Tallet på meldte infeksjoner som smitter via mat og vann, økte i 2017, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Antall tilfeller av harepest doblet seg sammenliknet med året før. Mye av økningen forklares med endrede meldingskriterier og økt bruk av ny type diagnostikk, viser årsrapporten for 2017.

- Flere pasienter blir nå rutinemessig testet for mat- og vannbårne sykdommer, og fordi flere blir testet med laboratorieprøver blir det også avdekket flere tilfeller, sier avdelingsdirektør Line Vold for avdeling for smitte fra mat, vann og dyr ved FHI.

225 000 hustander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også.

Enkle grep hindrer store inngrep

Tallet på personer som fikk harepest (tularemi) var i 2017 tilnærmet doblet sammenliknet med tidligere år. Harepest er en infeksjon hos kaniner og harer, eller andre smågnagere som lemen og mus. Økningen i 2017 henger trolig sammen med at det var en høy forekomst av smågnagere på Østlandet og Sørlandet dette året.

Hjemme eller på hytta er man mest utsatt dersom man ikke ser tegnene, eller lar være å ta hensyn til dem. Har du mus i hytta eller i huset bør du ta grep.

- Oppdager du muselort i huset eller hytta bør du ikke feie opp smågnagerlorten. Da virvler man opp støvet fra lorten og risikoen for å puste bakteriene inn øker betraktelig. Bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte i hus og hytte skjer ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring, sier forsker Vidar Lund ved FHI.

De fleste tilfellene rapportert i Norge har blitt smittet via kontakt med smittede dyr, spesielt harer og smågnagere. Drikke av ikke desinfisert vann der det har ligget døde dyr, eller som har blitt forurenset av smittede dyr, har ofte vært årsaken under lokale utbrudd.

- Utbruddene oppstår alltid lokalt. Vi har aldri nasjonale utbrudd av slike tilfeller, og vi ser at for eksempel jegere som håndterer døde dyr er ekstra utsatt i slike tider.

Ifølge Lund bør de som henter vann fra brønner være meget oppmerksomme på omgivelsene sine. Han anbefaler alle å sjekke brønnen jevnlig for å unngå fare for smitte.

- Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen. Dette bør man i grunnen gjøre til en vane hver gang man kommer på hytta. Dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres. For å unngå dette bør man sikre brønnen slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke skal kunne trenge inn. I verste fall kan du bli nødt til å tømme hele brønnen, advarer Lund.

Harepest

Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) er det vanligvis cirka 20-50 tilfeller årlig. Men det forekommer små, lokale epidemier, hyppigst i Trøndelagsfylkene og Nord-Norge. I 2011 var det 180 meldte tilfeller i Norge, og i 2017 var det 93 tilfeller. Begge disse årene var det mye gnagere. 

- Så langt i år vet vi ikke om tallet har økt eller minket. Det er ennå ikke meldt inn om vi kan se om dette er et typisk smågnagerår eller ikke, sier Lund.

For smågnagere er sykdommen ofte dødelig. Mennesker kan smittes på tre forskjellige måter:

• Ved direkte kontakt med gnagere eller deres avføring
• Indirekte via forurenset drikkevann
• Insekter og flått kan bære med seg smittestoff som de overfører ved stikk eller bitt

Smitte gjennom flåttbitt eller insektstikk antas å være sjelden i Norge, men det er en hyppigere smittemåte i Sverige hvor sykdommen også er vanligere enn i Norge. Smitte kan også forekomme ved innånding av bakterier, for eksempel ved fjerning av gnagerlort i støvete omgivelser. Flest tilfeller oppstår hos mennesker høst og vinter og i toppår med stor smågnagerbestand, som for eksempel «lemenår».