Av: Rikke Åserud 

- Vi får veldig mange spørsmål om forskudd på arv for tiden. Mange vil gjøre noe før et eventuelt regjeringsskifte fordi de frykter at arveavgiften skal gjeninnføres, sier advokat Karianne Listerud Lund i Huseierne.

- Men i mange tilfeller er det også andre ting som vil telle med i regnestykket, så det å kaste seg rundt og gi ut forskudd på arv nå for å komme en eventuell arveavgift i forkjøpet vil jeg nok ikke anbefale at alle gjør, sier arveeksperten.

Les også: Dette må du vite om arveloven

Forskudd på arv er ikke det samme som gave

Både skatt og dokumentavgift må tas med i betraktningen dersom man vurderer å gi forskudd på arv. Men la oss begynne med en liten begrepsavklaring:

- Veldig mange blander gave og forskudd på arv, sier Lund.

Gave og forskudd på arv er ikke det samme: En gave er en gave. Den kan du gi til hvem du vil så lenge du lever (husk at her er det begrensninger for deg som sitter i uskiftet bo), og det du gir skal ikke blandes inn i arveoppgjøret etter din død. Forskudd på arv derimot, må sees i sammenheng med arveoppgjøret som skjer når du er borte. Gir du noe i forskudd på arv som du vil at skal trekkes ut av arveoppgjøret senere, så må du nå presisere det overfor mottager – helst skriftlig:

- Arveloven krever nå at dersom du gir noe i forskudd på arv som det skal avkortes for senere, så må du sette dette som en betingelse for mottager, samtidig som han eller hun mottar forskuddet. Helst skal du gjøre det skriftlig, og helst skal det også gjøres kjent blant de andre arvingene, sier Lund.

- Skal jeg som gir bort forskudd på arv skal rett og slett be om underskrift på at mottager er kjent med at det da skal avkortes?

- Ja. Og det må opplyses om avkortningen på det tidspunktet forskuddsarven mottas. Før kunne mor og far i ettertid bestemme at det skulle avkortes – innimellom til mottagers store overraskelse. Nå går ikke det, lenger, sier Lund.

TA DIGITALT KURS: Karianne Listerud Lund har spilt inn digitalt kurs om Overføring av eiendom ved arv og gave. Der forklares dette nærmere. Gratis for Huseiernes medlemmer. Les mer her!

Hytta

Hva gjør vi med hytta? Dette er et spørsmål i mange familier. Dersom du ønsker å overføre hytta til ett eller flere barn, er det noen ting du bør være klar over:

- For det første er det slik at dokumentavgiften kommer fullt ut. Vanligvis er det mottager som betaler denne, men man har avtalefrihet her, og noen avtaler at foreldrene tar den kostnaden, sier Lund.

For det andre har du skatten. Hvis barna får eiendom får de høyere formue, og risikerer å måtte skatte mer.

- Hytter settes til 30 prosent av markedsverdi, så det slår ikke nødvendigvis så hardt ut, men det bør tas med i betraktningen, sier Lund, og legger til at om det ikke er hytta, men en sekundærleilighet som overføres, blir regnestykket et helt annet – der brukes 90 prosent av markedsverdi som skattegrunnlag.

Men det er også et annet skattemessig forhold man må være oppmerksom på: For å kunne selge en hytte skattefritt, må du eie og bruke den i minst fem av de siste åtte årene før salg. (Se faktaramme.) Hvis foreldrene som overfører hytta, kunne solgt hytta skattefritt, får barna oppjustert inngangsverdien til markedsverdi på overføringstidspunktet. Hvis foreldrene ikke kunne solgt skattefritt, arver barna foreldrenes inngangsverdi.

Ved salg trekkes inngangsverdien ifra på salgsverdien (som er utgangsverdien) for å se om det er gevinst. Er det gevinst, må barna betale skatt med mindre de oppfyller de to vilkårene for skattefritt salg selv, altså at de har eid og brukt den i minst fem av de siste åtte årene før salg.

Reell overføring

Dersom du vil overføre hytta til barna for å unngå en eventuell fremtidig arveavgift, bør du ikke sette for mange begrensninger på barnas råderett over hytta. Du risikerer nemlig at myndighetene ikke ser på overføringen som reell.

- Da arveavgiften eksisterte krevde den at alle overføringer måtte være reelle. Hvis foreldrene overførte hytta til barna, men samtidig sa at dere får ikke selge, dere får ikke pantsette, vi skal bruke hytta mest og vi tar fortsatt alle regningene – da anså ikke skatteetaten overføringen som reell. Da ville hytta anses som i foreldrenes eie når de døde, og dermed utløse arveavgift til tross for forsøket på å unngå den, forklarer Lund.

Et annet forhold gjelder for deg som vil gi hytta i gave til bare ett av barna dine. Dersom gaven ikke er reell for giver, kan de andre barna etter din død si at overføringen ikke var reell, og at hytta dermed skal regnes med i det som skal fordeles likt mellom barna.

Ubebodd tomt

Dersom du overfører en ubebodd tomt til ett eller flere av barna vil det på samme måte som med hytte utløse dokumentavgift.

For eiendom foreldre selv ikke kan selge skattefritt, så arver barna foreldres inngangsverdi. Og når barna selv ikke kan oppfylle vilkårene til skattefritt salg, blir det da en stor gevinst ved et salg.

- Da er det foreldrenes inngangsverdi på tomten som gevinsten regnes utfra. Altså: Sett at tomten kostet 100 000 kroner da foreldrene kjøpte den. Barnet får tomten når den er verdt 2,8 millioner og selger når den er verdt 3 millioner. Den skattbare gevinsten er da 3 millioner minus 100 000 kroner, altså 2,9 millioner kroner. Eiendommens verdi på overføringstidspunktet har ikke noe å si – det er foreldrenes inngangsverdi som teller, sier Lund.

Dersom det bygges hus på tomten blir ting annerledes, da har man mulighet til å oppfylle botiden som kreves for å kunne selge skattefritt (se faktaboks).

Les også: Derfor er fremtidsfullmakt viktig

Boligen

Enkelte ønsker, i frykt for høy arveavgift, å overføre boligen de selv bor i til barna. Det er neppe noen god idé, mener Lund.

- Dersom du skal fortsette å bo i en bolig som barna dine eier, risikerer de å gå på en skikkelig skattesmell om de skal selge etter din død. Si at du lever og bor i boligen i 20 år til, og så dør du, og de skal selge. Da må de skatte av gevinsten som regnes fra tidspunktet boligen ble overført. Det kan bli nokså mye. Lar du derimot være å overføre, blir det ingen gevinstskatt, sier Lund.

Hun mener også at man bør tenke nøye igjennom om det er lurt å overføre boligen man selv bor i, med tanke på den friheten som ligger i å eie den selv.

- Er du sikker på at du aldri mer skal behøve å flytte? Hva om du blir ufør og trenger en mer tilrettelagt bolig? I de aller fleste tilfeller tenker jeg det vil være best å beholde egen bolig selv til man dør, sier Lund.