Det har vært stort press på regjeringen fra flere hold siste tiden, og derfor har det vært knyttet stor spenning til regjeringens varslede endringer i strømstøtteordningen.
Regjeringens forslag er i korte trekk:
- Strømstøtten forlenges ut 2024.
- Støttegraden på 90 prosent over 70 øre skal nå gjelde hele året.
- Fra september skal utbetalingen av strømstøtte baseres på strømprisen time for time.
Se alle forslagene i detalj nederst på siden!
Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne, er langt fra fornøyd med det regjeringen la frem i onsdag kveld.
- Dette er langt fra en kraftfull forbedring slik regjeringen fremstiller det som, endringene vil knapt være merkbare på folks strømregning, slår Meyer fast.
Meyer understreker at Huseiernes forslag til forbedring av strømstøtteordningen er en langt bedre løsning, og tror at regjeringen blir tvunget til å gjøre ytterligere forbedringer senere hvis disse forslagene blir stående.
På tide å gi folk den strømstøtten de fortjener!
Pristak på 50 øre kWh
Huseierne mener fremdeles at et pristak på 50 øre kWt er veien å gå. Da kan strømprisen settes som i dag, og man griper ikke inn i selve markedet. Samtidig så vil hver enkelt husholdning få en større forutsigbarhet og trygghet med tanke på beløpet på strømregningen.
- Det som skal til for at husholdningene skal få lavere strømregning er at innslagspunktet for strømstøtten reduseres og satsen for strømstøtte økes. Vårt forslag er fortsatt at husholdningene skal kompenseres for 100 prosent av strømprisen over 50 øre, sier Meyer.
En tilbakebetaling til forbrukerne når spotprisen overstiger 50 øre pr. kWh er en delvis omfordeling av de gigantiske ekstrainntektene de offentlig eide kraftprodusentene og staten har fra dagens kraftmarked.
Selv med et innslagspunkt på 50 øre vil statens inntekter fra husholdningenes strømforbruk være vesentlig større og husholdningenes strømregning vesentlig høyere enn i normalårene 2014 – 2019 hvor prisen pr. kWh var 35 øre.
- Dette vil bli mye vanskeligere å forholde seg til, og vil ha lite å si fra eller til på regningen. Uten at innslagspunktet senkes og satsen økes, vil ikke dette være en endring som folk flest vil merke eller oppleve som en styrking.
Meyer mener at det trengs sterkere virkemidler enn dette for at det skal ha noe å si for folk flest.
Landsdekkende undersøkelse: Tilbyr din kommune støtte til energitiltak?
Energieffektivisering må tas på alvor
I tillegg er Huseierne opptatt av at vi må få fart på energieffektiviseringen, og at alle gode ord snart blir til handling.
Tilskuddsordningene for energisparing må styrkes og inkludere tiltak som folk med vanlig økonomi kan og vil gjennomføre.
- Vårt forslag til forbedret strømstøtte gjennom et pristak, innebærer at energikostnadene fortsatt vil være svært høye for husholdningene. Insitamentene for å bruke mindre strøm og gjennomføre tiltak for energieffektivisering vil fortsatt være sterke.
Bedre omfordeling av merinntekten til staten vil også kan bidra til at flere har mulighet og råd til å investere i viktige energitiltak hjemme, understreker Meyer.
Om ikke nå: Når skal vi ta ENØK på alvor?
Løser ikke hovedproblemet
Huseierne mener det er rett og rimelig at vi får på plass en større omfordeling av de gigantiske ekstrainntektene staten har som følge av den høye strømprisen.
- Uavhengig av om man kommer litt bedre eller litt dårligere ut av en vektet ordning som nå er foreslått, vil ikke dette løse det folk flest ser på som hovedproblemet - nemlig at norske husholdninger tar en uforholdsmessig høy del av belastningen når strømprisene er så høye.
Hvis den enkeltes forbruk skal legges til grunn for strømstøtten og ikke bare snittprisen for ditt område, så er det også mer omfattende, tidkrevende og da mer kostbart å regne ut strømstøtten.
Det illustreres ytterligere ved at omleggingen til timepris ikke vil være på plass før i september, fordi det vil ta tid for nettselskapene som administrerer ordningen å legge om sine systemer til å håndtere eventuelle endringer.
- Her kan vinninga fort gå opp i spinninga. Derfor er det viktig at det regnes nøye på dette for å finne ut om man faktisk totalt sett gir ut mer i strømstøtte, eller om man bare omfordeler mellom husholdningene og samtidig gjør hele ordningen enda mer komplisert, avslutter Meyer.
Her er regjeringens forslag til endring:
-
Overgang til time-for-time-beregning i strømstøtten. Strømstøtten vil nå følge timesprisen på strøm og slår fremdeles inn om prisen overstiger 70 øre per kWh. Det betyr at strømstøtten vil reflektere den enkeltes forbruk, og ikke ta utgangspunkt i snittprisen i ditt prisområde inneværende måned som tidligere. Dette kommer trolig ikke på plass før september.
-
Endring til 90 prosent støtte hele året. Tidligere har dekningsgraden i strømstøtten variert noe i løpet av året. Nå blir støttegraden på 90 prosent gjennom hele året, ikke bare i vintermånedene.
-
Strømstøtteordningen forlenges, og vil vare ut 2024.
-
For å sikre at forbrukerne får vite hva de faktisk skal betale, utfordrer regjeringen nå også strømselskapene til å vise hva strømprisen er time for time, inkludert strømstøtten. Regjeringen vil om nødvendig stille krav om at denne informasjonen framkommer i strømsalgsselskapenes kommunikasjon med kundene.
-
Private nett uten krav til konsesjon, ofte kjent som grendenett, blir inkludert i strømstøtteordningen.
-
Regjeringen vil etablere en søknadsbasert strømstønadsordning for husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon, også kalt nærvarmeanlegg, som baserer seg på strøm. Denne gruppen husholdninger har tidligere falt utenfor strømstønadsordningen, men blir nå inkludert.
-
Regjeringen nedsetter et ekspertutvalg som skal vurdere dagens system for å fastsette strømprisen. Utvalget skal vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser. Utvalget skal ledes av Inge Gran i Sintef Energi og skal levere rapport til regjeringen innen 15. oktober.
