Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard
Krav om rentbrennende ovner kom i 1998, først og fremst av hensyn til forurensning. Med rentbrennende ovner ble utslipp av sotpartikler redusert med over 90 prosent.
Som bonus, fører reduksjon i sotpartikkelutslipp til at faren for pipebrann er kraftig redusert.
Varmer mer for mindre
Det som likevel har mest betydning for mange, nå som strømprisene har føket til værs, er at en rentbrennende ovn varmer betraktelig mer for mindre ved, og kan spare deg for penger både på kort og lang sikt.
Der gamle ovner har en virkningsgrad på rundt 40 prosent, har nye rentbrennende ovner en virkningsgrad på rundt 80 prosent.
Bergen kommune støtter kjøp av rentbrennende ovn med 5.000 kroner, men det må søkes om, og kan innvilges dersom det er innenfor budsjettrammen kommunen har satt til dette tiltaket.
Sjekk med din kommune om de også tilbyr støtte til dette tiltaket.
Hvor mye kan jeg spare?
Vi har tatt utgangspunkt i Enovas utregninger.
En vanlig enebolig bruker cirka 25.000 kWh i året. 13.750 kWh går med til oppvarming. Med en rentbrennende vedovn kan du dekke halvparten av behovet.
Da vil prisen på veden du kjøper, og prisen på kilowattimen strøm avgjøre hvor mye du kan spare med vedfyring.
Det er store prisforskjeller om du kjøper ved i eller rundt store byer. Kan du hente ved direkte hos en bonde eller en vedselger i distriktet, er sjansen stor for at du sparer mye på vedkjøpet.
Hvis vi antar at prisen per kilowattimen er to kroner, vil 13.750 (kWh) x 2 (kr/kWh) utgjøre til sammen 27 500 kroner.
En rentbrennende vedovn kan dekke halvparten av behovet på 13.750 kWh, altså 6.875 kWh, noe som med samme pris per kilowattime vil utgjøre 13 750 kroner.
Hvis du kjøper ved tilsvarende 6 875 kWh og innkjøp av ved koster mindre enn 13.750 kroner, vil du altså spare penger.
Bjørkeved som eksempel
Vi bruker i dette regnestykket bjørkeved som eksempel.
Tørr bjørkved gir 2 650 kWh per fastkubikkmeter (Fm3). Fastkubikkmeter betyr fast masse.
En storsekk (eurosekk) rommer som regel en kubikkmeter (1m3) løs ved.
Det tilsvarer en halv kubikkmeter (0.500 m3) med fastmasse.
En rentbrennende ovn vil ha en virkningsgrad på rundt 80 prosent. 20 prosent vil likevel «gå til kråka».
For å regne ut hvor mange kWh du får ut av veden kan vi benytte regnestykket fra sjefsforsker ved SINTEF Energi, Øyvind Skreiberg.
X (vedens brennverdi) gange Y (ovnens virkningsgrad) = mengde energi
La oss si at du har en fastkubikkmeter (Fm3) bjørkeved som gir 2650 kWh med energi. Da blir regnestykket slik:
2650 kWh (brennverdi) x 0.8 (virkningsgrad) = 2120 kWh
530 kWh går til «kråka».
For å dekke opp behovet på 6875 kWh, vil du altså ha behov for i overkant av seks kubikkmeter (6m3), eller tre fastkubikkmeter (3 Fm3) tørr bjørkeved.
Hvis du følger verdiene oppgitt i kalkylen, og antar at en storsekk (1m3) med løs tørr bjørkeved koster tusen kroner, vil du altså måtte betale i overkant av 6 000 kroner for seks kubikkmeter ved, og dermed spare 7 750 kroner.
Et raskt søk på nettet viser at veden selges to til tre ganger dyrere, spesielt i Viken og Oslo.
Hvis storsekken med ved koster 2 500 kroner, vil vedfyring koste litt mer enn samme mengde strøm til en pris per kilowattime på 2 kroner.
Hvis du betaler mer enn 2 kroner per kilowattime for strøm, vil vedfyring fortsatt være lønnsomt, men i betydelig mindre grad, og på lengre sikt, spesielt hvis du også må investere i en rentbrennende ovn.
Her kan du sjekke måleenhetene for ved
Slik sparer du mer:
- Det er billigst å kjøpe veden rå ute i distriktene om vinteren, og tørke den selv.
- Kjøper du tørr ved, sørg for å sjekke at fuktigheten i veden ikke overstiger 20 prosent.
- Ha en ovn med høy virkningsgrad.
- Kjøp store kvanta. Den dyreste veden er den du kjøper i småsekker på bensinstasjonen.
Hvilken ved
Uansett hvilken vedtype du velger, så bør du forsikre deg om at veden er tørr. Det vil si fra 14 til maksimum 20 prosent fuktighet.
Er veden fuktig, vil nemlig en del av vedens energiinnhold brukes til å fordampe vannet.
Det er en klar sammenheng mellom treslagets tetthet og brennverdi. Jo større tetthet, desto høyere brennverdi. Med andre ord vil harde og tunge treslag gi mest energi.
Dette er de norske vedtypene rangert etter brennverdi:
Brennverdien er målt i kWh per fastkubikk (fm3). Husk at for ved i løsvekt, vil verdien halveres per kubikk.
- Bøk 3000 kWh
- Eik 2900 kWh
- Ask 2900 kWh
- Lønn 2800 kWh
- Rogn 2700 kWh
- Bjørk 2650 kWh
- Furu 2350 kWh
- Svartor 2350 kWh
- Selje 2290 kWh
- Osp 2150 kWh
- Gran 2150 kWh
- Gråor 1900 kWh
Prisene varierer
Prisene på rentbrennende ovner varierer stort sett mellom 15 000 kroner til 50 000 kroner. Og du kan selvsagt også finne dyrere ovner.
I tillegg bør du regne med at det vil komme monteringskostnader. Disse varierer også.
Noen leverandører har inkludert monteringskostnadene i prisen, så sjekk med leverandøren før du inngår en avtale.
Har du allerede en peis, men vil sette inn en peisinnsats, vil det smarteste være at du ber om en befaring på forhånd slik at peismontøren kan sjekke at alt er i orden før du får levert produktet.
En peisinnsats vil ligge på en pris mellom 30 000 kroner og 60 000 kroner.
