Fortvilte ofre står titt og ofte frem i media med sine historier om hvordan tyver har kommet seg inn – blant annet gjennom soveromsvinduet mens eierne var trygge i drømmeland.

Lommebøker, elektriske duppeditter, sølvtøy og smykker er lette bytter, og mange opplever også at tyvene får med seg både flatskjerm og hjemmekinoanlegg, bildekk og tungt verktøy.

Samtidig som store verdier går tapt, forsvinner også tryggheten. Men selv om vi nesten daglig kan lese om kjeltringenes siste brekk, viser de ferskeste tallene nedgang både i antall innbrudd og forsikringsutbetalinger.

Satsing gir resultater

– Vi oppklarer mange saker i Oslo. Innbrudd har vært et satsingsområde. Fra juni 2009 opprettet vi en enhet på Majorstuen som består av 30 politifolk, spanere og etterforskere som jobber helt og holdent med denne typen vinningskriminalitet, opplyser politioverbetjent Geir Ellefsen, som leder den operative vinningsgruppen ved Majorstuen politistasjon.

Opprettelsen av gruppen har gitt resultater. Nedgangen i ran og innbrudd i Oslo har vært stor. Oslo er nå den hovedstaden i Norden som har færrest tilfeller og flest oppklaringer.

– Dette handler om at vi har satset på dette fra politiets side, men det handler også om at publikum har blitt flinkere. De er blitt gode til å passe på seg selv og sine ting, i tillegg til at man er flinkere til å varsle politiet og for eksempel melde seg som vitner, sier Ellefsen.

Kjøres ut av landet

Selv om satsingen gir resultater, klarer politiet dessverre ikke ta alle. Men Ellefsen sier at politiet er godt kjent med hvilken vei tyvegodset tar.

– Mesteparten av tyvgodset blir nok solgt i Oslo. Det betyr igjen at de kriminelle tar med seg en god del penger i form av kontanter ut av landet, noe som også er ulovlig, sier Ellefsen.

– De andre store kanalene er å kjøre godset ut av landet med bil via Sverige eller å sende det ut av landet i store postforsendelser. 

Slik det er nå er det for lett å føre tyvgods ut av landet, fordi det er svenske tollmyndigheter som har ansvaret for å føre stikkprøver på utgående trafikk. Firefelts motorvei mellom Sverige og Norge gjør nemlig kontrollen vanskelig, og dessuten er grensen lang og uoversiktlig.

– Dessverre er det også slik at selv om politiet kommer over gjenstander som man med stor grad av sikkerhet vet er stjålet, må gjenstandene likevel spores tilbake til eieren. Så lenge det ikke kan bevises hvor de stammer fra får de kriminelle beholde tyvegodset, forteller Ellefsen.

Lite Posten kan gjøre

Og fører man ikke tyvgodset ut av landet med bil, er posten en enkelt måte å kvitte seg med tyvgodset på.

– Det går store pakker ut av landet hele tiden. Disse inneholder smykker, gull, sølvtøy og tyvgods fra butikktyverier. Dette er ekstremt vanskelig å sjekke, sier Ellefsen.

Dette bekreftes fra Posten sin side. Hver dag sendes store mengder post ut av landet, men av konkurransehensyn ønsker ikke Posten å opplyse om hvor mye det er. Blant forsendelsene plasserer kriminelle bander pakker med tyvgods. Dette er vanskelig å oppdage.

– Posten har ingen mulighet til å sjekke post eller pakker som går ut av landet. Det har vi ingen myndighet til. Skal noe sjekkes så er det tollvesenet som må stå for dette. Selv Politiet må ha tillatelse fra Post- og teletilsynet for å kunne åpne sendinger. Kun i tilfeller hvor de har denne tillatelsen kan vi stoppe og åpne en forsendelse, sier pressesjef Hilde Ebeltoft-Skaugrud i Posten AS.

Uten helere ingen stjelere

Men fortsatt omsettes det meste av tyvgodset på vår hjemlige arena. Det selges på gaten og det selges via rubrikkannonser som for eksempel i dagsaviser eller på sider som Finn.no.

Den beste måten å holde kriminaliteten varm, er å kjøpe og omsette tyvegods. Vanlige folk er med på å gjøre dette til en lukrativ bransje.

– Du er uansett en heler dersom du er i besittelse av tyvegods. Dette kan du straffes for. Det spiller ingen rolle om du har kjøpt tyvgods i god tro, for det er du selv som har ansvaret for å kontrollere at gjenstanden du kjøper er legitim, sier etterretningssjef Ellefsen.

