Tekst: Rikke Åserud
Det helt enkle svaret er: Ikke uten videre.
- Det er ikke nødvendigvis tillatt å gjerde inn egen eiendom mot beitedyr. Hovedregelen er derfor: Sjekk alltid med kommunen først, sier advokat Anders Leisner i Huseierne.
Huseiernes ekspert: Advokat Anders Leisner.
Dyrs rett til beiteområder
Dyrs rett til beiteområder veier mange steder tyngre enn den enkelte hytteeiers ønske om ren hage og terrasse.
Ål kommune minner for eksempel på sine nettsider om at beitedyr er nyttedyr som holder vegetasjonen nede, og ber folk tenke over hvor stort areal det eventuelt er nødvendig å gjerde inn.
I den populære hyttekommunen er utgangspunktet at det er tillatt å gjerde inn inntil 400 kvadratmeter av tomta, så sant det brukes sauesikkert gjerde og grinden svinger utover.
Men: Enkelte reguleringsplaner i kommunen har andre særskilte forutsetninger om gjerde, og den enkelte må alltid sjekke hva som gjelder for egen tomt.
Reguleringsplan og sedvaner
Som i Ål er det ofte reguleringsplanen for et område som forteller hvorvidt det er tillatt eller ikke med gjerde. Det kan også være slik at selv om gjerde i utgangspunktet ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, så er reguleringsbestemmelsene for området slik at du likevel må søke kommunen om tillatelse.
Spesielle bestemmelser kan også være angitt i skjøter.
Det kan også være lokale sedvaner og avtaler som ligger til grunn for rettsreglene om beitespørsmål og gjerdehold.
Slike sedaner og avtaler kan være gamle og uklare, men dersom du kontakter grunneiere i området, vil de sikkert kunne gi deg nyttig informasjon om dette.
- Du kan også for eksempel kontakte lokale beitelag og høre om de har noe informasjon. Men husk at dette ofte er folk med motsatt interesse av din, så det er greit å ha et kritisk blikk på den informasjonen du mottar, sier advokat Anders Leisner.
Spørsmål som ikke er sedvane- eller avtaleregulert, kan ofte løses ut fra beitelova og grannegjerdelova.
Beiteloven sier blant annet at eieren av husdyr har plikt til å sørge for at dyrene ikke oppholder seg steder de ikke har rett til å være, og å føre oppsyn med dyrene. Utgangspunktet etter grannegjerdelova er at enhver har rett til å sette opp gjerde rundt sin eiendom.
Trygghet for deg som eier hytte og fritidsbolig
→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Tips og råd fra våre eksperter
→ Rabatter på byggevarer og andre nyttige produkter og tjenester
→ Gratis utleiekontrakt for hytte- og fritidsbolig
Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året!
Søknad om unntak
Dersom du har hytte i et område hvor det ikke er lov med inngjerding, er det alltids mulig å søke om unntak fra regelen.
Får du nei, kan du eventuelt forsøke å ta saken videre til Statsforvalteren. Det er imidlertid viktig at du holder deg innenfor regelverket, uansett om du måtte være uenig.
Setter du opp et gjerde uten at du har lov til det, kan kommunen igangsette ulovlighetsoppfølging og du kan få pålegg om å rive gjerdet, og i verste fall kan du få bot.
Utformingen er viktig
Dersom du finner ut at du har lov til å sette opp gjerde rundt hytteeiendommen din, er det viktig at du setter deg inn i hva slags type gjerde som er tillatt. Enkelte steder er det utformingskrav av estetiske hensyn, mens det i beiteområder ofte er viktige dyrevelferdshensyn som regulerer hvilken type gjerde man kan bruke.
Både stoff-/plastnetting og piggtråd kan være dødsfeller for lam, mens skigard, nettinggjerde av metall og stakittgjerder er tryggere alternativer.
Svært mange kommuner påpeker i sine retningslinjer at strømgjerder ikke er for hytteeiere. Slike gjerder krever daglig tilsyn og må til enhver tid være koblet til strøm for at ikke dyrene skal miste respekt for det, ellers er det risiko for at dyr henger seg fast og pines i hjel i denne typen gjerder.
