Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
I Norge er det hele 8 av 10 som eier sin egen bolig. Men høye boligpriser som ikke følger inntektsveksten, gjør at det blir stadig vanskeligere for unge å spare opp nok egenkapital til å komme seg inn på boligmarkedet.
Det fører til at mange med god betalingsevne trenger hjelp til inngangsbilletten.
I Huseierne er vi opptatt av at flest mulig skal eie sin egen bolig, og vi er opptatt av at unge i etableringsfasen skal ha en reell mulighet til å eie sitt eget hjem.
- Vi jobber derfor for å utvide startlånordningen for å sikre at førstehjemslån og startlån til ungdom i etableringsfasen ytes til langsiktige gunstige vilkår, og har nylig deltatt i høring på Stortinget om dette, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.
Flere trenger hjelp
De fleste som skal inn på boligmarkedet, er helt avhengig av boliglån for å kunne finansiere boligkjøpet. Reglene har de siste årene blitt strengere, og Boliglånsforskriften stiller høye krav til både egenkapital og inntekt.
Nå er det faktisk slik at 48 prosent av boligkjøpere i 20-årene har fått hjelp av foreldre eller svigerforeldre til finansieringen, viser ferske tall fra SSB.
Også blant boligkjøpere i 30-årene er det blitt svært vanlig med foreldrehjelp. Hele 37 prosent i 30-årene har fått hjelp til boligkjøp, og 11 prosent av de over 40 år har fått hjelp fra foreldre til å realisere boligdrømmen.
Hjelpen ytes i form av foreldre eller svigerforeldre som har stilt boligen som sikkerhet eller kausjonert, direkte pengebidrag gjennom lån, gave eller forskudd på arv.
Tallene støttes av Finans Norges Husholdningsundersøkelse for 2017, som viser at antallet under 40 år som sier de har fått økonomisk støtte til bolig har økt fra 29 til 37 prosent. Av dem som fikk hjelp, sier 43 prosent at de har fått mellom 0 og 200 000 kroner. 38 prosent sier de fikk mellom 200 000 og 500 000 kroner, og 10 prosent fikk mellom 500 000 og 1 million kroner i støtte.
Eldre og færre førstegangskjøpere
Foreldrehjelp kan selvsagt bidra til å øke eierandelene blant unge, men det kan også bidra til økte forskjeller i eierskap. Det blir et klart skille mellom de som har foreldre i ryggen som kan hjelpe til med boligkjøpet, og de som ikke er så heldige.
Og tallenes tale er klar, det er stadig færre unge som eier sin egen bolig.
Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita viser at førstegangskjøperne i boligmarkedet blir eldre og færre.
I 2007 var det 67 084 førstegangskjøpere på landsbasis. I 2017 var antall førstegangskjøpere redusert til 54 577.
Det er en nedgang på nesten 20 prosent.
Vanskelig for økonomisk utsatte
Ifølge ferske tall fra "Bo og boforhold" basert på SSBs levekårsundersøkelse, eide 39 prosent av husholdninger med lavinntekt boligen sin i 2003. Denne andelen hadde falt 10 prosentpoeng, til 29 prosent, i 2016.
Til sammen ser vi et klart bilde av at eierandelene har gått ned i en rekke økonomisk utsatte grupper. Dette omfatter både personer med lav utdanning, husholdninger med lav inntekt og husholdninger som mottar sosialhjelp og bostøtte.
Eierandelene blant husholdninger der inntekten ikke var lav, har ligget stabilt i overkant av 80 prosent i hele denne perioden.
Man ser at veksten i boligprisene fører til at eierhusholdningers boligformue fortsetter å øke, noe som gjør gapet større mellom de som eier og de som ikke eier.
- Vår organisasjon er bygd nettopp på den norske boligmodellen, og vår viktigste fanesak er å bevare den. Vi opplever tryggheten og friheten ved selv å eie hjemmet vi bor i. Det samholdet ønsker vi at flere skal få ta del i, avslutter Meyer.
Huseierne vil fortsette å jobbe for at flest mulig har mulighet til å eie sitt eget hjem, også unge i etableringsfasen.