Har du noen gang tenkt over at det du kvitter deg med i toalettet følger et kretsløp? Tenker du over at vannet og avfallet som skylles ned ikke forsvinner bare fordi det er ute av syne? Renseanleggene rundt om i landet vårt jobber hardt for å rense avløpsvann, men kaster du våtservietter, kluter, matavfall eller matfett, bleier, bind, Q-tips, tamponger og kondomer i toalettet vil ofte føre til tette rør, oversvømmelser, kostbare reparasjoner og høyere vann- og avløpsgebyrer. Kaster du kjemikalier og miljøgifter i toalettet, så vil det føres tilbake til sjø, fjord og hav, med andre ord rett i matfatet!
Tette rør gir store kostnader
Søppelet som havner i toalettet kan tette stikkledningene dine og gi oversvømmelser i kjelleren. Kommer det inn på hovednettet kan det føre til opphoping og tette rør der også, og berøre enda flere. Vann- og avløpssjef i Hias, Mai Riise, har ikke en full oversikt over kostnadene forbundet med slike skader, men sier at en utrykning av to personer for å fjerne for eksempel et tekstil som tetter et rør raskt kan koste 5 000 kroner.
- Det mest problematiske er matavfall og fett, samt vaskefiller. I tillegg fører matavfall til rotteproblemer, sier hun.
En undersøkelse utført av Sentio på oppdrag for Norsk Vann viser at det de fleste kaster i toalettet er matfett og matavfall.
- Ganske mange kaster også avfall som våtservietter, hygieneartikler og snus i do, en liten andel bruker toalettet til å kvitte seg med kjemikalier og legemidler, sier direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen.
Hele 50 prosent av de spurte i undersøkelsen har opplevd at toalettet har tettet seg helt.
Selvkostprinsippet
Med et investeringsbehov i det kommunale vann- og avløpssystemet i Norge på 280 milliarder frem til 2040, er det ingen tvil om at regningen vil falle på oss alle. Alle kostnader forbundet med utbedringer og utbygginger vil måtte fordeles på hver husstand. Desto viktigere er det derfor at vi heller sorterer avfallet dit det skal slik at vi ikke bidrar til å øke denne regningen for oss selv.
VEAS-anlegget er Norges største renseanlegg, og et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Prosessingeniør Pia Ryrfors i VEAS kan fortelle at de sorterte ut 1229 tonn slikt avfall i 2017.
- I 2017 ble det tatt ut 1229 tonn med ristgods, det vil si søppel som skilles ut fra avløpsvannet som kommer inn til VEAS-anlegget, forteller hun.
To lastebiler går ut fra VEAS med søppel hver uke, og i 2017 kostet dette altså rundt 1,5 millioner kroner for transport og deponering som igjen fordeles på vann- og avløpsgebyrene.
Renser kun organisk avfall
Toalett og avløpssystem er ikke bygget for å håndtere avfallsprodukter. Renseanleggene er ikke dimensjonert for å rense stort annet enn det organiske avfallet kroppen kvitter seg med. Hvis det kommer miljøfarlige stoffer i avløpet, følger det enten med det rensede vannet ut i naturen eller det kan ødelegge kvaliteten på slammet fra avløpsrenseanlegget, slik at dette ikke kan utnyttes som et gjødsel- og jordforbedringsprodukt. Ved kraftig regnskyll, og når renseanleggets kapasitet er sprengt, kan dessuten urenset avløpsvann havne i fjorden og ende opp på våre strender.
For å unngå problemene, må vi ha «do-vett» og kun bruke toalettet til sitt egentlige formål; som toalett.
- Løsningen er enkel, sier Hofshagen: Ha en liten avfallsbøtte ved toalettet, som du kan bruke til hygieneprodukter, Q-tips, våtservietter og annet avfall som oppstår på badet. Fettrester fra matlaging bør stå til det stivner og kastes sammen med matavfallet. Kjemikalier skal leveres til mottaksstasjon for farlig avfall, mens legemiddelrester skal leveres til apoteket.
Maten vi forgifter
Fisk, kreps, krabber, reker, blåskjell, østers, alle disse godsakene som vi koser oss med ved middagsbordet får i seg vår mikroplast og våre miljøgifter og som vi igjen spiser. Det er ikke hyggelig å tenke på at maten vi har på tallerkenen har spist plast og drukket miljøgifter.
Et blåskjell filtrerer opptil 70 liter vann i døgnet, og langs norskekysten er det funnet mikroplast i tre av fire blåskjell. Forskere ved Lunds universitet i Sverige har for eksempel funnet at fisk som spiser alger og plankton som inneholder mikroplast får en atferdsendring, blir sløvere og spiser saktere. De har funnet at plasten har kommet seg inn i hjernen på fisken som i etterkant inneholder mere vann, og antar at det er dette som forårsaker atferdsendringen.