Det er ikke bare fordi fluer kan være skitne på beina at de ikke bør tråkke rundt oppi maten du skal spise. Det er litt eklere enn som så.
Flere typer fluer, som for eksempel husflue, gulper nemlig opp mageinnholdet fra det forrige de spiste for å få i seg neste måltid. Står en flue og tråkker oppi maten din, er det altså ikke bare bakterier fra fluens ben som kan bli liggende igjen, men også det den har i magen fra forrige måltid. Var fluens forrige måltid for eksempel noe snacks nede i en utedo eller ute på en kuruke – ja, så kan du få bakterier derfra direkte opp fra fluas mage, servert oppi maten du hadde tenkt å spise.
- Fluene har ikke tenner, og får ikke has på maten hvis den ikke mykner den litt. Det gjør den ved å gulpe opp magesaft med enzymer som bryter ned maten og gjør den myk nok til at flua får sugd den i seg. I denne magesaften kan det ligge smittespredende bakterier, men det avhenger jo av hvor flua har vært før, sier skadesjef og biolog Stein Norstein i Anticimex.
Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.
Fluer i boligområder
På verdensbasis er fluene store smittebærere. Dette gjelder særlig der kloakk og søppel ligger åpent i boligområder. Folkehelseinstituttet opplyser at i Norge er sannsynligheten for overføring av smitte fra fluer i boligområder meget liten, men at muligens kan husflua bidra til spredningen av campylobacteriose, en relativt vanlig diarésykdom hos mennesker.
Smitte eller ikke: Plagsomt kan det uansett være om det ustanselig surrer en haug ubudne fluer rundt om i boligen.
- Vi får jevnt over en del henvendelser om fluer om sommeren, også fra privatpersoner, sier teknisk sjef Arne Nese i Rentokil Skadedyrkontroll. Han advarer mot å spraye gift i hytt og vær.
- Generelt sett virker det på meg som om folk har et altfor avslappet forhold til å spraye gift etter insekter de opplever som plagsomme. Men jeg anbefaler folk å la insektssprayen ligge. Mot fluer vil fysiske hindre, som for eksempel fluenetting, være langt mer effektivt og mindre belastende både for innemiljøet og miljøet generelt enn giftsprayer, sier Nese.
Loftsflue
Når folk ringer skadedyrfirmaer i panikk fordi det plutselig er en hel stor flokk fluer innendørs i boligen eller på hytta, er det ofte loftsfluer de har fått besøk av. I motsetning til husflue regnes ikke disse som potensielle smittespredere, fordi de lever og spiser på et annet vis.
- Loftsfluer kommer inn i bygninger i store mengder for å overvintre. Ofte sitter de oppe på loftet eller i veggene og venter på våren. Når det begynner å bli varmt, titter de frem. Da blir gjerne folk litt hysteriske. Men disse vil bare ut og finne meitemark å legge eggene sine i, forklarer Norstein.
Loftsfluene som våkner om våren blir du altså lett kvitt ved å åpne vinduer og la dem fly ut så snart de klarer. Problemet er at flokken gjerne vender tilbake neste høst og legger seg til for å overvintre samme sted.
- Det beste er å tette, slik at de ikke kommer seg inn om høsten. Dette gjelder jo stort sett eldre hus og hytter, så det kan være vanskelig å finne alle utettheter, men å forebygge overvintring i hulrom i vegger og langs karmer er det beste rådet mot slike fluer, sier Norstein.
Husflue
Husflue er en annen svært vanlig flue som kan bli plagsom i boliger. Den lever over alt i Norge, men trives først og fremst i områder rundt gårdsbruk. Det kan også være andre forhold i et område som gjør at de trives ekstra godt, for eksempel søppelcontainere som tømmes eller rengjøres for sjelden, åpne komposthauger eller lignende. Når sommervarmen setter inn for alvor, kan de eksplodere i antall. Husflua legger egg i blant annet husdyrmøkk og råtnende matvarer, og er du plaget av husfluer innendørs må du lete etter steder der larvene lever.
Spyflue
I motsetning til husflua, som er matt sort eller gråsort i fargen, er spyflua metallisk glinsende og ofte forholdsvis stor. Folkehelseinstituttet skriver på sine nettsider at hvis spyfluene finner et egnet formeringssted kan det etter kort tid bli tusenvis av individer innen et lite område. Dette skjer oftest hvis søppel-håndteringsrutiner svikter eller når det finnes et dødt dyr i nærheten. Døde fugler, rotter eller mus inne i vegger eller luftekanaler kan for eksempel gi opphav til mange larver eller voksne spyfluer inne i bygninger.
Netting, lysfeller og fluepapir
Stort sett kommer spyfluer og husfluer inn i boliger utenfra. Det finnes fluenetting som kan festes rundt vinduskarmer med borrelås, noe som kan være en enklere løsning enn de tradisjonelle nettingrammene. Slik netting kan begrense antallet fluer innendørs betraktelig.
Lysfeller med ultrafiolettlys har også vist seg å være effektive mot fluer, opplyser Arne Nese i Rentokil, men pass på at du kjøper kvalitetsprodukter med utskiftbare pærer:
- Lyset taper seg, derfor bør man bytte lyspære eller lysrør i disse produktene årlig. Men i mange av produktene som selges blant annet i ulike nettbutikker får man ikke byttet ut lyspærene. Da er det nokså bortkastet. Da virker de kanskje en sesong, og så slutter de å ha noen særlig effekt, sier Nese. Han understreker også at lysfellene bør brukes innendørs og med minst mulig konkurrerende lys i nærheten.
- Ikke sett dem ut på terrassebordet en sommerkveld – da kommer du til å tiltrekke deg alt som er av flyvende insekter, sier Nese.
Også godt gammeldags fluepapir, som fluene klistrer seg fast i, kan gjøre nytten dersom du vil ha færrest mulig fluer innendørs.
Dersom flueplagen fra husflue eller spyflue er stor, er det imidlertid bare fjerning av de gode klekke- og oppvekstvilkårene for larvene i som vil monne i lengden. raa@huseierne.no