Av: Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne
Denne kommentaren stod først i Dagens Næringsliv lørdag 7. januar 2023.
Kommentaren omhandler forslaget til nytt skattesystem som ble lagt frem av Skatteutvalget i desember 2022, og som inneholdt en rekke forslag til endringer i boligskatten. Les mer om skatteutvalgets forslag: Utvalg foreslår å heve boligskatt og gjeninnføre arveavgiften!
«Hvor utgangspunkter er galest, blir titt resultatet originalest». Sitatet er fra Peer Gynt, og er fortsatt like aktuelt. Det bekrefter Skatteutvalgets innstilling.
I sin egen ekspertboble og fjernt fra folks virkelighet, har skatteutvalget klekket ut sitt forslag til nytt skattesystem. Utvalgets dyptgripende og drastiske forslag til endringer i boligbeskatningen er i stor grad basert på gale premisser.
Det er synd at utvalget spinner videre på gamle myter slik at de får leve videre.
Myte 1: Folk flest investerer i eget hjem for å tjene penger og bli rike
Skatteutvalgets forslag må hvile på en forestilling om at folk flest investerer i bolig for å tjene penger. Slik er det ikke i virkeligheten.
Boligen er hjemmet vårt og kan slik ikke sammenlignes med bankinnskudd og aksjeplasseringer. Boligen er utgangspunktet for å bygge en trygg og god ramme rundt livene våre. Eierskap innebærer frihet og uavhengighet.
Når skatteutvalget helt mangler denne forståelsen, er det ikke rart at utvalget foreslår å skattlegge hjemmet til folk likt med andre formuesobjekter.
Myte 2: Boligbeskatningen i Norge er langt lavere enn i andre land
Skatteutvalget viderefører også en etablert forestilling om at boligbeskatningen i Norge skiller seg vesentlig fra andre land. Det er ikke riktig. En sammenligning av total boligbeskatning i sju vesteuropeiske land dokumenterer dette.
Boligbeskatningen for høyinntektshusholdningen i Norge er høyere enn i for eksempel Finland, Storbritannia og Spania, mens den samlede boligbeskatningen er lavest for husholdningene med lav og middels inntekt.
Det er også greit å ha med i debatten at absolutt alle land i OECD, med unntak av Colombia, favoriserer bolig i skattesystemet sitt.
Myte 3: Høyere boligskatt gir lavere boligpriser
Skatteutvalget legger ansvaret for deler av boligprisveksten de siste årene på gunstig beskatning. Erfaringene fra Norge gir ikke belegg for en slik påstand.
De siste årene har vi hatt en svært høy boligprisvekst. Samtidig er eiendomsskatten mer enn doblet, verdien av rentefradraget betydelig redusert og skatten på sekundærboliger blitt høyere enn skatten på aksjeverdier.
Boligskattene og boligprisene har altså økt samtidig.
Det er ikke økt skatt som vil få boligprisene ned. Det er det økt boligbygging som vil bidra til. Housing Lab ved Oslo Met har i en studie dokumentert at bygging av 10.000 nye boliger i hovedstaden vil redusere boligprisene med 10 prosent.
Myte 4: Overinvestering i bolig fortrenger investeringer i samfunnsøkonomisk mer lønnsomme områder
Skatteutvalget har en forestilling om at nordmenns investering i eget hjem, fortrenger investeringer i andre mer samfunnsøkonomisk «riktige» investeringer.
Denne påstanden ble tilbakevist av utvalget som utredet kapitaltilgangen til næringslivet for et par år tilbake. Dette utvalget konkluderte med at det ikke er vanskelig å skaffe kapital til ny næringsvirksomhet eller utvidelse av eksisterende.
Skatteutvalget skaper også inntrykk av at investering i boliger er passive investeringer som ikke er særlig verdiskapende.
En slik påstand er til å undres over. Boligbygging, rehabilitering og løpende vedlikehold bidrar til omfattende verdiskaping og sysselsetting.
I en rapport Ny Analyse laget i 2018, er det beregnet at aktive boligeiere bidrar til sysselsetting av ca. 180.000 årsverk og omsetning i ulike næringer på ca. 220 milliarder kroner. Dette gir i sin tur skatte- og avgiftsinntekter til staten på ca. 70 milliarder kroner.
«Økt boligskatt vil særlig ramme vanlige husholdninger som har en større andel av sine verdier i egen bolig enn hva som er tilfelle for den mest formuende delen av befolkningen.»
Myte 5: Dagens boligbeskatning øker forskjellene
Skatteutvalget fremstiller dagens boligbeskatning som et system som øker forskjellene. Lavere skatt på bolig enn annen formue, er imidlertid et bidrag til å gjøre forskjellene mindre mellom lønnsmottakere og store kapitaleiere.
Økt boligskatt vil særlig ramme vanlige husholdninger som har en større andel av sine verdier i egen bolig enn hva som er tilfelle for den mest formuende delen av befolkningen. For de rikeste vil økt boligskatt bety lite.
Et effektivt skattesystem som sikrer god fordeling, er viktig for å utvikle velferdssamfunnet vårt. En diskusjon om endringer i systemet må også omfatte boligbeskatningen.
Huseierne mener diskusjonen må ta utgangspunkt i en grunnleggende forutsetning – at skattesystemet gjør det mulig for folk med vanlige jobber og inntekter å bo i og ta vare på eget hjem.
Da må diskusjonen fremover ta utgangspunkt i fakta og ikke myter.
OPPDATERT: Onsdag 27. april 2023 gikk finansminster Trygve Slagsvold Vedum ut og sa at detvar uaktuelt å innføre boligskatt.