Han er meget tydelig på at dersom ingen hadde kjøpt tyvegods hadde det heller ikke vært noe marked for å omsette det.

– Det burde ikke være noen overraskelse at dersom det ikke hadde vært kunder hadde det heller ikke vært noe tilbud. Null etterspørsel, null tilbud. Ingen helere, ingen stjelere, sier Ellefsen.

Tyvegods på Finn.no

Sikkerhetsrådgiver i Finn.no, Geir Petter Gjefsen, sier at de er klar over at det er tilfeller av annonsører som selger tyvegods på Finn.no, men at det er vanskelig å svare på hvor stort omfanget av dette egentlig er.

– Dette er vanskelig å svare på blant annet fordi det er store mørketall. Mange sier aldri fra til oss, og i vårt saksbehandlingssystem kan sakene være registrert på både tyvgods, tyvegods, heleri og svindel. I tillegg er påstander om handel av tyvegods ofte vanskelig å bevise, men vi er som sagt klar over at det forekommer, sier han.

Gjefsen har selv jobbet 13 år i politiet før han begynte som sikkerhetsrådgiver. Han sier at de i Finn.no får veldig få saker fra politiet angående hjelp til etterforskningen i saker som handler om tyvegods, selv om politiet stadig vekk sier at det omsettes mye tyvegods på Finn.no i media.

– I tillegg til henvendelser fra politiet får vi en del henvendelser fra brukerne som enten sier at de har funnet sin gjenstand til salgs på Finn.no, eller som mener at en annonsør selger tyvegods. Slike saker kan være vanskelige for oss, men vi ser på alle sakene vi får inn. Om vi mener det kan være grunn til å tro at det omsettes tyvegods, vil vi gjøre videre undersøkelser. 

Her ser de på om det er spesielle beskrivelser av gjenstanden eller serienummer / rammenummer klager kan oppgi for å underbygge påstanden, de etterlyser kvittering og identifikasjon av selger for at de skal få fortsette annonseringen, og de tar gjerne kontakt med politiet for å høre om de kjenner til annonsøren eller gjenstandene som selges.

– Vi samarbeider godt med politiet. De tar kontakt med oss dersom de trenger hjelp til etterforskningen, og vi tar kontakt med dem om vi finner noe mistenkelig. Dersom vi får beskjed fra politiet at det omsettes tyvegods via annonser hos oss, vil vi suspendere brukeren og ta eventuelle aktive annonser av nett. Det samme gjelder dersom våre egne undersøkelser gjør at vi tror det omsettes tyvegods. 

– Så vi tar bort annonser, men for at vi skal gjøre det så må vi føle oss sikre i vår sak. Noen som sier ifra om at det omsettes tyvegods kan kanskje oppfatte det som at vi ikke bryr oss og tro at vi ikke gjør noe med saken, men vi kan ikke bare suspendere en bruker og fjerne annonser uten at vi er helt sikre, sier Gjefsen.

Nedgang i 2013

Forsikringsselskapenes erstatninger etter innbrudd i ulike typer boliger og hytter endte på 240 millioner kroner i første halvår av 2013. Dette er en nedgang på 5 prosent i forhold til samme periode i fjor, ifølge statistikk fra Finans Norge. 

Nedgangen i innbruddsaktiviteten er størst for villa og hytteinnbrudd. Erstatningene for villainnbrudd har gått ned med 9 prosent i forhold til samme periode i fjor. For hytteinnbrudd har det vært en nedgang på 17 prosent.

– Vi håper at nedgangen i innbruddsaktiviteten ikke blir kortvarig. Utenlandske banders aktivitet i Norge går i bølger, og nordmenn har stadig større verdier i sine boliger. Det høye norske velstandsnivået er fristende for organiserte kriminelle fra Øst- Europa, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finans Norge.

Det er totalt registrert 14 000 innbrudd i norske boliger og hytter i første halvår 2013. Det er en nedgang på 9 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Politiet har i de senere årene meldt om en økning i såkalte innstigningstyverier. Innstigning synes å skje i rom som ikke er dekket av innbruddsalarm, for eksempel rom i annen etasje og i soverom.

– Etter en økning i innbruddsaktiviteten i 2012, er det gledelig å registrere at utviklingen nå går motsatt vei. Men vel så viktig som tap av materielle verdier er det at innbrudd oppleves som en psykisk belastning for den enkelte. Det er viktig å føle trygghet i eget hjem, sier Osland.

Mange av tyvene er effektive og raske, både med å bryte seg inn og med å forlate boligene. Det er all grunn til å være på vakt og sikre boligen godt, ifølge Osland.

