Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Finansdepartementet ba mot slutten av fjoråret Finanstilsynet om å vurdere om boliglånsforskriften skulle avvikles etter planen, videreføres som den er eller videreføres i justert form.
Nå er Finanstilsynets forslag klart.
Kort fortalt så foreslår de at hovedpunktene i boliglånsforskriften videreføres fra 1. juni.
Men det foreslås at fleksibilitetskvoten for avvik senkes fra 10 til 8 prosent, og at særskilte krav for lån med pant i bolig i Oslo ikke videreføres.
Ville stanse galopperende priser
Finansdepartementet ønsket at Finanstilsynet skulle gi en vurdering av utviklingen i boligprisene og i norske husholdningers gjeld, og hvordan boliglånsforskriften har påvirket utviklingen.
De ville også at Finanstilsynet skulle vurdere hvordan forskriften har påvirket bankenes utlånspraksis, og hvilke effekter de særskilte kravene i Oslo har hatt.
Finansdepartementet fastsatte opprinnelig forskriften som et svar på de galopperende boligprisene, og mange aktører i boligmarkedet mener at forskriften er ansvarlig for at boligprisene i Oslo har sunket jevnt og trutt siden april 2017.
Forskriften slo blant annet fast at de som kjøper sekundærbolig i Oslo må ha 40 prosent egenkapital, mot 15 prosent i resten av landet.
Forskriften stilte også krav om at boliglånskundene ikke skal kunne låne mer enn fem ganger inntekten. I tillegg kan bankene kun innvilge lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene for inntil 10 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal, 8 prosent i Oslo.
Strammer inn over hele landet
Finanstilsynet foreslår at hoveddelene i boliglånsforskriften beholdes slik den er i dag. Det betyr blant annet at kravet om at du maks får låne fem ganger inntekten blir stående.
Kravet om 15 prosent egenkapital til boliglån videreføres.
Det særskilte Oslokravet om 40 prosent egenkapital for lån til sekundærboliger forsvinner.
Finanstilsynet velger også å stramme inn bankenes mulighet til å vise fleksibilitet overfor de kundene som ikke oppfyller alle kriteriene for å få boliglån. Oslo fikk dette strammet inn i forrige runde, der det ble fastslått at fleksibilitetskvoten for avvik skulle senkes fra 10 til 8 prosent.
Nå vil hele landet få dette kravet slik at det blir vanskeligere å få boliglån, også utenfor Oslo.
Bekymret for økende gjeldsgrad
Høy husholdningsgjeld og høye boligpriser utgjør en vesentlig risiko for finansiell stabilitet. Siden våren 2017 har boligprisene falt noe. Prisfallet har så langt vært en moderat korreksjon etter en periode med svært høy prisvekst, og boligomsetningen har holdt seg oppe, skriver Finanstilsynet.
Den videre utviklingen i boligmarkedet er usikker. Et betydelig prisfall kan ikke utelukkes.
Det er likevel en fare for at prisene igjen kan øke, drevet av blant annet økonomisk oppgang, fortsatt lav rente og stor tilgang på kreditt. En ny vesentlig økning i boligprisene vil øke risikoen for et senere kraftig prisfall og finansiell ustabilitet.
Til tross for strammere utlånspraksis og omslaget i boligmarkedet, har veksten i husholdningenes gjeld holdt seg oppe. Gjelden vokser fortsatt mer enn husholdningenes inntekter, slik at gjeldsgraden øker fra et rekordhøyt nivå.
Aldri har nordmenn hatt mer gjeld, og aldri har rentene vært lavere. Likevel viser en helt fersk undersøkelse fra Nordea at en renteøkning på over ett prosentpoeng kan gi én av fem trøbbel med lånet.
Finanstilsynet mener derfor at forskriftsregulering av utlånspraksis bør videreføres, og skriver at de vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i låne- og boligmarkedet gir grunnlag for det.