Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Eiendomsskatten har doblet seg fra Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013, og kommunene fortsetter å dra inn mer og mer penger på den forhatte skatten.
– Dette er trist lesning, og tallene er skuffende. Den samlede eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger har økt fra 3,7 milliarder kroner i 2013 til 7 milliarder i 2017. I tillegg viser vår gjennomgang av landets kommunebudsjetter at kommunene har budsjettert med en inntekt på 7,5 milliarder kroner i 2018, sier generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer.
Huseiernes Landsforbund reagerer på utviklingen, og er sterkt kritisk til at kommunene fortsetter å sette opp eiendomsskatten.
Stadig dyrere eiendomsskatt
Norske boligeiere blir belastet med stadig mer i eiendomsskatt av kommunene, og kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på bolig har økt betraktelig de siste årene.
I 2017 hadde 282 av landets 426 kommuner eiendomsskatt på bolig. I 2018 har 282 av landets 422 kommuner eiendomsskatt på bolig.
Huseiernes Landsforbund har for første gang samlet inn data fra alle landets kommuner over hvor mye kommunene har budsjettert med i inntekter fra eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig de kommende fire årene. Dette er mulig å se ved å gjennomgå kommunenes fireårige økonomiplaner som de er pålagt å utarbeide.
Du kan lese mer om dette i boligfakta nummer 3 2018.
Vår datainnhenting fra alle landets kommuner viser at kommunene har budsjettert med 7,5 milliarder kroner i eiendomsskatteinntekter fra bolig og fritidsbolig i 2018.
Kommunenes faktiske eiendomsskatteinntekter fra bolig og fritidsbolig var på 7 milliarder i 2017, 6,3 milliarder i 2016, 5,4 milliarder i 2015 og 4,2 milliarder i 2014. Dette kommer frem av KOSTRA-databasen hos Statistisk Sentralbyrå, hvor kommunene selv leverer tall.
Går vi tilbake til 2013, viste tallene 3,7 milliarder.
Så vi snakker her om en dobling i inntekter fra eiendomsskatten fra 2013 til 2018.
Kommunal skatt med noen føringer
Siden eiendomsskatten er kommunal, så er det opp til hver enkelt kommune å bestemme hvorvidt de skal kreve inn eiendomsskatt eller ikke.
Det staten kan gjøre, er å legge føringer for skattesatsen.
I den nye regjeringsplattformen som ble lagt frem i januar, ble det foreslått at eiendomsskattesatsen skal settes ned med 2 promille. Det ble for øvrig ikke sagt noe om når dette vil kunne tre i kraft.
I dag kan skatten settes helt opp til 7 promille av eiendomsverdien, men en ny makssats på 5 promille vil tvinge mange kommuner til å kutte eiendomsskatten.
I regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i oktober i fjor, ble også kommunenes muligheter til å øke eiendomsskatten begrenset. Regjeringen reduserte grensen for hvor mye kommunene kan øke eiendomsskatten med årlig. Tidligere kunne den økes med 2 promille, men grensen ble foreslått endret til 1.
Endringen sørger for at de kommunene som ikke har høyeste sats på skatten får en lenger omstillingsperiode, siden skatten ikke kan økes like fort som før.
I tillegg senkes grensen for hvor mye kommunene kan kreve inn i eiendomsskatt det første året de innfører den, fra 2 til 1 promille.
Må tøffere virkemidler til
Huseierne mener at formuleringene i den nye regjeringserklæringen er vage og uforpliktende. I tillegg gis det ingen garanti for at økningen i eiendomsskatten stopper opp.
– For de fleste kommuner er det stort rom for betydelig økning i eiendomsskatten innenfor de rammene regjeringserklæringen trekker opp, så vi frykter at veksten i eiendomsskatt ikke stopper opp, sier Meyer.
Selv om man har tatt noen små skritt i riktig retning ved å begrense kommunenes mulighet til å øke eiendomsskatten, må det brukes langt tøffere virkemidler om kommunene skal redusere skatten på hjemmene til folk i tråd med regjeringen ønsker.
- Tallenes tale er klar, det må mer til for å stoppe den utviklingen vi nå ser. Boligen er hjemmet vårt, vi kan ikke sitte stille å se på at skatten på folks hjem øker og øker, sier Meyer.
Huseierne mener at eiendomsskatten er grunnleggende urettferdig og usosial fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne, inntekt, formue og lånegrad. Velferdssamfunnet bygger på et stort spleiselag hvor skatt er et viktig bidrag, men ikke alle skatteformer er egnet.
- Regjeringserklæringen slår fast at folks hjem og fritidsbolig ikke skal være skatteobjekter. Dette er usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Vi forventer at de følger opp dette, avslutter Meyer.
Disse kommunene har budsjettert med størst vekst i millioner kroner i eiendomsskatteinntekter på bolig og fritidsbolig fra 2016 – 2018:
- OSLO KOMMUNE 288,0
- TRONDHEIM KOMMUNE 224,8
- BERGEN KOMMUNE 66,0
- BODØ KOMMUNE 47,6
- LILLEHAMMER KOMMUNE 46,5
- ASKØY KOMMUNE 46,0
- KRISTIANSUND KOMMUNE 43,6
- EIDSBERG KOMMUNE 24,8
- EIGERSUND KOMMUNE 24,3
- VAKSDAL KOMMUNE 23,0
Disse kommunene har budsjettert med størst prosentvis vekst i eiendomsskatteinntekter på bolig og fritidsbolig fra 2016 – 2018:
- DOVRE KOMMUNE 438,8 %
- VAKSDAL KOMMUNE 338,8 %
- VÅLER KOMMUNE (HED.) 230,4 % B
- ERG KOMMUNE 197,1 %
- OSLO KOMMUNE 119,0 %
- VEGÅRSHEI KOMMUNE 118,6 %
- BALLANGEN KOMMUNE 112,7 %
- RÅDE KOMMUNE 111,4 %
- EIGERSUND KOMMUNE 107,9 %
- VESTNES KOMMUNE 101,2 %
Disse kommunene har budsjettert med størst prosentvis nedgang i eiendomsskatteinntekter på bolig og fritidsbolig fra 2016 – 2018:
- OPPDAL KOMMUNE -92,60 %
- NAMDALSEID KOMMUNE -92,10 %
- SYKKYLVEN KOMMUNE -91,50 %
- GJESDAL KOMMUNE -91,10 %
- NORDKAPP KOMMUNE -56,60 %
- GOL KOMMUNE -55,80 %
- TRØGSTAD KOMMUNE -49,40 %
- ALTA KOMMUNE -45,70 %
- LILLESAND KOMMUNE -45,60 %
- KRAGERØ KOMMUNE -45,00 %