Tekst: Kari G. Dølgaard      Foto: Mycoteam

Mugg- og svertesopp er i all hovedsak skjemmende for utseende og skader ikke boligens konstruksjonsstyrke. Derfor dekkes ikke dette av forsikringen. Muggsopp er svært vanlig i norske hjem fordi det er stor forskjell på temperaturer ute og inne vinterstid.

Derimot er det ifølge Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) godt dokumentert at opphold i bygg med fukt- og muggsoppskader gir økt risiko for helseplager. Det er individuelt hvor mye vi tåler av det og for noen kan det forverre luftveisrelaterte sykdommer og plager som astma eller andre allergier. Fukt- og muggsoppskader i innemiljøet kan også gi helseplager som hodepine, unormal trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne.

Finn fukten!

Utgangspunktet for en undersøkelse bør være å finne ut hvor fukten kommer fra. Dersom den ikke kommer fra grunnen eller konstruksjonen, vil det mest sannsynlig være feil bruk som forårsaker fuktproblemet. Typisk kan høy fuktproduksjon som ikke ventileres ut, gi skader.

Det vil som regel altså ikke være vanskelig å gjøre noe med problemene. 

Dusjing uten lufting eller med dårlig ventilasjon er en typisk årsak til fuktskader på badet, det er derfor viktig å være oppmerksom på mugglukt, mye kondens på overflater samt fuktskader på materialer. Matlaging uten bruk av vifte vil også føre til fukt. Tørkes klær inne? Nok et eksempel på tilførsel av fukt.

Et sted hvor det er lett å oppdage om du har et fuktproblem, er vinduskarmene i boligen. Her oppstår det lett kondens dersom det er ikke er god nok gjennomlufting i huset. Kondens kan også oppstå fordi gardiner ikke blir trukket fra. Fukt som blir liggende vil etter hvert føre til muggsopp i vinduskarmen.

God ventilasjon må til!

- Det burde nesten være obligatorisk å lære om ventilasjon i grunnskolen, sier seniorrådgiver Mari Sand Austigard i Mycoteam.

Hun ser så vel bygårdsleiligheter som eneboliger og rekkehus som opplever problemer med fukt og muggsopp. Et klassisk eksempel er når møbler står inntil kalde yttervegger i et ellers oppvarmet rom og hvor det dannes kondens mellom møbelet og veggen.

- Vi dusjer, vi lager mat, vi vasker klær som vi tørker, og vi puster, sier hun.

Bare ved å puste, skiller vi ut en til to liter vann per døgn alt etter hvor stor del av dagen vi er i boligen. Ifølge Austigard er det i mange boliger nødvendig med en gjennomlufting i fem minutter hver dag for å slippe den fuktige luften ut og fornye inneluften.

- Hvis man har begrenset med ventilasjon, og ikke sjokklufter en gang om dagen, vil jo ikke den fuktige luften forsvinne, understreker hun.

Spesielt råder hun til å sørge for god lufting i kjellerleiligheter.

- Studenter som vil spare strøm og skrur av varmekablene i gulvet, eller slår av avtrekksvifta på badet fordi den bråker for mye, gjør seg selv en bjørnetjeneste, sier hun.

De fleste har det kaldere på soverommet enn ellers i boligen. Når vi går ut av dusjen på morgenen og lar døren stå åpen vil den fuktige luften slippe ut, og gjerne inn på det kaldere soverommet. Temperaturforskjeller forårsaker kondens, og hvis denne blir liggende, for eksempel bak en sengegavel, vil det føre til muggsoppdannelse. Hun har også sett muggsopp i klesskap vendt mot yttervegg.

 - Muggsoppen trives godt i temperaturen vi gjerne har i inneluft, forteller hun.

Legg en klausul i leiekontrakten!

Austigard anbefaler utleiere å sjekke at leietakeren selv sørger for god lufting, men også at avtrekksviften får gå og at varmekablene er påslått, og foreslår en klausul i leiekontrakten som presiserer dette.

- Muggsopp kan føre til helseproblemer for leietaker, men også til forringelse av utleiedelen, sier hun.

Advokat Annita Magnussen i Huseierne mener at en klausul i leiekontrakten om ansvar for ventilasjon og utluftning av utleieboligen er et krav utleier bør vurdere å få på plass i kontrakten.

Advokat Annita Magnussen anbefaler å legge inn en klausul om ventilasjon i leiekontrakten.

- Bruker du Huseiernes digitale leiekontrakt kan dette tilføyes under punktet «Særlige bestemmelser», dersom du bruker en annen leiekontrakt kan man få dette med under «leiers plikter eller vedlikeholdsansvar», sier hun.

I verste fall kan jo mangel på ventilasjon og utluftning forringe utleiedelen bekrefter hun, og legger til at det er sannsynlig at leietaker kan bli erstatningsansvarlig for fukt- og muggsoppskader påført en utleiebolig.

Tips for fjerning av muggsopp

Oppdager du mye mugg i boligen bør du kontakte fagfolk. Mye muggsopp kan du ikke bli kvitt på egenhånd. Er det bare litt kan du fint ordne det selv.

Norsk Hussopp Forsikring anbefaler følgende fremgangsmåte for å bli kvitt muggsoppen:

1) Finn frem vaskebøtte, gummihansker og rengjøringsmidler tilpasset materialet og sett i gang. Dersom det ikke er tilstrekkelig med vanlig vaskemiddel kan du benytte kraftvask eller klorinblanding bestående av 10 deler vann og 1 del klorin.

2) Test på et lite område først dersom du er i tvil om materialet tåler kraftvask / klorin. Husk å bruke hansker og luft godt. La vaskemiddelet virke ca. 20 minutter.

3) Bruk rent vann og vask / skyll bort vaskemiddelet. Dette er viktig for å unngå skade på vegger, tak og møbler.

4) Følg med på utviklingen: Dersom muggsoppen kommer tilbake eller utvikler seg videre anbefaler vi at du gjør videre undersøkelser og tiltak enten selv eller med hjelp fra fagpersoner. Du må finne fuktkilden og utbedre den, ellers vil muggsoppen komme tilbake gang på gang.

5) Det bør være en vane å lufte godt i boligen. Gjerne hver morgen. Da er det mindre sjanse for at muggsoppen kommer tilbake.

Det kan være flere årsaker til fukt:

Lekkasjer fra tak, vinduer eller grunn.

Lekkasjer fra vanninstallasjoner/røranlegg.

Fuktighet bygget inn konstruksjonene (byggfukt)

Høy fuktproduksjon fra personer og aktiviteter i forhold til ventilasjon.

Stillestående vann.

Kondens på kalde overflater/kaldtvannsrør/kuldebroer.

Kilde: Folkehelseinstituttet