Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
De siste årene har det vist seg flere ganger at mange kommuner har hatt svært uryddige takseringsprosesser.
Sist ute var Eidskog der det kom inn rundt 1000 klager på retakseringen, og for noen år tilbake ble det utskrevet eiendomsskatt på hundehus og nedlagte løer på Lillehammer.
- Vi oppfordrer boligeiere til å klage hvis skattetaksten som er benyttet på boligen ikke er riktig, det er viktig at forbrukerstemmen blir hørt. For få benytter muligheten til å klage, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.
Vi følger med, og forventer at kommunene gjør jobben med taksering og retaksering på en ryddig og riktig måte.
Det hjelper å klage
Finansavisen skriver i dag at eierne av 24.500 boliger de seneste tre årene har spart store summer i eiendomsskatt og formuesskatt ved å klage på Skatteetatens beregning av boligverdien.
Boligene har altså blitt nedjustert etter at boligeierne har rettet på sin skattemelding.
For inntektsåret 2016 var det 8.412 boliger som fikk nedsatt verdien, og de fikk redusert den med hele 24,7 prosent i gjennomsnitt.
I årene før har antallet vært henholdsvis 9.088 og 6.993. Blir boligen nedsatt, vil Skatteetaten ta hensyn til korreksjonen de neste fem årene.
Mange boligeiere har også oppdaget feil i opplysningene som boligen er registrert med, og feil i antall kvadratmeter (p-rom) er en gjenganger. I løpet av de tre seneste årene har 22.519 eiendommer fått endret Skatteetatens opplysninger om p-rom.
En annen klassiker er at boligen er klassifisert i feil kategori. Normalt er det slik at en enebolig har en høyere kvadratmeterpris enn et småhus, mens en leilighet har den laveste kvadratmeterprisen av de tre kategoriene.
- Bruk klageretten
Huseierne er opptatt av at kommuner som innfører eller har eiendomsskatt opptrer på en riktig, ryddig og redelig måte når det kommer til taksering av folks hjem.
- Vi er ikke for eiendomsskatt, så når en kommune velger å innføre en slik skatt så er det helt avgjørende at innbyggerne opplever at de blir behandlet rettferdig. Det er helt avgjørende at slike prosesser gjennomføres på skikkelig vis for å opprettholde skattemoralen, sier Meyer.
Mange boligeiere opplever å være den svake parten i møte med systemet, og mange synes det er vanskelig å vite hvordan man skal gå frem for å klage.
– For mange er det rett og slett krevende både å forholde seg til myndighetene, og å finne ut av hvordan man skal gå frem for å klage. Det viktigste er å huske på at man må kunne dokumentere at taksten er satt feil, sier Meyer.
Slik dokumentasjon kan for eksempel være faktisk kjøpesum, en takst eller meglers prisvurdering.
To modeller
I dag har 282 av Norges 422 kommuner eiendomsskatt på bolig.
Huseiernes ferske gjennomgang av kommunenes budsjetter, viser at eiendomsskatten bare vil fortsette å øke. Den samlede eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger har økt fra 3,7 milliarder kroner i 2013 til 7 milliarder i 2017. I tillegg viser vår gjennomgang av landets kommunebudsjetter at kommunene har budsjettert med en inntekt på 7,5 milliarder kroner i 2018.
Kommunene har to ulike modeller for å beregne eiendomsskatt. Det er den kommunale takstmodellen eller Skatteetatens formuesgrunnlag.
I den siste modellen blir blant annet SSBs opplysninger om kvadratmeterpriser i området boligen ligger i benyttet for å bestemme boligverdien. Allerede høsten 2014 utarbeidet Statistisk sentralbyrå en rapport som anslo at hele 17 prosent av norske boliger kunne få et for høyt anslag for boligens verdi med denne modellen, skriver Finansavisen.
Huseierne understreker derfor viktigheten av at boligeiere selv passer på at beregningen av boligverdien din er riktig.