To typer tyverier

Inge Oksvik, Ifs leder for oppgjør eiendom i Norge, forteller at deres tall for første halvår viser en foreløpig nedgang på cirka 10 prosent i forhold til de siste to til tre år.

– Vi hadde en topp i 2009/2010 i antall innbrudd og erstatningsutbetalinger, men siden det har vi sett en nedgang, sier han.

Oksvik sier at det er vanskelig å spekulere i hva som er årsaken til nedgangen, og at man heller ikke vet om den er varig. 

– Politiet har fokusert mye på de organiserte bandene gjennom Operasjon Grenseløs, og vi ser heller ikke bort ifra at fine tiltak her hjemme som =Oslo og lignende har god effekt. 

Han forteller at det grovt sett er to typer tyverier. De mindre planlagte tyveriene hvor man er ute etter raske penger og lett omsettelig tyvegods, begås av mennesker som ofte har problemer med narkotika og alkohol.

Så har man de store organiserte bandene fra utlandet som ofte sender tyvegodset ut av Norge hvor de er enklere å omsette, og hvitvasker pengene utenfor våre landegrenser. De er ofte proffe, mobile og spaner før de slår til.

Problem året rundt

Oksvik forteller at det er en myte at sommermånedene er mer utsatt enn andre måneder, og at IF generelt ser et høyt aktivitetsnivå hele året. 

– Påskeferien er ofte verre enn sommerferien, fordi da er alle borte samtidig. Men generelt så reiser vi nå mye året rundt, så tyvene tar ikke fri. Særlig i helgene er innbruddstyvene aktive.

Han forteller at tyvene ofte tar seg inn minste motstands vei, og et åpent soveromsvindu er nok. Siste årene har det vært flere tilfeller der tyvene har kommet inn soveromsvinduet mens familien sover, og de beveger seg også mer i 2. etasje enn før. If anbefaler derfor alarm i alle etasjer.

– Innbrudd hjemme oppleves alltid som en stor krenkelse, og for mange sitter tanken om at noen har gått gjennom alle sakene dine lenge. Gjør det så ubehagelig for tyvene som mulig med flere alarmer, doble låser og mindre verdisaker fremme. Allier deg med naboer når du reiser bort, og husk at det å ha den høyeste hekken i nabolaget også vil gi tyvene fred og ro mens de går gjennom huset ditt, sier Oksvik.

Pass på smykkene

Innbruddstyvene elsker alt verdifullt som raskt og enkelt kan puttes i en bag. Smykker, dyre klokker, sølvtøy og kontanter står øverst på ønskelisten. Tyvene kan i løpet av minutter raske med seg store verdier hvis lett omsettelige og dyre gjenstander ligger åpent fremme.

Høye gullpriser gjør smykker spesielt attraktive for tyvene. Unngå å oppbevare smykkene lett tilgjengelig på bad og soverom.

– I løpet av de siste ti årene har gullprisen mer enn femdoblet seg, så smykker er blitt meget ettertraktet. Gjør det i alle fall vanskeligere for tyvene enn å ha smykkeskrinet fremme på badet eller alle ringene i øverste nattbordskuff sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If Skadeforsikring.

Gull og diamanter er populært hos tyvene, men annet frister også. Ikke la kontanter eller bærbare datamaskiner ligge på utstilling lett synlig fra vinduene.

Ta en runde rundt i huset og se hva som enkelt kan ryddes bort av verdigjenstander.

Større verdier hjemme

Gjensidige sier at antall innbrudd med tyveri fra bolig stort sett har vært synkende siden 90-tallet, og tallet for 2012 var nesten halvert fra nivået i 1998.

Men grunnet større verdier i norske hjem og en større profesjonalisering blant de som utfører innbruddene, så økte snitterstatningene med 50 prosent fra slutten av 2000-tallet. 

– Samlet utbetaling nådde en topp i 2009/2010, og siden har utviklingen stabilisert seg de 2 – 3 siste årene. I fjor ble det stjålet verdier fra våre kunder for cirka 90 millioner kroner, og i løpet av første halvår i 2013 er tallet på 45 millioner, sier Linda Engen i Gjensidige forsikring.

De får svært sjelden opplysninger om hvem som stjeler, men deres generelle inntrykk er at østeuropeiske bander står bak mange innbrudd. Det er som regel kun i de sakene noen blir dømt for innbruddet at man vet noe om tyvene.

– Man bør generelt passe på smykker fordi de er lett omsettelige og den stigende gullprisen de siste årene har gjort dette til enda mer attraktivt tyvegods. Elektronikk som flatskjermer, stereoanlegg, smarttelefoner, nettbrett, pc, Mac og kunst er også populært blant tyvene, samt verktøy.

