- Vi sliter litt med skjeggkre for tiden.
Det sier avdelingsdirektør Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet. Denne sommeren har sølvkreets utenlandske storebror for alvor kommet til Norge – trolig for å bli.
Mer robust enn sølvkre
Sølvkre kjenner mange til. De bittesmå dyrene, som beveger seg lynraskt med ålende bevegelser, trives der det er mørkt og fuktig. Mange har dem på baderommet, kanskje også på kjøkkenet. Ved å skru opp varmekablene på baderommet, samt sørge for å holde det tørt, rent og lyst, vil de i mange tilfeller skygge banen.
Sølvkreet har imidlertid en «storebror» - skjeggkre. Disse dyrene ligner sølvkre av utseende, men er større, har lengre antenner, og dessuten tåler de tørt miljø bedre enn sølvkre. Det vil si at de kan trives ikke bare på baderom, men også i stua, på soverommet og ellers i boligen.
Spiser ikke gift-åte
- De er dessverre vanskelige å bli kvitt. Mot sølvkre kan man bruke forgiftet sukkeråte; men når man prøver dette på skjeggkre, er resulatet at skjeggkreet heller spiser andre ting – og de er så godt som altetende. Man kan sikkert holde dem i sjakk ved å støvsuge ofte og sørge for generelt god rengjøring, men de er vanskelige å bli helt kvitt.
Ottesen forteller at skjeggkreets etablering i Norge er et resultat av globaliseringen. Akkurat hvor de kommer fra er han imidlertid ikke sikker på.
- De har lenge hatt disse smådyrene i Australia, uten at jeg skal si at de nødvendigvis kommer derfra. Og i Sverige har de hatt dem lenger enn her.
Ikke skadedyr
Den gode nyheten er imidlertid at de ikke er farlige.
- De er ikke kategorisert som skadedyr. Men mange opplever dem som ubehagelige. I Europa har de i stor grad bare innfunnet seg med at skjeggkre finnes rundt om kring. Muligens må også vi bare venne oss til dem, sier Ottesen.
