Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Vi trenger en felles innsats fremover, ikke bare på energisparing, men også på effektområdet. Da er det viktig at folk flest ser verdien i å investere i strømstyringssystemer, smarte elbilladere, varmepumper og solceller.
For å få folk til å ta klimavennlige valg, er man helt avhengig av gode støtteordninger gjennom Enova. Vi ønsker derfor høyere støttesatser og støtte til flere typer tiltak enn i dag, samt at forbrukerne må få bedre informasjon om hva de kan bidra med og hvordan.
Dette var noe av det Huseierne spilte inn på dagens møte med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Ambisiøse klimamål
Innen 2030 skal vi kutte utslippene med 40 prosent, og Norges forsterkede klimamål sier minst 50 prosent. Omstillingen mot lavutslippssamfunnet er i gang for fullt, og Norge har signalisert at vi ønsker å ta en lederrolle når det kommer til å kutte utslipp.
Granavolden-plattformen og vedtak i Stortinget sier i tillegg at målet er 10 Terrawattimer energisparing i bygg.
Vanlige folk, altså husholdningene, vil være en av de aller viktigste brikkene hvis vi skal nå disse målene.
Nå trenger vi en dobling av Enovastøtten!
Vi vil bidra!
Landets boligeiere vil gjerne bidra med nødvendige tiltak i egne hjem, men vi må motiveres. Uten motivasjon og vilje blir vi sittende på gjerdet, og da blir ord sjelden til handling.
Vi trenger bedre garantier for at investeringene vi gjør faktisk vil lønne seg på sikt, og mange er også avhengig av økonomisk støtte for å ha råd til å investere i de ulike tiltakene.
Nettopp derfor er Enova så viktig, og Regjeringen bør legge klarere føringer. Enovas bidrag til vanlige folks innsats i klimadugnaden bør bli betydelig større enn i dag.
Vi forstår viktigheten av å støtte de store, industrielle innovasjonsprosjektene, men det er viktig at man ikke glemmer støtten til lavterskeltiltak i hjemmene til vanlige folk.
Det vil være helt avgjørende for å utløse handling som er viktig for at vi når Norges forpliktelser i krevende klima- og miljømål.
LYDHØR: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn lyttet og kom med sine betraktninger da Huseierne og 21 andre organisasjoner inviterte til samtale om Enovas støtteordninger.
Kan ikke fortsette å kutte
Derfor er det uheldig at Enova ikke støtter eller fortsetter å redusere støtten til de viktige tiltakene som boligeiere flest faktisk kan gjennomføre, har kunnskap til å gjennomføre og har økonomisk evne til å gjennomføre.
Enovas støttesatser til eksempelvis solceller, solfangere, balansert ventilasjon og avtrekks- og luft-til-vann varmepumpe, bør heller dobles enn kuttes eller avvikles.
Det hjelper lite å få støtte til en helhetlig oppgradering av bygningskroppen, når dette er noe de aller fleste hverken har råd eller mulighet til å gjennomføre.
- Ikke utsett kuttene i Enovas støtteordninger, avblås dem heller helt!
Husholdningene betaler inn store summer
Enovas viktige rolle krever legitimitet, også i befolkningen. Huseierne mener at denne legitimiteten svekkes når støtteordningene etter hvert blir innrettet slik at stadig færre boligeiere har mulighet til å benytte seg av dem.
Vi minner om at norske husholdninger hvert år betaler inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på ett øre kilowattimen på strømregningen. Vi bidrar også indirekte gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.
Enova skal til gjengjeld stille til disposisjon minimum 250 millioner kroner til enøk-tiltak i husholdningene årlig.
Energieffektivisering må prioriteres
Regjeringen har foreslått å bevilge 2 milliarder kroner mer til Enova. Når det gjelder energitiltak i boliger har derimot Enova kunngjort at det blir kutt i støtten fra 1. januar 2021.
I dag betaler husholdningene inn mye mer til Enova gjennom påslaget på nettleien enn de får tilbake gjennom Enovatilskuddet.
Enova har hittil i år utbetalt 110 millioner i støtte til energitiltak i husholdningene. Ved inngangen til 2020 var det utbetalt 775 millioner. Det vil si at det for fireårsperioden som nåværende avtale dekker, er utbetalt totalt 885 millioner.
Det er altså 115 millioner kroner i ubrukte midler når det gjenstår kun 3 måneder av året og avtaleperioden.
I dag er det en stor utfordring at Enova ikke bruker opp potten de har til disposisjon for husholdningene, samtidig som mange boligeiere ikke får støtte til gjennomføring av tiltak som politikerne oppfordrer oss til.
Startskudd for Huseiernes smarte energipakke
Ordningen må legges om
Når pengene husholdningene betaler inn ikke blir delt ut igjen, bør man se på om terskelen for å oppnå støtte er for høy, eller om ordningen ikke er optimalt tilpasset slik den er i dag.
Vi ønsker ikke at avstanden mellom hva vanlige forbrukere betaler inn i fondet og hva de får tilbake øker, det er et uheldig signal.
En justering av støtteordningene for husholdningene vil derfor være bra for både boligeierne og Enova, men aller viktigst så vil det være bra for klimaet og miljøet vårt.
Huseierne og 21 andre organisasjoner har gått sammen om et felles brev der vi ber Stortinget sikre at Enovas støtteordninger for slike viktige tiltak styrkes. Vi ønsker blant annet en dobling av støttesatsene for energitiltak i husholdningene, og at Enovatilskuddet også må omfatte trinnvise bygningstekniske tiltak – ikke bare helhetlig oppgradering av bolig.
Vi ber Stortinget sørge for at Klima- og miljødepartementet i tilleggsavtalen som skal inngås med Enova, og i ny avtale som skal gjelde fra 2021-2025, tydeliggjøre at støtteordningene for boliger og boligblokker må forsterkes.
