Svært vanlig i sommer-Norge: Akkurat i det man forbereder seg på en malingsøkt, øser regnet ned. Og så må man gå dag etter dag og vente på at veggene som sårt trenger et forfriskende strøk skal tørke opp igjen. Velger du komposisjonsmaling trenger du verken vente til veggen er blitt helt tørr eller frykte nye skurer. Det er faktisk en fordel om veggen er våt.

Melklister og pigment

En komposisjonsmaling er et melklister som er kokt opp av rug- eller hvetemel. Klisteret kokes i 30 minutter og tilsettes litt salt, jernvitriol og fargestoff. Rundt om i det ganske land har låver, uthus og VARMES PÅ KOKEPLATE: Foruten kobber inneholder malmen jernoksider, kiselsyrer og sink som har en konserverende virkning på treet. Foto: Christel E Wigen Grøndahl, Byggogbevar.no. sjøboder blitt malt med denne type billig matt rød eller okergul komposisjonsmaling i årtier. Alf Bjercke produserte malingen under betegnelsen uthusmaling helt frem til 1950-tallet, skriver Maleren. I Sverige kalles den slamfärg og er fortsatt dominerende på landsbygda. Du får kjøpt den ferdig hos Jula som tar 199 kroner for 10 liter , eller du kan enkelt koke malingen selv. Da blir prisen ca. åtte kroner pr. liter.

Jernoksyd er basen i vanlige rødfarger. Pigmentene ble gjerne utvunnet lokalt. Dette ga lokale navn på fargene som for eksempel trønderrød, rørosrød og falurød. Det har vært produksjon av fargepigmenter i gruvene i Falun helt siden 1500-tallet. På det meste ble det produsert hele 2 000 tonn pr. år. Nå produseres det ca. 700 tonn pigment årlig som blir til ca. tre millioner liter rødmaling.

Komposisjonsmaling brukes først og fremst på ubehandlet treverk eller panel som har vært malt med samme type maling tidligere, men kan også brukes der det har vært oljebeis eller tretjære. Den sitter DOBBELT OPP: Nederste del av huset er utsatt for mer sol og regn en øverste. Det ble derfor malt et ekstra strøk på den nederste etasjen. Foto: Christel E Wigen Grøndahl, Byggogbevar.no. best på uhøvlet materiale.

Ifølge Riksantikvaren er dette på mange måter den ideelle beskyttelse. Malingen er diffusjonsåpen. Det betyr at fukt ikke stenges inne bak malingen. Den verken flasser eller blærer. I tillegg har den god dekkevne og forhindrer sollyset i å bryte ned treverket. Siden den ikke inneholder løsemidler, er den også svært miljøvennlig. 

Smitter 

Malingen brytes ned ved erosjon. På vegger som er utsatt for slagregn vil fargen vaskes vekk etter tid. Hvor lenge malingen varer, er avhengig av hvor mye sol, vær og vind den utsettes for.

- Jeg har sett vegger som har stått utmerket i 40 år, men en vestvegg hvor regnet slår inn eller sola SKJOLDER IKKE: Normalt skal man aldri male halve planken, men med komposisjonsmaling blir veggen helt matt og uten skjolder. Foto: Christel E Wigen Grøndahl, Byggogbevar.no. står og baker må gjerne males om etter 10 år, opplyser Christel E. Wigen Grøndahl i Bygg og Bevar.

- Ulempen ved komposisjonsmaling er at fargen smitter hvis du tar på den eller sitter med ryggen mot veggen. Rundt dører og vinduer har man derfor brukt linoljemaling, som gir et mer slitesterkt lag. Man kan godt blande litt kokt linolje i malingen, eller herde malingen med et lag kokt linolje oppå, forteller Wigen Grøndahl.

Det var ikke uvanlig å gjøre det for eksempel rundt inngangspartiet.

Lettest hvis den er varm

Hvis treverket ikke er vått, anbefaler Wigen Grøndahl å vannbeise først. Malingen er også lettere å påføre hvis den er varm.

- Ikke la deg skremme: Bruk en enkel kokeplate og skjøteledning, og så varmer du Foto: Christel E Wigen Grøndahl, Byggogbevar.no. malingen  etter  hvert i en stor kjele. Det er ikke vanskeligere enn det!

Malingen skjolder overhode ikke. Du kan derfor male veggen nedenfra og opp om ønskelig, eller ta en pause under arbeidet.

- Normalt skal man aldri male halve planken, men med komposisjonsmaling er det ikke noe problem. Malingen er helt matt. Da vi prøvde ut malingen sist sommer malte vi nederste del av veggen to strøk og øverste ett, og det synes ikke. Vi malte sågar i øsende regn! Det er praktisk i vårt klima, sier Christel E. Wigen Grøndahl til Hus & Bolig.

ngs@huseierne.no

Denne artikkelen ble første gang publisert i 2012.