Garasjegulv som smuldrer opp irriterer stadig flere. Har du kjøpt leilighet i en blokk som er bygget på 70- eller 80-tallet, kan du plutselig få en regning på flere hundre tusen kroner i fanget fordi betongen ødelegges i rekordfart.

Veisalt forurenser drikkevann og skader bremsene på bilene, men saltet ødelegger også bygg for millioner av kroner. I både små private garasjer og større garasjehus, opplever svært mange at gulvet nærmest går i oppløsning. I garasjeanlegg der bærende vegger og søyler er av betong, har kloridene i saltet også en lei tendens til å trekke opp i dem. I tillegg bryter luftforurensing ned betongen. I enkelte tilfelle må bygg vedlikeholdes for millioner bare 20 – 30 år etter at de er bygget.

– Dette er et stort og omfattende problem, og med mer salt på veiene og store utslipp av blant annet karbondioksid vil det ikke avta, sier spesialrådgiver i OPAK, Terje Bjørklund. – Dessverre er det få sameier og borettslag som skjønner skadeomfang som nesten ikke er synlig før de får en rapport fra en frittstånde konsulent som sier at det koster millioner av kroner å utbedre skadene på deres bygg.

Syvsifrede beløp

Styreleder Jan Enderud i Ullernskogen Boligsameie i Oslo er en av dem som har fått tilbud om betongutbedringer til syvsifrede beløp. De ti blokkene i sameiet ble bygd i 1983 og rehabilitert i 1994, men allerede må noe gjøres: I garasjen er rustent armeringsjern kommet frem i dagen, og på balkongene titter løvetann frem fra utette hjørner. Flere konsulenter og utbedringsfirmaer har vært inne og vurdert bygningsmassen. Overslagene over hvor mye betongrehabiliteringen vil koste har variert, men en ting er sikkert: Billig blir det ikke.

– Tilbudene har variert nærmest fra én million til ti. Etter å ha hatt mange ulike spesialister innom, føltes det dessverre ikke som vi ble så mye klokere, sier Enderud.

Det er kanskje ikke så rart, for problemene har ofte sammensatte årsaker – og fysikken er ikke helt enkel.

Armeringen ruster

Betongen brytes ofte ned på grunn av frostskader. Vann kommer inn i porestrukturen, fryser til is og sprenger løs biter. Er det salt i vannet, vil det føre til at armeringen i betongen ruster. Kloridene i saltet følger porestrukturen i betongen inn til armeringen. Over tid vil jernet brytes helt ned, og betongen sprenges ut og løsner. Hvis man unnlater å gjøre noe med problemet i bærende konstruksjoner, kan bygget i verste fall rase sammen.

Rustskader på armeringen kommer også som følge av luftforurensing. De første årene etter bygging ligger armeringen godt beskyttet med en oksidfilm på ståloverflaten. Det skyldes at ny betong er svært basisk med en pH-verdi på 11 – 13. Karbondioksyd, CO2, får pH-verdien i betongen til å synke. Karbonatiseringsprosessen starter ytterst og beveger seg innover i betongen med ca. en millimeter hvert år. Når pH-verdien synker under ca. 9, vil oksidfilmen som ligger rundt armeringsjernene forsvinne, og jernene begynner å ruste når vann kommer til.

Garasjeanlegg utsatt

– Kloridinntrengning er først og fremst et problem i garasjeanlegg, forklarer Bjørklund i Opak. Om vinteren drar bilene med seg snø og is inn fra veier og gater som inneholder salt. Når dette smelter vil salt og vann trenge ned i porestrukturen i betongen, og når det er kaldt, fryser det til igjen med påfølgende frostsprengning. Saltet trenger videre inn mot armeringsjernene.

Gulvene kan gå helt i oppløsning. Saltvann vil som regel også renne inn mot bærende vegger og søyler. Sprut fra vanndammer kan i tillegg være årsak til at kloridinnholdet er høyt en hel meter over bakkenivå. Å reparere gulvet er derfor sjelden nok.

Skader på balkonger og skillevegger skyldes som regel karbonatisering. Skal man unngå slike skader, må betongkonstruksjonene beskyttes av kledning eller god maling, påpeker Bjørklund.

Ressurskrevende

Reparasjonskostnadene kan bli omfattende. Ved karbonatisering kreves mekanisk utbedring. Overflatene må rengjøres, eventuell maling må fjernes. Armeringsjern som er angrepet av rust må sandblåses og korrusjonsbeskyttes. Er skadene store, må de eventuelt erstattes av nye. Så må alle sprekker og utsprengninger repareres før betongen overflatebehandles med en karbonatiseringsbremsende maling eller et belegg, forklarer betongspesialisten.

Er kloridinntrengning problemet, må kloridene fjernes fra armeringsjernet – enten ved kloriduttrekk eller ved såkalt katodisk beskyttelse. I begge tilfeller sender man strøm gjennom armeringsjernene. Normalt er armeringen positivt ladet, og de negativt ladede kloridionene trekkes mot denne. Når man setter strøm på, blir armeringen negativt ladet, og kloridionene frastøtes slik at jernet ikke ruster.

Ved kloriduttrekk har man i tillegg en midlertidig anode på yttersiden av veggen. Saltet nærmest dyttes eller dras ut av betongen, og så slår man av strømmen og fjerner anoden.

– Det kan være vanskelig å få ut nok salt med denne metoden, sier Terje Bjørklund. – Det hender derfor at prosessen må gjøres på nytt.

Ved katodisk behandling må strømmen stå på bestandig.

– Det er svært lite strøm som skal til, så man trenger ikke engste seg for strømforbruket, påpeker ingeniøren. 

Det er mulig å forebygge

I dag som man kjenner til betongproblemene som kan oppstå, er det ikke vanskelig å forebygge det ved bygging. Bjørklund i Opak, som har jobbet med betongproblematikk siden midten av 80-tallet, mener man bør ta hensyn til denne type påkjenninger og skader når man bygger. Men det krever både at man bygger riktig og at man investerer i overflatebehandling fra dag én.

I enkelte bygg bør også katodisk beskyttelse prosjekteres og forberedes. Han er redd mange utbyggere kvier for kostnadene, men påpeker at vedlikeholdet blir mindre og reparasjonene minimale.