Undersøkelsen ble gjennomført av forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i 114 hjem tilhørende friske 75-åringer i Drammen kommune. Resultatet var urovekkende.
- Riktig belysning har helt klart en sammenheng med god helse, sier førsteamanuensis Helle Kristine Falkenberg ved USN.
Vi trenger lys for å kunne utføre hverdagsaktiviteter. Leselys og lys i trapper er spesielt viktig. Falkenberg forteller at mange slutter å gjøre lystbetonte aktiviteter fordi de har det for mørkt.
- Godt lys trenger vi også for å lage mat, sier hun.
Lys øker kontraster, maten ser bedre ut og kanskje får man økt appetitt.
Allerede i 40-års alder vil de fleste merke at mørkesynet svekkes og man plages mer av blending. Etter hvert som man blir eldre vil synet svekkes ytterligere. Spesielt svekkes evnen til å se lave kontraster, og i mørket er det vanskelig å se mørke objekter mot mørke underlag.
Gjenopptok tidligere aktiviteter
Som følge av resultatene av undersøkelsen, økte forskerne lysnivået i 29 av hjemmene, og målte om beboerne fikk en bedre hverdag sammenlignet med de hjemmene som ikke fikk mer lys. Falkenberg, som er en av forskerne i den tverrfaglige studien, sier at resultatene er tydelige.
- De gjenopptok tidligere aktiviteter, fikk det bedre og kunne lese og skrive mer, forteller hun.
Alle unntatt én ønsket å beholde det nye lysstyringssystemet og den økte belysningen.
Hoftebrudd og depresjon
- Går vi ned en trapp er informasjonen fra synet viktig for å holde balansen. Risikoen for å ende opp på sykehus med hoftebrudd eller andre skader øker jo mørkere man har det hjemme, sier Falkenberg.
Både lesing, matlaging og andre daglige aktiviteter blir vanskeligere i dårlig lys.
- Dette kan igjen føre til mindre aktivitet, økt ensomhet og depresjon. De som har godt lys, blir tryggere, og føler seg mindre sårbare. De sitter mindre hjemme og blir mer fysisk aktive, sier Falkenberg.
Leve hele livet hjemme
Å ha en aktiv aldring, ha lystbetonte aktiviteter og nyte livet som pensjonist er noe alle fortjener etter et langt yrkesliv. Det vil også samfunnet være godt tjent med. Falkenberg tror at det kan være mange årsaker til at seniorer har for lite lys hjemme. Den eldre generasjonen er vant til å spare på strømmen og slukker gjerne lyset når de føler de ikke trenger det, på tross av at moderne lyspærer bruker svært lite strøm. Kanskje ønsker man å skjerme seg for innsyn. Så blir det gradvis en vane. En annen årsak til at man ikke slår på lyset kan være at lysbryterne er lite tilgjengelige.
- Stort sett har folk mange lamper hjemme, men i noen tilfeller vil en bryter være vanskelig tilgjengelig bak en sofa, eller en kommode, og da lar man heller være å slå på lyset, sier hun.
Hun understreker at dét er det enkelt å endre på uten store kostnader sammenlignet med kostnaden av dårligere helse som den enkelte kan påføres.
Kommunene bør bistå
- Vi må bort fra å spare på lyset, hjemmene bør endres i takt med beboernes alder, både når det gjelder belysning, merking med kontrastfarger og andre tekniske hjelpemidler, sier forskeren.
Hun mener kommunene bør øke sin kompetanse på feltet og hjelpe de eldre med å skape synsvennlige hjem, og ser at flere kommuner er interesserte. Forskerne har allerede besøkt Fagdagen om syn for nettverk i rehabilitering i Vestfold med funnene. Også Stord kommune har kontaktet dem.
- Det råder mye uvitenhet om hvor viktig godt lys er for trivsel og god helse, sier Falkenberg.
Forebyggende tiltak
- Tilfør mer lys som ikke blender og kan varieres, og ha riktig farge på lyset. Fjern ting som ligger slik at man kan snuble i dem, råder hun.
Smartteknologi gjør det enkelt å styre lys i boligen fra mobilen eller via bevegelsessensorer. I tillegg er riktig tilpassede briller og regelmessige synsundersøkelser viktig.
- Å ha riktig belysning koster lite, er en god forsikring og virker både tryggende og forebyggende, avslutter hun, og mener at det også vil trygge pårørende. kgd@huseierne.no