Tekst: Linda Ørstavik Öberg. Foto: Adobe Stock
Når vårsola titter frem så er det mange som begynner å planlegge årets prosjekter. Mange ønsker seg platting, terrasse, garasje eller nytt gjerde.
Reglene har flere ganger blitt myket opp for å gjøre søknadsprosessene enklere, men det betyr likevel ikke at det er fritt frem.
Så hva kan man egentlig bygge uten å søke?
Nå kan du bygge mer på egen eiendom uten å søke kommunen
Nye regler fra 1. mai
Den siste forskriftsendringen kom 1. mai 2021, og inneholdt blant annet nye og forenklede regler for terrasser og små tilbygg.
Kort fortalt kan du nå sette opp terrasse på inntil én meters høyde med rekkverk opptil 1,2 meter uten å søke, samt sette opp mindre tilbygg på inntil 15 kvadratmeter som kan brukes til beboelse og varig opphold.
Forutsetningen er at avstanden fra terrassen til nabogrensen er minst 1 meter, og det gjelder både hytter og hus. Terrassen skal også være forbundet med en bygning, og ikke stikke lenger ut fra fasaden enn 4 meter.
Når det gjelder tilbygg, mener man med varig opphold rom som bad, kjøkken eller soverom. I praksis innebærer det at du kan bygge et ekstra soverom, utvide kjøkkenet eller gjøre andre små tilpasninger uten søknad.
En annen ting som nå er forskriftsfestet, er at man må melde fra til kommunen senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdigstilt der det stilles krav til innmelding (dvs. tiltak etter sak §4-1 første ledd bokstav a, b og c). Tiltakshaver skal da også informere kommunen om tiltaket og plasseringen når det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata.
Må følge plan- og bygningsloven
- Det er viktig å være klar over at selv om et tiltak kan være unntatt fra søknadsplikt, er det altså ikke fritt frem å bygge, advarer Per Christian Nordal, advokat i Huseierne og ekspert på bygnignsrett.
Han forklarer:
- Den som skal bygge har nemlig ansvar for at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i regelverket som gjelder for det aktuelle tiltaket, reguleringsplan og kommunens arealplan, sier han.
Det må blant annet sjekkes ut at tiltaket ikke er i strid med kommune- eller reguleringsplaner og at planen tillater den tiltenkte bruk, utforming og plassering, at det ikke bygges innenfor byggeforbudet på 100 meter mot sjø og vassdrag, at det ikke skal bygges i et uregulert område eller landbruks-, natur -, frilufts-, og reindriftsområde, at det ikke bygges over vann- og avløpsledninger og at tiltaket ikke medfører at utnyttelsesgraden på tomten overskrides.
Direktoratet for Byggkvalitet har også laget en egen veileder for deg som ønsker å bygge selv
Flere tiltak kan samlet utløse søknadsplikt
Tiltaket må også oppfylle alle tekniske krav som stilles i Byggteknisk forskrift, og må heller ikke plasseres i strid med bestemmelser i annet regelverk, slik som veiloven eller jernbaneloven.
- Vær også klar over at mange mindre tiltak som utgjør en større helhet må ses samlet, og kan være søknadspliktig. Dette innebærer at kombinasjonen av flere tiltak som er unntatt søknadsplikt i noen tilfeller må vurderes som ett tiltak som det må søkes om, sier Nordal.
Sjekk derfor nøye alle regler og utnyttelsesgrad før du setter i gang for å være helt sikker på at du er fritatt søknadsplikt.
Bygg terrasse uten å søke
Disse tingene kan du bygge uten å søke
- Dersom du er usikker på om et tiltak er unntatt søknadsplikt, må du kontakte kommunen for avklaring. Man kan be kommunen om en forhåndskonferanse om tiltaket, og selv om kommunene normalt tar seg betalt for dette så kan det likevel være en god investering, sier Nordal.
Vi anbefaler også at man går inn på dibk.no for å teste veileideren før man setter i gang.
1. Garasje og uthus
Du kan bygge frittliggende garasje eller uthus som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 50 kvadratmeter, men husk å passe på at utnyttelsesgraden på tomta ikke overskrides. Mønehøyde på maks 4 meter, og gesimshøyde på maks 3 meter målt fra ferdig planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan bare oppføres i én etasje, og kan ikke underbygges med kjeller. Bygningen kan ikke brukes til varig opphold eller beboelse.
Tiltaket kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.
Begrepet "frittliggende bygninger" er et sentralt vilkår i loven for at kommuner kan godkjenne plassering av bygninger nærmere nabogrensen enn lovens hovedregel på 4 meter, uten at det kreves søknad om dispensasjon. I den nyeste forskriftsendringen er det nå slått fast at en bygning må ligge minimum 1 meter fra en annen bygning for å defineres som frittliggende.
Merk at kommunen ikke må godkjenne tiltaket eller plasseringen dersom vilkårene i regelverket er oppfylt for unntatt søknadsplikt.
2. Lite tilbygg (utvidelse, terrasse, åpent takoverbygg, sykkelbod osv.)
Mindre tilbygg kan settes opp uten at det er nødvendig med søknad og tillatelse. Et tilbygg er et bygg som settes opp ved siden av eksisterende bygg, og som er understøttet og har eget bæresystem. Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket, og kan verken ha et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m2. Eksempel på slik bebyggelse er terrasse, åpent takoverbygg og andre enkle takoverbygg med understøtting, søppelskur, vedbod og sykkelbod.
