Av: Geir Ormseth
Boliglånet behøver ikke være helt nedbetalt for å bedre din pensjonistøkonomi betydelig. I denne artikkelen viser vi deg hvordan nedbetaling av lån kan komme deg til gode på ulike måter som pensjonist.
Det er ikke noe som er rett og galt når det gjelder hvordan man prioriterer nedbetalingen av boliglånet. Nedbetaling av lån er en form for sparing. Det handler om å flytte kjøpekraft fra en livsfase til en annen.
Hvilket forbruk man ønsker i de ulike livsfasene er opp til hver enkelt. I denne artikkelen viser vi deg valgmulighetene.
Gjeldfri
Dersom gjelden er nedbetalt den dagen du pensjonerer deg, er det åpenbart at lånekostnadene faller bort. Denne utgiftsreduksjonen er gjerne betydelig.
Som du ser av tabellen under - i kolonnen «Betaler renter og avdrag» - så utgjør et opphør av lånekostnader mange tusenlapper i måneden, avhengig av størrelsen på boliglånet. Tabellen gjelder ved 10 års gjenstående løpetid av boliglånet. Du blir altså gjeldfri pensjonist om 10 år.
Et eksempel fra tabellen: Et lån på 1 million kroner koster deg om lag 9.200 kroner i måneden. Når denne utgiften forsvinner vil det tilsvare en redusert utgift året på drøyt 100.000 kroner.
Men er en gjeldfri pensjonstilværelse nødvendigvis til det beste? Man bør nok spørre seg om null gjeld er en bevisst økonomisk vurdering eller om man bare lar seg lede av gamle doktriner om gjeldfrihet. Du kan nemlig få bedre økonomi som pensjonist ved å ha litt gjeld.
Å bli gjeldfri før pensjonsalder har dessuten en kostnad. Avdragene som løpende betales betyr gjerne at du har mindre penger å bruke mens du er yrkesaktiv. Du må da forsake noe annet, kanskje oppussing av huset, startkapital til barna eller en mindre attraktiv ferie.
Noe restgjeld på boliglånet
Så lenge restgjelden ikke er for høy når du pensjonerer deg, er det ikke så farlig. Da kan du nemlig «fryse» restgjelden og kun betale renter, ikke betale avdrag. Det vil redusere dine månedlige utgifter betydelig.
La oss viderefører eksemplet fra forrige avsnitt. Du har 1 million i gjeld, som strengt tatt gir deg 9.200 kroner i månedlige lånekostnader etter skatt med 10 års gjenstående nedbetalingstid.
Men dette lånet koster deg bare 1.600 kroner per måned om du velger kun å betale rentene. Lånet fryses. Det er da tatt hensyn til at dagens lave renter vil stige noe, samt skatt. Du har altså redusert dine månedlige utgifter med 7.600 kroner til tross for at lånet ikke var nedbetalt da du pensjonerte deg.
Det er en fordel å betale rentene løpende. Dersom du velger både avdragsfrihet og rentefrihet – for eksempel gjennom et rammelån – risikerer du at gjelden løper løpsk.
Din boligverdi og betjeningsevne avgjør hvor mye lån banken tillater uten avdrag. DNB har uttalt at om for eksempel boligen er verdt tre millioner og gjelden er en million, vil banken uten problem tillate avdragsfrihet. Men det er ikke tilstrekkelig at boligen har høy verdi. Lovverket begrenser banken til ikke å låne utover kundens betjeningsevne. Derfor må banken vektlegge din lønnsinntekt i dag, samt din reduserte fremtidige inntekt som pensjonist.
Det er fornuftig å ta høyde for bytte av bil som pensjonist, da det gjerne leder til opptak av mer lån (med pant i boligen).
FORFATTEREN: Denne artikkelen er skrevet av Geir Ormseth for Huseierne. Geir Ormseth er selvstendig og uavhengig privatøkonomiekspert med erfaring fra blant annet Dine Penger og Forbrukerrådet. (Foto: Forbrukerrådet.)
Gir rom for uttak av boligkapitalen
Dersom du har lav eller ingen gjeld ved inngangen til pensjonstilværelsen, er det rom for ny gjeld.
Det høres kanskje litt vilt ut øke gjelden som pensjonist, men det er snakk om begrenset gjeld.
Boligprisene har steget kraftig – i alle fall i byene. De fleste har derfor store boligverdier. Faktisk er pensjonistene Norges mest formuende aldersgruppe, i gjennomsnitt. Men veldig mye av dette er syltet ned i bolig.
