AV: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Det burde være et mål at husholdningene får utbetalt like mye i støtte til energitiltak som de betaler inn til Enova gjennom nettleien, men der er vi dessverre ikke.
Så langt i år er det kun utbetalt 62 millioner kroner til husholdningene som hvert år betaler inn 400 millioner til Enova gjennom påslaget på ett øre kilowattimen på strømregningen.
Det er milelangt unna minimumsbeløpet på 300 millioner kroner som de årlig skal stille til disposisjon for gode enøk-tiltak i husholdningene.
Likevel kutter man i ordning etter ordning, og penger som kunne gått til viktige tiltak som bytte av vinduer, etterisolering, kjøp av varmepumpe, solceller på taket og annet - blir stående på bok.
Avvikler og kutter støtte
Endringene i Enovatilskuddet skulle opprinnelig tre i kraft allerede fra 1.april 2020, men har blitt utsatt to ganger.
Vi og flere har i det lengste hatt håp om at Enova ikke ville gjennomføre kuttene, men nå kommer de altså før sommeren.
Fra 1. juli 2021 vil:
- støtte til luft-vann-varmepumpeog avtrekksvarmepumpe avvikles
- maksimal støtte til balansert ventilasjon reduseres med 5000 kroner
- støtten til solceller reduseres med 2500 kroner
- støtten til solfangere eduseres med 5000 kroner
Snytt for 125.000 kroner i Enovastøtte
Fortsetter å nedprioritere husholdningene
Her hjemme fortsetter man altså å svekke markedet for gode klimatiltak som solenergi, varmepumper og enøk – stikk i strid med klimamål og resten av Europa.
Granavolden-plattformen og vedtak i Stortinget sier i tillegg at målet er 10 Terrawattimer energisparing i bygg. Vanlige folk, altså husholdningene, vil være en av de aller viktigste brikkene hvis vi skal nå disse målene.
Huseierne synes derfor det er urovekkende at Enova fortsetter å nedprioritere husholdningene og energitiltak i folks boliger.
Trenden er at det blir stadig vanskeligere å få støtte, og i dag er det dessverre slik at få har en reell sjanse til å få støtte når man gjør energitiltak hjemme.
Enovas støttesatser bør heller dobles enn kuttes og avvikles, og ordningene må også omfatte trinnvise bygningstekniske tiltak på boliger, ikke kun helhetlige oppgraderinger.
Det er åpenbart at vi bør begynne å lære av våre naboland og begynne å støtte lavterskeltiltak i hjemmet som folk har kunnskap om og råd til å gjennomføre, fremfor å begrense oss til å kun støtte senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av løsninger.
Nok er nok - vi må sørge for at Enovastøtten når frem!
Kutt for forbruker på alle kanter
I tillegg til at det kuttes i Enovas støtteordninger for husholdningene, har man også fjernet støtteprogrammer for energieffektivisering i boligblokker.
Man har også fjernet det viktige målet om energieffektivisering i den nye avtalen med Enova, noe vi frykter på sikt vil innebære at pengene husholdningene betaler inn ikke vil gå til gode tiltak i folks boliger.
Det blir heller ikke bedre av at det nå er vedtatt ny nettleie med høyere fastledd som svekker lønnsomheten for enøk og solenergi.
Alle endringene gjør det vanskeligere og dyrere for forbrukerne å bidra i det grønne skiftet ved å investere i smarte styringssystemer, varmepumper, solceller, etterisolering og mer energieffektive vinduer.
Ny Enova-avtale er dårlig nytt for oss boligeiere!
Mer gulrot og mindre pisk
Fremover trenger vi en felles innsats, ikke bare på energisparing, men også på effektområdet. Da er det viktig at folk fortsetter å investere i smarte elbilladere, solceller, varmepumper og strømstyringssystemer.
Det er viktig at vi ikke kommer til det punktet hvor forbrukerne lurer på hvorfor de som boligeiere skal investere i energieffektiviseringstiltak. For spørsmålet «what’s in it for me?» blir nok viktigere enn man tror fremover.
Utfordringen med varmepumper, solenergi og energieffektivisering er at kostnadene kommer i forkant, mens gevinsten hentes ut over lang tid etterpå. Erfaringen viser at mange husholdninger trenger en liten dytt for å gjennomføre slike gode tiltak.
Derfor trenger vi bedre garantier for at investeringene vi gjør faktisk vil lønne seg på sikt, og mange er også avhengig av økonomisk støtte for å ha råd til å investere i de ulike tiltakene.
Nettopp derfor er Enova så viktig, og regjeringen bør legge klarere føringer.
Det er åpenbart at Enovas bidrag til vanlige folks innsats i klimadugnaden bør bli betydelig større enn i dag hvis man skal forsvare denne ekstraskatten på strømregningen.
