Høsten 2021 er det stortingsvalg, og hvem som vil danne regjering er høyst usikkert. Det er heller ikke helt klart hvilke partier som eventuelt vil gå inn for å gjeninnføre en form for arveavgift. Rødt og SV er i dag for arveavgift, mens Arbeiderpartiet ikke ønsker gjeninnføre den.
At Arbeiderpartiet kommer til å holde fast ved dette standpunktet fremover, er det imidlertid usikkerhet om, særlig i de mer konservative politiske kretser.
- Vi håper ikke at arveavgiften gjeninnføres etter neste valg. Men i dagens politiske landskap er det dessverre ikke umulig, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.
Han er tydelig på at dette ikke er noe Huseierne vil være glade for:
- Gjeninnføring av arveavgiften vil være dårlig nytt for vanlige folk med helt ordinære boligformuer. Derfor håper vi at det heller ikke etter valget neste høst vil være politisk flertall for en ny arveavgift, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.
Ingen vet - men det kan skje
Det er altså ingen som kan vite om arveavgiften, som ble fjernet fra 2014, kommer til å bli gjeninnført etter valget i 2021, og heller ikke hvilken form den eventuelt da vil ha.
Men at det kan skje, er det ingen tvil om. Mange ønsker å være føre vâr.
Men haster det i så fall med å få overført verdier til arvinger allerede nå i 2020, eller kan man vente til et eventuelt regjeringsskifte i 2021, se an, og så gjøre eventuelle eiendomsoverføringer før en ny lov eventuelt trer i kraft? Svaret er ikke helt enkelt.
Tilbakevirkende kraft?
Dersom en ny regjering fra høsten 2021 går inn for å innføre arveavgift igjen, vil det ikke kunne skje på dagen.
Trolig vil det ikke gjøres så enkelt som at man bare "åpner" opp den gamle arveavgiftsloven igjen (den ble tross alt laget i 1964); høyst sannsynlig vil man utforme en ny lov. Lovarbeid tar tid, og akkurat hvor lang tid er vanskelig å si.
Men sett at det lages en lov som man klarer å få i kraft fra høsten 2021: Kan den da gis tilbakevirkende kraft for hele året?
Ja, mente Trygve Hegnar, som i en lederartikkel i Finansavisen oktober 2019 nokså bastant konkluderte med at "Man må handle nå, for endringene og arveavgiften kommer allerede i 2021, og med tilbakevirkende kraft for hele 2021. 2020 blir siste friår uten arveavgift."
Men denne slutningen er nok litt overilt.
- Spørsmålet om en eventuell ny lov om arveavgift kan gis tilbakevirkende kraft diskuteres mye av advokater. Det er flere ting som peker imot det, sier arveekspert og advokat Karianne Listerud Lund i Huseierne.
Grunnloven er tydelig
Det står nemlig i grunnlovens § 97 at "Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft". Ifølge lovdata er bestemmelsen gitt til vern for den enkelte mot myndighetene.
- Denne paragrafen i grunnloven har faktisk kommet opp i flere høyesterettsdommer, og har satt en stopper for skattlegging med tilbakevirkende kraft, forklarer Lund.
Men: langvarig rettspraksis har godtatt at satsene for alminnelig inntekts- og formuesskatt fastsettes på slutten av et inntektsår og dermed gis tilbakevirkende kraft for det året. Da blir spørsmålet: Vil dette også gjelde en arveavgift?
- Vår faglige vurdering i Huseierne er at arveavgiften må ses på som noe helt annet enn en alminnelig inntekts- og formuesskatt. Vi synes derfor det ville være rart om en eventuell ny lov om arveavgift fikk tilbakevirkende kraft, forklarer Lund.
Overføring av eiendom som arv
Føre vâr?
De som sitter på stor formue kan nok likevel gjøre klokt i å vurdere hvordan det vil slå ut for dem dersom arveavgiften innføres. Petter Stordalen skal etter sigende ha omdisponert midler slik at hans formue de siste par årene har minket og barnas økt, muligens med tanke på en eventuell arveavgift.
De færreste av oss kan skilte med milliardformuer. Men i boligen og hytta kan det ligge store nok verdier til at mange av oss bør ta en vurdering.