Men merk at fra 1. mai 2021, så er det også mulig å sette opp mindre tilbygg på inntil 15 kvadratmeter som kan brukes til beboelse og varig opphold. Når det gjelder tilbygg, mener man med varig opphold rom som bad, kjøkken eller soverom. I praksis innebærer det at du kan bygge et ekstra soverom, utvide kjøkkenet eller gjøre andre små tilpasninger uten søknad.
Plan- og bygningslovens avstandsbestemmelser gjelder, slik at avstand til nabogrense må være minst 4,0 meter dersom ikke annet fremgår av plan.
Slik bygger du en pergola - og får skygge på uteplassen
3. Levegg
og støttemur
Levegg med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 10 meter kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense. Ved høyde opptil 1,8 meter og lengde inntil 5 meter, kan leveggen plasseres inntil nabogrense. Høyden kan ikke på noe punkt overstige 1,8 m fra terreng.
Forstøtningsmur som er inntil 1 meter høy når den plasseres minst 1 meter fra nabogrensen, og 1,5 m høy når den plasseres minst 4 meter fra nabogrensen, er tillatt. Muren må ikke hindre sikt i frisiktsone mot vei.
Bygge levegg mot nabo
4. Gjerde og innhegning mot vei
Du kan sette opp innhegning mot vei med inntil 1,5 meter høyde, forutsatt at frisiktsoner mot vei ikke hindres. Med «mindre innhegning» menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. Tette, tyngre gjerder, f.eks. skjermvegg eller der innhegning også er støyskjerm, vil være konstruksjoner som krever søknad og tillatelse.
Gjerde mot nabo er i utgangspunktet ikke søknadspliktig og kan derfor settes opp uten å søke kommunen om tillatelse. Gjerde mellom naboer reguleres av grannegjerdelova.
Jeg vil sette opp gjerde - hvordan går jeg frem?
5. Biloppstillingsplass og intern vei
Intern vei på tomt og biloppstillingsplass for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep, er unntatt søknadsplikt. Avstanden til nabogrensen må være minst 1 meter.
Med «intern vei» menes adkomstvei eller vei mellom forskjellige byggverk på eiendommen. For landbrukseiendommer er oppstillingsplasser for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen også unntatt.
Det handler om hjemmet ditt!
Medlemmer i Huseierne får:
→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Gratis kurs i boligrelaterte temaer
→ Rabatter på byggevarer og andre boligrelaterte produkter
Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året!
6. Terrasse
Bygging av terrasse vil, der plasseringen ikke er i strid med arealformål, planbestemmelser eller hensynssoner, ikke være søknadspliktig.
Du kan nå bygge uten å søke dersom terrassen ikke er over 1 meter over eksisterende terreng, er forbundet med en bygning og ikke stikker lenger ut fra bygningens fasadeliv enn 4 meter. Rekkverket kan være inntil 1,2 meter. Avstanden til nabogrensa skal være minst 1 meter. (Tidligere var det slik at du måtte søke om det dersom du skulle bygge terrasse som var høyere enn 0,5 meter over bakken.)
En platting som er inntil 0,5 meter over bakken kan du bygge uten å søke, og plassere helt inntil nabogrensa, så sant ikke kommunen din har lagt begrensninger for dette i ditt område. En slik platting skal ikke regnes med i det arealet du har lov til å bygge på eiendommen din.»
Dibk har en egen veileder for Terrasser og tilbygg etter 1. mai som kan være nyttig å se på.
Se flere detaljer i denne artikkelen: Nå kan du bygge terrasse uten å søke
7. Mindre utfylling og planering
Tiltaket må ikke føre til mer enn 3 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse, må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå.
Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1 m, og følge sikkerhetsreglene i byggteknisk forskrift. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei.
Trær på naboens tomt
Dette er også unntatt fra søknadsplikt
I tillegg til tiltakene over som er de vanligste, er det også unntak for parabolantenne. Den kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg skal ikke overstige 2 meter, og det er gjort unntak fra søknadsplikten for antennesystemer med høyde inntil 5,0 m. Unntaket for antennesystemer gjelder både frittstående antenner og antenner som er montert på byggverk.
Unntaket gjelder kun ett antennesystem per fasade eller sted.
Lokal drenering som ikke er tilknyttet overvanns- og avløpsnett, samt reparasjoner på vann- og avløpsanlegg ved rør- og ledningsbrudd er også unntatt søknadsplikt.
Graving for nye kabler for eksempelvis elektrisitet, telesignaler og TV, samt utskifting av slike kabler, er unntatt søknadsplikt så lenge det dreier seg om «mindre» arbeider. Graving av lengre kabelstrekninger, samt mer omfattende graving på kortere strekninger vil kunne være søknadspliktig.
Ved Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse, trenger du heller ikke søke med mindre annet følger av reguleringsbestemmelser. Om bygningens karakter endres, må vurderes konkret. Vær obs på at reglene er strengere ved mindre endringer på bygninger tilknyttet en bestemt tidsepoke/stilart.
Private veier og veilag - dette er reglene