Av: Rikke Åserud

Her går vi gjennom de fem viktigste tingene å ha med i en samboerkontrakt. Vi viser deg også eksempler fra Huseiernes digitale samboerkontrakt om hvordan dette kan se ut i selve kontrakten.

1. Boligen – hvem eier den og med hvilken andel?

Dersom du eier en bolig og kjæresten din flytter inn, bør samboerkontrakten regulere hvor stor andel av boligen kjæresten eventuelt skal kjøpe seg inn i.

• Skal han eller hun kun betale «leie» til boligeier?
• Blir et fast bidrag til låneutgiftene å anse som en måte å kjøpe seg inn på over tid?
• Skal eierandelen øke etter hvert som årene går?

Disse spørsmålene bør dere bli enige om og få skriftlig i samboeravtalen, da det ikke er noe lovverk som regulerer de økonomiske rettighetene til den som har flyttet inn hos noen i et parforhold. Det dere skriver om eierforholdet i samboerkontrakten vil anses som de reelle eierforhold i en eventuell tvist. Det betyr at det går foran de formelle eierforhold som eventuelt står i skjøtet. 

Dersom kjæresten kjøper seg inn i din bolig, kan dette formaliseres gjennom å endre det tinglyste skjøtet, men da må den som kjøper seg inn betale dokumentavgift.

(Per i dag 2,5 prosent av markedsverdien av andelen han eller hun kjøper seg inn med. Det vil si: Har boligen en markedsverdi på 4 millioner, og den innflyttede kjøper seg inn og får eierandel på 20 prosent, blir dokumentavgiften 2,5 prosent av 800.000 kroner =20.000 kroner.)

Dersom du og samboeren har kjøpt boligen dere bor i sammen – er dere sikre på at riktig eierandel står i det tinglyste skjøtet?

Hadde dere akkurat like mye egenkapital da dere kjøpte, eller hadde den ene arvet en million og skjøt inn mer penger enn den andre? Hva skjer da om forholdet går i oppløsning?

Står det i skjøtet at dere eier femti prosent av boligen hver, risikerer den som skjøt inn en million ekstra å tape disse pengene.

En samboerkontrakt kan redde dem. Der kan man avtale om denne ulikheten gir ulik eierandel, eller om millionen skal utbetales indeksregulert ved salg av boligen.

Les mer: Hvem eier hvor mye av boligen?

Hvem eier boligen? I samboeravtalen må dere sette inn hvem som eier boligen. Her er eksempel fra Huseiernes digitale samboerkontrakt om hvordan dette kan se ut. Les mer om kontrakten nederst i saken!

Les også

Ikke gå i disse samboerfellene

2. Faste felles utgifter – hvordan fordeles regningene?

Det er sjelden to parter i et parforhold har lik inntekt. Dersom det er betydelig forskjell i inntekter, bør samboerkontrakten inneholde noe om hvordan fellesøkonomien skal organiseres. Det kan da være naturlig at man inngår en avtale om å bidra etter evne, noe som i ekteskap er regulert gjennom lovverket.

Spesielt i samboerforhold med barn vil dette være aktuelt: Da kan det være perioder hvor den ene parten mottar kontantstøtte, eller i perioder går i ulønnet permisjon. Da er det viktig at den parten som tar omsorgsoppgavene ikke straffes økonomisk, men at denne byrden deles og at man tydeliggjør dette i samboerkontrakten, gjerne også med bestemmelser om hvordan den parten som tar permisjon skal godtgjøres for tap av pensjonsopptjening.

Deles likt? Deler man utgifter til lånet, bør man også dele utgifter til felleskostnader. Her er tekst fra Huseiernes digital samboerkontrakt. Dere kan avvike standardteksten i avtalen.

3.  Lån og låneforpliktelser

Har du og samboeren tatt opp lån sammen for å kjøpe bolig? Da bør samboerkontrakten beskrive hvordan låneforpliktelsene fordeler seg. Er de fordelt 50/50, eller for eksempel 30/70?

Dersom dere står som solidarisk skyldnere, betyr det at banken, hvis kjæresten din ikke evner å betale, kan rette hele sitt krav mot deg.

I verste fall kan den ta pant i boligen. Dette gjelder også selv om du kun var ansvarlig for 30 prosent av lånet. Men – hvis dette var regulert i samboerkontrakten, vil du med den i hånden siden kunne kreve regress av samboeren for den del samboeren din skulle ha betalt. 

Hvem betaler lånet? I samboerkontrakten er det også viktig å avtale hvem som skal betale hvor stor andel av boliglånet. 

 

 

4. Hvem skal ha boligen ved et brudd?

Har en av partene for eksempel en sønn eller datter fra tidligere forhold som går på skole i nærområdet? Det kan være en rekke grunner til at en av partene ønsker å sikre seg en rett til å beholde boligen, så sant det er økonomisk mulig, ved et brudd. Dette bør inn i samboerkontrakten, slik at det ikke er tvil hvis forholdet ryker.

Hvem får boligen ved brudd? I en samboerkontrakt er det viktig å avgjøre hva som skjer med eiendelene hvis det blir brudd. Slik sett er samboerkontrakten forsikringen for forholdet. Man håper man ikke får bruk for den, men det er fint å ha det hvis det trengs!

5. Forsikringer

Hva skjer hvis den ene parten blir ufør eller i verste fall dør? Er du gift og har livsforsikring, vil det være slik at ektefellen mottar forsikringsbeløpet, med mindre dere aktivt har avtalt noe annet. For samboere er hovedregelen motsatt: Da må du aktivt oppnevne partneren som begunstiget til forsikringsselskapet.

Det kan være lurt å sette opp en oversikt i samboerkontrakten over hvilke forsikringer dere har som angår hverandre og sikrer den andre, hvis ulykken er ute.

Mange velger å ha en livsforsikring som sikrer at den gjenlevende parten klarer låneforpliktelsene og kan beholde boligen alene.

 

Forsikringer: Husk å omtale forsikringene i samboerkontrakten. Her ser dere eksempel på deler av teksten fra Huseiernes digitale samboerkontrakt.

 

PS: Visste du at samboere uten barn etter loven ikke arver hverandre, og at for samboere med barn begrenser arven seg til fire ganger folketrygdens grunnbeløp? (Folketrygdens grunnbeløp (1G) er i pr 1. mai 2022 på 106.399 kroner, det vil si arven er begrenset til 4 x 101.351 kr = 425.596 kroner) Husk å komplettere samboerkontrakten med et gjensidig testament!

Les også

Stor forskjell på gifte og samboere i ny arvelov