Tekst og foto: Kari Gjertrud Dølgaard
Mange husker kanskje beste- eller oldeforeldres hager med struttende bærbusker, hjemmelaget syltetøy, saft og kompotter. Det var «matauk», og det var viktig å ta godt vare på buskene slik at de produserte bær år etter år.
Vanligvis blir det anbefalt å beskjære bærbuskene på våren, og før buskene har fått løv. Samtidig er det da vanskeligere for et utrent øye å se hvilke greiner du bør ta.
Har du laget saft noen gang? Sjekk oppskriften på saft nederst i artikkelen.
Akkurat som alle andre planter liker bærbuskene våre å få godt stell. Ikke minst ønsker de seg lys og luft, noe som hjelper dem til å produsere gode bær.
Å ha som regel å beskjære etter høsting, gjør at buskene enda kan nyte litt godt vær utover sensommeren og tidlig høst slik at snittflatene tørker godt. Husk at det bør være tørt vær når du beskjærer.
Samtidig er det mindre risiko for at lange, svake greiner blir stående og knekker under tyngden av snø i løpet av vinteren. Venter du så lenge at frosten kommer, bør du la være å beskjære til tidlig neste vår.
Gammel bærbusk kan bli «ny»
Har du overtatt en hage med gamle og «gjengrodde» bærbusker, kan du gi dem en ny ungdom.
Som regel vil den gamle bærbusken ha godt forankrede røtter og derfor være veldig solid sammenlignet med en yngre busk.
Enten kan du rett og slett klippe den helt ned, men da vil det ta et par år før du kan høste fra den igjen, eller du kan beskjære den gradvis.
Hvis du tar en tredjedel av greinene hvert år, vil du ha en «ny» busk den tredje sommeren, og likevel kunne høste bær hvert år underveis i prosessen.
Ser den gamle bærbusken syk eller helt håpløs ut? Gi den likevel en sjanse ved å klippe den helt ned og se om den får friske skudd til våren. Er den «ferdig», så fjern den heller til våren.
Kjøper du en ny bærbusk fordi den gamle var syk, så finn en annen plass i hagen til den slik at du ikke risikerer å ha noen form for sykdom i jorden der den gamle busken sto.
Godt vedlikehold
Et jevnlig vedlikehold er det beste. Lar du bærbusken vokse vilt, vil den også være mer utsatt for sykdom, og gamle greiner produserer uansett ikke bær.
Beskjær helt ned til bakken.
Sørg gjerne for at jorden rundt buskene er fri for ugress og villfarne blomster. Bærbuskene vil som regel ha dypere røtter enn ugresset, og derfor kan du raskere bli kvitt ugresset ved å grave litt rundt busken med en spade og få ugresset opp med røttene.
«Naken» jord er sårbar jord, så et triks kan være at du dekker jorden etter gravingen med gressavklipp eller vissent hageavfall. Da gir du samtidig næring til jorden, og det blir ikke så lett for ugress å komme til.
Gi lys og luft
En av de viktigste grunnene til å beskjære bærbusker er for å gi dem lys og luft. Og det er på de yngste greinene du får mest bær.
Fjern syke og skadde greiner, samt de eldste og tykkeste. Du bør også klippe av greiner som vender innover i busken for de vil bli dekket av løv, og ikke gi bær uansett.
Ved å gjøre busken mer luftig, vil det også hindre at det blir for mye fukt, og dermed lettere unngå sykdom.
På solbærbusken kan greiner gi bær opptil fire år, mens greiner på ripsbusken kan gi bær i seks år.
Bringebær og bjørnebær gir bær på toårige skudd, og er en god grunn til at du beskjærer etter innhøsting og mens du kan se hvilke greiner som har gitt bær.
Husk at du ikke beskjærer buskene når sevja stiger eller når de er i blomst!
Blir greinene så tunge at de legger seg på bakken? Bygg ei ramme på fire bein som greinene kan hvile på!
Bruk skarpe redskaper
Årsaken er enkel; et skarpt snitt leges bedre enn et rufsete et. Bruk ei tohånds greinsaks og ei skarp hagesaks. Unngå for eksempel motorsag, den vil flise greinene.
Husk at du også bør vedlikeholde redskapene dine, vaske og olje dem etter sesongen, slik at du har dem lenge.
Syltetøy,saft, gelé, kompott, vin, smoothie eller kakepynt; når bærene er høstet inn er det bare fantasien som setter grenser! Har du ikke overskudd akkurat nå? Frys bærene til senere.
Slik lager du saft!
Tips til oppskrift på saft av rips, solbær, bringebær eller stikkelsbær (blåbær)
- 1 kg bær
- 300 g sukker (avhengig av hvor søt saften skal være)
- 5 dl vann
Skyll bærene og kok dem i vannet i 5 til 10 minutter.
Sil saften gjennom en saftpose eller et klede (tettvevd bomullstøy), klem godt på bærene slik at du får med all saften, men pass på at du ikke brenner deg.
For hver kg bær du har kokt opp, tilsett 300 gram sukker. Kok opp saften med sukkeret i ca. 5 minutter uten lokk på kjelen. Fjern skummet på saften.
Hell saften på steriliserte flasker eller glass som du har varmet i ovn på 140°C i minimum 20 minutter. Sett på kork og avkjøl.
Oppbevar saften kjølig og mørkt.
Kanskje du heller skal lage råsaft? Da koker du ikke vekk noen næringsstoffer. Råsaften kan du fryse og ta den ut etter hvert som du har behov.