– De er hakket mer ubehagelig å bo med enn sølvkre. Her i morges tok jeg en som var omtrent 1,5 centimeter lang. Skjeggkreene er tregere i bevegelsen og mer hårete enn sølvkre. Og så finnes de ikke bare på badet og der det er fuktig, men også i stua, på soverommene og kjøkkenet. Hovedsakelig holder de seg på gulvet og veggene.
Det forteller «Petter». Han vil være anonym. Hus & Bolig har ikke fått noen som bor med skjeggkre til å la seg intervjue under fullt navn.
– Det er såpass stigmatiserende. Her i borettslaget mitt vil det gå utover alle hvis jeg fronter det, sier Petter. Folk frykter for hva det betyr for boligverdien dersom det blir kjent at det er skjeggkre i borettslaget.

 

Konflikter

Skjeggkre gjør verken skade på mennesker, dyr eller bygningsmasse. Men de færreste synes det er et positivt tilskudd å ha små, hårete insekter, med antenner både foran og bak, pilende rundt i boligen. I løpet av de siste fire årene har skjeggkre stadig oftere spilt en rolle i konflikter mellom boligselgere og -kjøpere. Folk som tror de har kjøpt drømmeboligen har fått en rimelig hard krasjlanding når det viser seg at de har fått småkrypene med på kjøpet. Problemet med skjeggkre er at ingen i dag kjenner noen god måte å bekjempe dem på.
– Jeg har et økende tilsig av konflikter som handler om skjeggkre; nå har jeg vel tjue saker liggende og det er bare toppen av isfjellet, sier advokat Geir Nærø, som har spesialisert seg på skadedyr.
– Mange saker handler om at kjøper ønsker å heve kjøpet etter at det viser seg at boligen de har kjøpt har skjeggkre. Og det er forståelig. Når du først har fått skjeggkre og blitt klar over problemet får du et verditap når du skal selge. I tillegg opplever mange det som belastende å leve med, sier advokat Geir Nærø. Skjeggkre på nært hold.
Foreløpig er det ingen rettskraftige dommer på skjeggkre.
– Men det er bare et spørsmål om tid, for dette har eksplodert, sier Nærø.

 

Forlik

Mange av konfliktene ender med forlik. I november 2016 kom den første tingrettsdommen om skjeggkre, den ble anket og deretter forlikt før lagmannsretten. Dermed er ikke dommen rettskraftig. I saken sto kjøper og selger mot hverandre, representert ved sine respektive forsikringsselskaper Help og Protector.
– Vi ble enige i rettsmegling, der saken endte med at kjøperen fikk omtrent det samme beløpet som tingretten kom frem til, sier advokat Blerande Thaqi i Help.
Hun mener prisavslaget partene ble enige om vil tilsvare omtrent det tapet som boligkjøperne hun representerte må regne med dersom de legger ut boligen med skjeggkre for salg.
– Erfaringsmessig må selgere nedjustere prisen både to og tre ganger for å få solgt en bolig med skjeggkre. Men det er klart, går prisen lavt nok er det alltids noen som vil kjøpe. Det er ikke alle som reagerer like mye på insektene, sier Thaqi.
Andre igjen opplever det som en ekstrem psykisk belastning.
– For noen går dette utover ikke bare trivselen hjemme, men også det sosiale livet. De blir redde for å få besøk, og noen opplever at andre ikke vil besøke dem i frykt for å få med seg skjeggkreene. Ikke føler de at de kan selge, heller – de blir helt fanget i situasjonen, sier Thaqi.

 

Utbygger

For Petter, og de andre i borettslaget hans, retter konflikten seg mot utbygger. Leilighetene er nå fire år gamle, og de aller fleste som bor der kjøpte dem helt nye.
– Problemet dukket opp ca. tre år etter at bygningen ble innflyttet. Til å begynne med skjønte vi ikke helt hva det var og styret fikk flere meldinger om det de, og beboerne, trodde var sølvkre. Det tok en stund før vi fant ut av det, sier Petter. Da styret omsider skjønte at det var snakk om skjeggkre, nedsatte det en arbeidsgruppe som kartlegger problemet.
– Det ble satt ut limfeller i bygningen. De fanget flest skjeggkre ved rørkanalen til radiatorsystemet. Det virker altså som de kommer opp av gulvet langs radiatorrørene, for så å gjemme seg og slå seg ned bak gulvlister, dørterskler og lignende, sier Petter.
Han og de andre beboerne mener utbygger er å klandre. De tror at dyrene fulgte med materialer eller emballasje i byggeprosessen, og at beboerne dermed kjøpte leilighetene med insektene på lasset. En antagelse om at skjeggkreene har vært der lenge kan stemme med skjeggkreets livssyklus: Det tar om lag tre år fra den er egg til den blir voksen, og altså stor nok til å oppdages som et problem. Men å få bevist denne antagelsen er ikke lett. Det er imidlertid et påfallende mønster at insektene trives best i nye, eller nyrenoverte, boliger.

