hytter populære, nå når sommeren er rett rundt hjørnet. 

Men selv om interessen er stor akkurat nå, betyr ikke det at du bør regne en hytte som et investeringsobjekt. Det er viktig å huske på når du er i kjøpemodus.

Hyttemarkedet er enda mer følsomt for svingninger enn boligmarkedet, og du kan slett ikke regne med å selge med stor gevinst i fremtiden, selv om du legger mye penger i oppussing og vedlikehold. (Men det kan jo absolutt skje, hvis du er heldig!)

Få oversikt over driftskostnadene

Før du kjøper en hytte, bør du lage deg en oversikt over driftskostnadene som følger med. Du skal ikke bare betale renter på lånet du eventuelt tar opp:

• Utgifter til strøm
• Eventuelle TV- og nettjenester
• Kommunale avgifter
• Forsikring

Ofte er det også kostnader til brøyting, avgift til velet, eiendomsskatt, og festeavgift (hvis du kjøper hytte på festetomt.) Skal du ha båtplass, vil du kanskje måtte betale leie for den – og så bør du heller ikke glemme utgifter tilknyttet reising til og fra hytta.

Regn på vedlikeholdsutgifter

I tillegg kommer de årlige vedlikeholdsutgiftene. Disse vil ofte variere fra år til år, og henger sammen med hyttas alder:

Er hytta forholdsvis ny, vil vedlikeholdsutgiftene være små de første årene. Er den eldre, risikerer du større utgifter tilknyttet for eksempel utskifting av vinduer, taktekking, utbedring av ildsted / pipe og lignende.

Se for deg hytta i alle årstider

Når man ser på hytte på denne tiden av året, er det lett å la seg forføre. I strålende solskinn og med naturen i full blomst, ser egentlig det meste flott ut. Men når du er på visning en vakker sommerdag, forsøk å se for deg både hytta og omgivelsene i annet vær og til andre årstider. Hvordan er kjøreforholdene om våren?

Er det tider på året der veiene er ufremkommelige? Hvordan løses brøyting til hytta?

Hvordan holdes hytta varm når det blir kjøligere ute? Hvor lenge har du kveldssol i august? Må du reise opp vinterstid og måke taket? Er hytta omgitt av trær som om få år tar det meste av solen fra terrassen – og hvem eier i så fall de trærne? Forsøk å se for deg høst, vinter og vår på stedet der hytta ligger.

Ta deg også en tur i nærområdet og sjekk hvor langt du må gå eller kjøre for å komme til aktiviteter du liker:

Hvor er nærmeste fiskevann, badevann, skianlegg, turstinett og lignende?

Husk at i hytteannonsen kan det ligge bilder av ting som ser ut som de er i umiddelbar nærhet, men som kanskje er lenger unna hytta enn man får inntrykk av når man bare sitter og scroller på en skjerm.

Sjekk hyttas tilstand nøye

Det er selvsagt også viktig å sette seg godt inn i hvilken tilstand hytta er i når du kjøper den. Mange hytter i Norge, og spesielt de ved sjøen som mange drømmer om i disse dager, ble bygget på dugnad i 1950-60-årene.

- Denne typen hytter har svært varierende kvalitet, og det er veldig viktig at du leser den vedlagte tilstandsrapporten fra takstmannen nøye. Er det noe spesielt han har poengtert? I tillegg må du bruke øynene godt på visning. Sjekk for eksempel hvordan hytta ser ut på nordsiden – der er det ofte fuktig, og det er gjerne brukt mindre energi på å vedlikeholde der, siden det er «baksiden», påpeker forbrukersjef i Huseierne, Carsten Pihl.

SJEKK NØYE: Hytter er ofte bygget i flere etapper. Derfor er det viktig at du sjekker nøye før du kjøper hytte, sier Carsten Henrik Pihl, forbrukersjef i Huseierne.

 

 

Sjekk tak, drenering, ildsted og vinduer

Andre typiske svakhetspunkter er taket – dersom takpappen er fra byggeåret en gang på 60-70-tallet, vil det i mange være på høy tid å gjøre noe med taket. Er taket gammelt, så sjekk innvendig og se etter skjolder i overgangen mellom himling og vegg for å få en indikasjon på om taket lekker.

