Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Vi støtter også avviklingen av de særlige reglene for lån til sekundærbolig i Oslo.
Vi ser imidlertid ikke behov for å stramme inn på fleksibilitetskvoten på landsbasis. I lys av at kvoteutnyttelsen i dag ligger en del under maksimalgrensen, bør det ikke være behov for å redusere «fartsgrensen» fra 10 til 8 prosent.
Finanstilsynet skriver selv at «forskriftsregulering av utlånspraksis er et inngripende tiltak og bør ikke være et permanent virkemiddel».
Huseiernes Landsforbund mener også at videreføring av boliglånsforskriften bør være tidsbegrenset.
På høring
I februar i år sendte Finansdepartementet Finanstilsynets forslag om endring og videreføring av boliglånsforskriften på høring. Høringsfristen er 11.april 2018.
Finansdepartementet ba i november Finanstilsynet vurdere hvordan forskriften har virket, og om den bør avvikles eller videreføres.
Finanstilsynet foreslår å videreføre forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis, men foreslår at det i ny boliglånsforskrift gjøres enkelte endringer.
Tilsynet foreslår at særkravene i Oslo oppheves, og at bankenes fleksibilitet til å gi lån som ikke oppfyller alle krav i forskriften, settes til 8 prosent i hele landet.
Finanstilsynet foreslår at forskriften skal gjelde på ubestemt tid.
Gjeldende boliglånsforskrift skal i utgangspunktet gjelde frem til 30. juni 2018.
Historisk høy prisvekst
I 2016 var prisveksten i markedet for brukte boliger historisk høy.
Finansdepartementets boliglånsforskrift ble strammet inn fra 1. januar 2017. Dette har bidratt til strammere utlånspraksis, og siden våren 2017 har boligprisene falt noe. Dette tyder på at boliglånsforskriften har fungert etter hensikten.
Finanstilsynet mener den videre utviklingen i boligmarkedet er usikker, og at det er for tidlig å fastslå om det er en mer varig endring i boligmarkedet som etter hvert kan gi grunnlag for en mer balansert utvikling i husholdningenes låneopptak.
I høringsnotatet fra Finanstilsynet står det at «reguleringen av finansforetakene påvirker tilbudet av kreditt og dermed også utviklingen i boligmarkedet.»
I tillegg har andre politikkområder, som pengepolitikk og boligbeskatning, stor virkning på etterspørselen etter boliger og kreditt og dermed betydning for finansiell stabilitet».
Når det gjelder boligbeskatning, registrerer vi at hverken innføringen av eiendomsskatt i Oslo eller en stadig økning i formuesbeskatningen av sekundærbolig har hatt synlig innvirkning på boligprisene.
Høy gjeld i husholdningene
Det er tverrpolitisk enighet om at arbeid og det å eie sitt eget hjem er viktig for å unngå fattigdom. Å eie sitt eget hjem er et grunnleggende velferdsgode som gir frihet og trygghet. En vesentlig grunn til at vi har en god formuesfordeling i Norge er den norske boligmodellen. Det er viktig å bevare denne.
Både husholdningene og norsk økonomi er tjent med stabil prisutvikling i boligmarkedet og moderat gjeldsvekst i husholdningene over tid.
Dessverre vokser gjelden fortsatt mer enn husholdningenes inntekter, slik at gjeldsgraden øker fra et rekordhøyt nivå. Høy husholdningsgjeld og høye boligpriser utgjør en vesentlig risiko for finansiell stabilitet.
Det er verdt å merke seg Finanstilsynet advarsel om at «høyere boligpriser legger grunnlag for ytterligere kredittvekst, som driver boligprisene enda høyere i en selvforsterkende spiral».
For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet mener vi altså at boliglånsforskriften bør videreføres.
Du kan lese hele høringssvaret til HL her, eller se alle høringssvarene som er kommet inn på regjeringens sider her.