 

Nye boliger

– De aller fleste skjeggkresakene vi får inn er fra boliger som er mindre enn ti år gamle, eller som nylig er pusset opp. Men akkurat hvordan de kommer dit og hvorfor de synes å være overrepresentert i slike boliger har vi ikke kunnet påvise, sier skadesjef og biolog i Anticimex, Stein Norstein.
Han sier det er nærliggende å tro at insektene kommer inn i byggeperioden, og har kontaktet en rekke utbyggere for å påpeke problemet.
– Flere store utbyggere har hatt skjeggkre i sine bygg, men foreløpig har jeg inntrykk av at de ikke ser hvor alvorlig problemet er, sier Norstein, som er travelt opptatt som sakkyndig i en rekke konflikter rundt småkrypene.

 

Flere spredningsmåter

Fagsjef Johan Mattson i Mycoteam påpeker at kombinasjonen av tilnærmet ubegrenset næringstilgang og varme og lune forhold gir skjeggkre gode utviklingsforhold i moderne, norske bygninger, der de sprer seg i utettheter mellom rom og boenheter. Over større avstander sprer de seg med omfattende varetransport og utstrakt reisevirksomhet. Han forteller at hvis man er oppmerksom kan man overraskende ofte observere skjeggkre:
Johan Mattson i Mycoteam. Foto: Bård Ek. – Jeg så selv skjeggkre som fulgte med pappesken da jeg skulle pakke opp en lampe jeg hadde kjøpt. Vi handler stadig flere varer som står på store lagre i utlandet, slik sniker de seg med. I likhet med veggedyr kan de også følge med bagasjen når vi reiser, og jeg har flere ganger sett skjeggkre på hotellrom der jeg har overnattet, sier Mattson.
Selv pakker han ut både bagasje og varer utenfor boligen, for å være sikker på ikke å dra med seg uønskede gjester inn.
– Jeg vil jo unngå å få inn skjeggkre så lenge som mulig, men dette blir nok noe vi må bli vant til å ha i årene fremover, mener Mattsson, som forteller at i blant annet Sverige og Finland, som på mange måter har lik byggemåte som oss i Norge, sliter de også med skjeggkre. I Danmark og på kontinentet bygges mer i mur og med kalde gulv, og problemet er mindre.

 

Skal forske

Også Petter skulle gjerne ha unngått skjeggkre så lenge som mulig. Han er oppgitt over at det ikke forskes mer på insektene.
– Folkehelseinstituttet går alltid møysommelig til verks for å finne kilden når det for eksempel er farlige bakterier i mat. Et lignende arbeid kunne vel vært nedlagt på skjeggkre? spør han.
Avdelingsdirektør Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet forsikrer om at instituttet ikke sover i timen, men bedyrer at et kildesøk tilsvarende det de bruker for å finne infiserte matvarer vil være ekstremt omfattende og nærmest umulig å få finansiert. Han mener vi etter hvert må lære oss å leve med at småkrypene dukker opp her og der.
– Men vi er på saken! Absolutt. Fra nyttår etablerer vi et forskningsprosjekt som skal gå over halvannet år, der målet er å finne bedre måter å kontrollere skjeggkreene på, forteller Ottesen. Forskningsprosjektet finansieres av Norsk Hussopp Forsikring, som er det eneste forsikringsselskapet i Norge som spesialiserer seg på forsikring av råteskader og skadeinsekter.

 

Blir vanlig

Ottesen tror skjeggkre om få år blir vanlig i norske boliger, omtrent som sølvkre. Og han understreker at insektene ikke er farlige på noe vis. De er heller ikke tegn på at noe er i veien med bygningsmassen, slik sølvkre kan være.
- Vi liker bare ikke ting som løper fort og har lange hår! I utlandet er de mer vant til å leve med slike børstehaler. Det må kanskje vi også bli. Det er ikke verdens undergang å få skjeggkre, det må vi huske på.
- Men hva skal man gjøre om man ikke vil ha dem i hus?
- Da må du låse deg inne! De finnes etter hvert over alt – i kontorbygg, på overnattingssteder, i emballasje. Det er sannsynlig at vi må lære å leve med dem, og heller jobbe med å holde bestandene så små at de ikke er sjenerende, sier Ottesen.
En av de som har vent seg til dem, er Petter.
- Personlig er jeg ikke så stresset. Dette er en kamp vi kanskje må gi tapt, sier Petter. Som legger til at de små skapningene tross alt er helt harmløse. Kanskje litt søte, til og med, når man får kikket nærmere på dem.