- Mange av våre godt voksne medlemmer lurer på om de bare skal overføre boligen de selv bor i til barna, først som sist. Men her er det minst to faktorer som i tillegg til arveavgiften må være med i regnestykket. Det ene er dokumentavgiften, og det andre er eventuell gevinstbeskatning ved salg, sier Karianne Listerud Lund.
Gaver gitt mens man lever - hvilken betydning får det for arven?
Dokumentavgift
Huseierne anbefaler at når man overfører eiendom, bør det tinglyses. Og ved tinglysning utløses dokumentavgiften. Den utregnes av hele boligens markedsverdi. (Vanligvis er det mottager som skal betale, men dette er valgfritt.)
Eksempel: Sett at boligen er verdt 5 millioner: Da blir dokumentavgiften 5 millioner x 2,5% = 125.000 kroner.
Det handler om hjemmet ditt!
Medlemmer i Huseierne får:
→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Gratis kurs i boligrelaterte temaer
→ Rabatter på byggevarer og andre boligrelaterte produkter
Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året!
Skatt på gevinst ved salg
En enda større utgift ligger likevel i en mulig gevinstbeskatning ved salg. Sett at du overfører eneboligen du bor i til din datter, men at du fortsetter å bo der. Hun bor i en annen bolig.
Etter noen år blir det vanskelig for deg å bli boende på grunn av snømåking, vedlikehold, vanskelige trapper eller lignende. Dere finner ut at det beste er at din datter selger boligen du bor i, og heller kjøper en lettstelt leilighet til deg. Siden det er du som bor i boligen som skal selges, har ikke datteren, som er eier, oppfylt kravet om botid som må til for å slippe gevinstbeskatning.
- For å slippe å skatte av gevinsten ved salg, må selger ha bodd i boligen i minst ett av de to foregående årene. I dette eksempelet vil det altså ligge an til en skikkelig skattesmell for datteren, som ikke har bodd i huset hun selger, sier Lund. I dag er skattesatsen for gevinst ved boligsalg normalt på 22 prosent.
Eksempel: Du overfører din bolig til en verdi av 5 millioner kroner til din datter. Du bor der til boligverdien har steget til 6 millioner kroner. Da selger din datter boligen. Gevinst: 1 million kroner. Gevinstskatt ved salg: 1 million x 22% = 220.000 kroner.
(OBS: Dersom du overfører en sekundærbolig, hvor du selv ikke har bodd ett av de to siste årene, vil arvingen overta din inngangsverdi, det vil si det du kjøpte boligen for i sin tid, og gevinstskatten vil regnes utfra den!)
Skattepliktig boligsalg
Hva med å overføre hytta?
For familiehytta kan ting se litt annerledes ut. Riktignok slår også dokumentavgiften inn her, også. Selv om dere overfører hytta for 0 kroner med bruksretter for foreldre, skal dokumentavgiften beregnes av markedsverdien ved tinglysning.
Men muligheten for å selge skattefritt vil være bedre. Reglene for skattefritak ved gevinst av salg vil være oppfylt dersom du overfører hytta til arvinger som bruker hytta jevnlig.
Kravet for skattefritt salg av hytta er å ha eid den i fem år og ha brukt den som fritidsbolig i fem av de siste åtte årene.
Skatt ved salg av hytte og fritidsbolig
- For å oppsummere kan jeg vel si at når det gjelder boligen du bor i, bør du tenke deg nøye om før du overfører den til arvinger som ikke selv skal bo der. De vil da få både dokumentavgift og gevinstskatt dersom boligen skal selges. For hytta kan det se litt annerledes ut. Den kan de bruke, og derfor vil ikke risikoen for gevinstskatt ved salg være like høy, avslutter Lund.
Skattemeldingen - slik fyller du ut!
Fakta: Arveavgiften
Arveavgiften ble opphevet fra 2014, etter regjeringsskiftet i 2013.
Da den ble opphevet var satsene følgende:
For livsarvinger: Fribeløp 470.000 kr. Av de neste 330.000kr: 6%. Av det overskytende: 10%
For andre: Fribeløp 470.000kr. Av de neste 330.000kr: 8%. Av det overskytende: 15%.
Daværende arveavgiftslov var fra 1964.
I perioden fra 1940 til arveavgiftsloven av 1964 trådte i kraft i 1965, var høyeste avgiftssats for barn 35 %, for barnebarn 45 %, for testamentsarvinger 50 % og for slektsarv til fjerne slektninger 60 %.