Du kan låne opp på boligen med et rammelån eller såkalt seniorlån. Størrelsen på rammelånet begrenses av betjeningsevnen. Et seniorlån har en innebygd garanti mot at banken tvangsselger huset fordi gjelden har løpt løpsk. Derfor tar et seniorlån kun hensyn til boligverdien og ikke til din inntekt. Kun et begrenset antall banker tilbyr seniorlån. Disse lånene er den del dyrere enn rammelånene.
Gjeld hindrer ikke flytting til ny leilighet
Men hva om du skal bytte bolig? Ny leilighet koster gjerne det samme som din gamle enebolig. Restgjeld er ikke til hinder for en slik transaksjon. Banken er opptatt av sikkerheten på boliglånet.
Om banken har pant i en gammel enebolig eller flunkende ny leilighet spiller liten rolle, alt annet er likt.
Inflasjonen betaler litt avdrag
Selv om du ikke betaler avdrag, «nedbetaler» inflasjonen litt på lånet. Mer eksakt utgjør det 2,4 prosent årlig, ifølge prognose for inflasjon. En krone du hadde i fjor er altså mindre verdt i dag fordi prisen på alle varer stiger.
For å få glede av dette må lønnen din – eller pensjonsinntekten – øke minst like mye som inflasjonen. Normalt gjør den det, også for pensjonister. En annen måte å se dette på, er at pensjonsinntekten øker uten at størrelsen på lånet øker.
Frigjør penger til annen sparing
Det å betale ned på lån mens du er yrkesaktiv, skaper også mulighet til å spare i fond. Men du må da være villig til å ta en viss risiko. Fondets avkastning må overgå din lånerente for at investeringen skal være lønnsom.
Om lag 30 - 50 prosent aksjeandel behøves for at man i dag skal kunne forvente å overgå lånerenten.
Unngå høy gjeld
Det viktigste er å unngå å starte pensjonstilværelsen nedlesset i gjeld.
En økende andel pensjonister starter pensjonstilværelsen med forbrukslån til pipa. Da har du gitt fra deg alt av handlingsrom i pensjonistøkonomien.
Dessuten betyr det gjerne at du er uten muligheten til å pensjonere deg tidlig. Du kan om lag forvente 30 prosent reduksjon ved å pensjonere deg ved 62 år fremfor 67 år. Det har du neppe råd til om du vasser i gjeld.
Sjekk hva du kan forvente som pensjonist
Du kan beregne din fremtidige pensjon fra både folketrygden og tjenestepensjonen. Det gjør det enklere å planlegge din fremtidige pensjonsøkonomi.
Logg på hos Norsk Pensjon (www.norskpensjon.no) og din bank eller forsikringsselskap hvor du har dine eventuelle privat pensjonsavtaler.
For tjenestepensjon fra staten, logg på Statens pensjonskasse (www.spk.no).
For kommunal tjenestepensjon, logg på hos KLP (www.klp.no), OPF (www.opf.no) eller kommunens egen pensjonskasse.
Slik er pensjonen din bygget opp
Folketrygden: Grunnmuren i pensjonen er folketrygden. Du får alderspensjon fra Folketrygden etter hvor lenge du har jobbet og hvor mye du har tjent.
Pensjon fra arbeidsgiver: Tjenestepensjon får du fra arbeidsgiver. Hva du får vil variere særlig ut fra om du har arbeidet i det offentlige (stat/kommune) eller i det private.
Egen sparing: Det siste trinnet i pensjonen er egen sparing. Dette kan være sparing i fond, særlig pensjonssparing (for eksempel IPS) eller vanlig sparing i fond eller aksjer. Boligen din utgjør en viktig del av egen sparing - gjennom nedbetalingen av gjeld.
NB: Tidligere snakket vi om en "Pensjonspyramide" der Folketrygden var den største delen av pensjonen. Men etter ulike pensjonsreformer må du ta mer ansvar for egen pensjon. Dermed er det riktigere å vise pensjonen din som en stolpe, der egen sparing er veldig viktig del.
Sjekk selv! Ulike banker og finansinstitusjoner tilbyr pensjonskalkulatorer der du kan sjekke hva du får utbetalt i pensjon - og dermed også hvor mye du kan spare.
Huseiernes bankpartner Storebrand har for eksempel sin kalkulator her: Finn pensjonstallet ditt
På nettsiden norskpensjon.no kan du se hvilke pensjonsavtaler du har i dag.