Norske forsikringsselskaper utbetalte i 2010 hele 579,8 millioner kroner i erstatninger etter tyveri fra norske hus og leiligheter. Antallet tyveriskader som ble innmeldt samme år var 32 983, ifølge tall fra Forsikringsnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

– If Skadeforsikring utbetalte alene over 108 millioner kroner fordelt på 2 922 skadesaker det året. Gjennomsnittskaden utgjør omtrent 38 000 kroner, forteller assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring. Men innbrudd er ikke bare tall. En datamaskin kan erstattes i kroner og øre. Bildene som er lagret på den kan ingen kompensasjon dekke. Smykker som er gått i arv kan verdifastsettes ut fra bilder, gamle kvitteringer og lignende. Minnene de representerte kan aldri kjøpes opp igjen, uansett hvor heldekkende forsikringen er. Plunder og heft, samt den ekle følelsen som følger med at noen har vært inne i vår private sfære kan heller ikke måles i penger.

 

Minste motsands vei

Inge Gudmund Aas, som er leder for takstappratet i If, mener man kan slippe unna unødvendige innbrudd hvis man bruker litt sunn fornuft.

– Ofte er det sånn at hvis man tenker seg litt om, ser på eiendommen sin og prøver å se innbruddsmuligheter, vil man oppdage de samme mulighetene som en tyv. Se over huset slik at det ikke er åpenbare muligheter for å komme seg inn. Tyvene velger i all hovedsak minste motstands vei. Derfor er første etasje mest utsatt, så kjellere, deretter etasjeplanene oppover.

If skadeforsikring kategoriserer de forskjellige innbruddene etter hvordan tyvene har kommet seg inn. I fjor registrerte de 625 innbrudd gjennom hoveddør, 458 gjennom annen dør og 293 gjennom verandadør. 434 innbrudd skjedde gjennom vindu og 42 gjennom kjellervindu. 6 innbruddstyver tok seg inn gjennom gulv, vegg eller tak. I overkant av 1 000 innbrudd er kategorisert under ”samlepost annen måte” og ”ukjent” fordi det er vanskelig å vite akkurat hvordan tyven har kommet seg inn. Mange av tyveriene lar seg rett og slett ikke kategorisere.

Tyvene velger først og fremst dører når de vil inn. Tallene viser at hele 47 prosent av innbruddene skjer gjennom låste eller ulåste dører. Innbrudd skjer ofte mens folk er hjemme. Aas forventer ikke at folk låser dørene når de er hjemme, men han anbefaler det.

 

Ekstra lås og alarm hjelper

Når tyver bruker brekkjern for å komme seg inn, er tyveriet planlagt. I de aller fleste tilfeller står utenlandske bander da bak. I slike tilfeller er det ifølge Aas svært vanskelig å gardere seg fullstendig.

– Når vi ser slike innbrudd er det typisk at tyvene har spanet i forkant. De vet at du er borte, de vet om husets svake sider og de vet at du har noe som er verdt å stjele. Da kommer de seg stort sett inn uansett. Men det er alltid mulig å legge hindringer i veien med alarm og ekstra låser, hevder han. Det kan for eksempel være lurt hvis det er glass i døren eller sidevinduet. Har man en sikkerhetslås unngår man at tyven kakker hull på glasset og lett vrir om vrideren på innsiden.

 

Politiet jobber forebyggende

De siste årene har antallet store innbrudd sunket kraftig. Dette er et direkte resultat av politiets innsats med forebyggende arbeid mot kriminelle bander. Dette har hindret bander i å komme til Norge, men folk er også blitt flinkere til å sikre seg, mener Aas.

– Etter en dramatisk erstatningsvekst de siste årene er det positivt at det nå har vært en liten nedgang. Politiets aksjon ”Operasjon Grenseløs”, der politiet arbeider på tvers av politidistriktene, ser ut til å ha gitt resultater. Men utfordringene knyttet til organisert kriminalitet fra Øst-Europa er fremdeles store, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO.

Politiinspektør Arne Solberg ved Majorstuen politikammer i Oslo forteller at politiet har lagt ned store ressurser i å kartlegge og bekjempe slike innbrudd. Arbeidet har gitt store resultater for politiet.

– Det var viktig å kartlegge hvem som stod bak innbruddene. Det var i hovedsak utenlandske borgere, men rumenere og chilenere er i særklasse. Ved å drive etterretningsvirksomhet har vi lykkes med å komme innbruddstyvene i forkjøpet slik at de ikke får kommet i gang. Et innbrudd som allerede er begått er meget vanskelig å oppklare. Derfor har det vært vellykket å legge om strategien og drive forebyggende virksomhet, forteller Solberg.

Allikevel vil Osland advare nordmenn mot å tro at verden er blitt tryggere.

– Utenlandske banders aktivitet i Norge går i bølger. Det kan når som helst komme en oppblomstring. Det høye norske velstandsnivået er fristende for organiserte kriminelle fra Øst Europa, sier Osland.

 

Dette bør du gjøre

– Din største sikkerhet er å bruke sunn fornuft. Sett opp fysiske sperrer som du mener vil hindre tyven. Alarm og ekstra låser vil i alle tilfeller gjør boligen din mindre attraktiv. Stiger burde ikke ligge synlig ute i hager. De burde gjemmes, låses eller settes i en eventuell garasje, sier Inge Gudmund Aas.

Alt som kan oppleves som hindringer for tyven ER i virkeligheten også hindringer. Spesielt hindrer dette spontantyverier. Ekstra låser hjelper i den grad at det gjør at tyven bruker lengre tid på innbruddet. Mange alarmselskaper har nå innført oblatsystem på alarmene sine, for å vise at man har betalt for inneværende år og at alarmen er i funksjon.