– Det virker som at tyvene ofte er nokså målbevisste mot smykker og verktøy, så dette er nok trolig svært lett omsettelige ting, sier Engen.

Slår til hele året

– Boder i fellesarealer er svært utsatte, og det samme er garasjer når det gjelder verktøy. Og tyvene vet også hvor de skal lete etter smykker, altså på bad og soverom.

Tallene viste i 2011 omtrent like mange innbrudd i sommermånedene som i vintermånedene, og i 2012 lå antall innbrudd ti prosent høyere på sommeren.

– Hittil i 2013 derimot så ligger antall innbrudd i sommermånedene 20 – 30 prosent høyere enn for vintermånedene. Det er mulig vi ser begynnelsen på en økende trend av innbrudd på sommeren, noe som kan skyldes at flere utenlandske kriminelle besøker Norge om sommeren enn om vinteren, sier Engen.

Alarm kombinert med sikring av dører og vinduer gjør arbeidsforholdet til tyvene mye vanskeligere.

– De får dårlig tid grunnet varsling til alarmsentral, og sikring på dører og vinduer gjør at selve innbruddet tar mye lenger tid og begrenser hvor mye de rekker å få med seg.

Husk at man skal aldri oppbevare mye kontanter i hjemmet, og har man mye kostbare smykker bør dette oppbevares i bankboks eller liknende.

Dokumenter smykkene

Administrerende direktør Ingebjørg Alfsen i Norges Gullsmedforbund mener dokumentasjon av smykker er den viktigste måten å stoppe omsetningen av smykker på.

– Norske gullsmeder er nøye med å sjekke hvordan smykker er stemplet. Alle smykker som er kjøpt i Norge har et unikt stempel som forteller hvor smykket kommer fra. Dersom du er en gullsmed som tar i mot smykker er du underlagt strenge regler. Blant annet kreves brukthandlerbevilling, og smykkene må oppbevares i minimum tre uker etter kjøp, sier Alfsen.

Smykker som er arvet kan ofte være vanskelig å dokumentere. Mangler du dokumentasjon på slikt er løsningen faktisk å oppsøke en gullsmed.

– Vi anmelder ikke folk som kommer med uregistrerte smykker. Har du arvet smykker som er vanskelige å gjøre rede for, går du til en gullsmed som takserer og registrerer smykket for deg. Da blir også politiets oppgave vesentlig enklere med å spore den rettmessige eier i ettertid, sier Alfsen.

Må føre protokoll

Alle gullsmeder plikter å føre protokoll på smykker som selges og kjøpes. Du kan heller ikke selge smykker uten å identifisere deg med legitimasjon. 

– Vi er godt kjent med at det, dersom det var mulig, ville vært enkelt å kvitte seg med smykker ved å selge til gullsmeder. Ikke kan vi si at ingen gjør det, men vi har et tett samarbeid med politiet og jobber aktivt for å unngå slikt. Å kreve identifikasjon stopper mange ved forsøket. I tillegg kan de færreste gullsmeder ta i mot større partier gull for å smelte det om. Dette må da eventuelt sendes inn for raffinering. 

På kjøpesenter støter man ofte på firmaer som kjøper gull på stedet. Disse er underlagt nøyaktig de samme restriksjonene.

– Det er ikke enkelt å kvitte seg med smykker i Norge, heldigvis. Disse må nok bandene ta meg seg til utlandet, dersom de ønsker å få den store verdien ut av det. I tillegg kan det medføre ganske store verditap å smelte om et smykke. Det er gjerne håndverket som drar prisen langt over den vanlige gullprisen. Smelter du da om smykket ditt, smelter du vekk håndverket og mye av verdien, sier Adolfsen.

Ny nettjeneste

For å lette arbeidet med etterforskningen har politiet også nylig lansert en ny nettside hvor man kan søke etter tyvegods som politiet har beslaglagt. Hvis du finner noe som du er rettmessig eier av, kan du også sende en henvendelse for å få returnert gjenstanden.

– Vi har en sterk ambisjon om å kunne knytte mest mulig tyvegods opp mot de enkelte ranene, innbruddene og tyveriene. Dette gjør at vi kan få en mye høyere oppklaringsprosent på innbrudd, fremfor at de som blir tatt med beslaget bare blir tiltalt og dømt for heleri, sier Ellefsen.

Ifølge Ellefsen må man kunne knytte personene til det enkelte innbruddet for å kunne straffe dem. Å være i besittelse av tyvegods kvalifiserer nemlig bare til heleri, noe som gir lavere straffer.

loo@huseierne.no