Vanninnsig fra grunnen på grunn av manglende eller fraværende drenering er også nokså vanlig. Har hytta krypkjeller bør du forsøke å få inspisert den, og sjekke om det er god nok lufting.

 

Les også

Hva er krypkjeller - og vet du om du har det?

 

Vinduer som aldri har vært byttet, eller som ble byttet en gang på 70-tallet vil du trolig måtte skifte i løpet av kort tid. Det er dessuten ikke gitt at peis og pipe er i forskriftsmessig stand. Husk å undersøke dette på visning og i salgspapirene.

Slike konstruksjonsmessige ting som tak, drenering, peis, pipe og vinduer blir fort dyrt, og må tas inn i regnestykket når du kjøper hytta.

Hvordan fungerer strøm og vann?

Dersom hytta ikke er tilkoblet kommunalt vann- og avløpsnett bør du sjekke om det foreligger krav om slik tilkobling i overskuelig fremtid. Husk også å kikke i sikringsskapet når du er på visning, dersom hytta er tilkoblet strøm.

Gamle skrusikringer er et tegn på at det ligger en elektrikerjobb ikke altfor langt inn i fremtiden.

 

Forstå tilstandsrapporten – eller ring takstmann

Hytter er oftere enn boliger bygget i flere etapper.

- Mange hytter er bygget på, og består av en eldre og en nyere del. Et typisk svakhetspunkt er i overgangen mellom de to delene. Det kan se helt fint ut på visning, men sjekk om takstmannen har bemerket noe i sin gjennomgang, råder Pihl.

Ofte kan tilstandsrapporter være kryptisk lesning for oss vanlige forbrukere. Hva betyr det for eksempel at det er «noe skjevheter i gulv i eldre del» av hytta – sånn i praksis? Er gulvet i fritt fall og må jekkes opp umiddelbart, eller er dette bare en liten skjønnhetsfeil og til å leve med i mange år fortsatt?

Dersom du ikke forstår – ring takstmannen og spør, da vel.

Spør om du kan vente noen år med å utbedre problemet, eller om det bør tas umiddelbart, og be også om å få et anslag over omtrentlig kostnad for en utbedring.

Sjekk tomtegrenser, servitutter og planer

Er hytta av eldre dato, er det ikke alltid så lett å vite hvor eiendomsgrensen går. Det kan være avvik mellom hva som er tegnet inn på det som finnes av kart over området, og hva terrenget viser.

Dersom det er tvil, er det til syvende og sist de fysiske grenseskillene i terrenget som gjelder. 

 

Husk å undersøke hva som følger med av rettigheter og plikter. Kan for eksempel de i nabohytta gå over tunet for å komme til sin hytte, eller er det omvendt? Får du parkere på hyttenaboens tomt? Slike rettigheter kalles servitutter. Det er en trygghet om servituttene er tinglyst, men det betyr ikke at de er uforanderlige for all fremtid.

Dersom du kjøper hytte på festetomt bør du sette deg inn i avtalen og bestemmelsene om regulering av festeavgiften.

 

Les også

Slik skal festeavgiften reguleres

 

Husk også å sjekke reguleringsplaner for området. Det er ikke så morsomt å kjøpe en hytte på grunn av roen og den flotte utsikten, for så å finne ut at det skal bygges flere nye hytter rett foran.

Vær oppmerksom på skadedyr og innbo

En annen ting du bør sjekke grundig, særlig dersom du kikker på hytte ved sjøen eller i skogen, er om hytta har eller har hatt problemer med skadedyr eller andre insekter. Maur og mus er kanskje de viktigste – de kan gjøre hyttelivet langt mindre idyllisk enn du hadde håpet på.

Vær også oppmerksom på hytter som selges med innbo. Da bør du som kjøper forhøre deg om det er ting som likevel ikke følger med. Det er ikke uvanlig at selger ser for seg å ta med seg enkelte av tingene på hytta selv om den selges med innbo, men glemmer å opplyse om det.

Les også

Løsøre og tilbehør - hva følger med boligen ved salg

 

- Det kan være alt fra madrassene i sengen til arvegods. Det er synd om hyttekjøpet ender i en krangel om det flotte hjørneskapet som selger arvet fra sin bestefar, påpeker Pihl.