Noe helt enkelt svar på spørsmålet om hva du skal gjøre med oljetanken når den ikke lenger er i bruk, finnes dessverre ikke. Det skyldes at det er kommunene som er forurensningsmyndighet for nedgravde oljetanker, og det er opp til hver kommune om de vil vedta en lokal forskrift om håndtering av nedgravde oljetanker basert på forurensningsforskriftens kapittel 1. Kapitlet gjelder nedgravde tanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter olje. Men kommunen kan bestemme i en lokal forskrift at kapitlet også skal gjelde for tanker med kapasitet til å oppbevare 3200 liter olje eller mindre. Dersom kommunen har vedtatt en slik lokal forskrift, vil denne inneholde krav til at tanker som ikke lenger er i bruk skal tømmes og graves opp. Den vil gi kommunen mulighet til – i særskilte tilfeller – å tillate at tanken tømmes for olje og fylles med grus eller sand istedenfor at den graves opp. Påfyllingsanordningen må fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling ikke skjer.
Forurensningsloven
Dersom kommunen ikke har vedtatt noen lokal forskrift, er det forurensningslovens § 7 som gjelder. Den sier at du som tankeier har ansvar for at tanken ikke forårsaker forurensning, og at du plikter å gjøre tiltak dersom forurensning fra tanken oppstår. Loven sier altså ikke at alle nedgravde tanker må graves opp. Men i praksis anbefaler Miljødirektoratet at du – for å være helt sikker på at du overholder kravet om at forurensning fra tanken ikke skal oppstå – graver opp tanken og fjerner den. Det er blant annet fordi en tank som er fyrt «tom» sjelden er helt tom: Slike tanker kan inneholde store mengder restolje, - rundt ti prosent av tankens totale volum, ifølge bransjen selv. En tank på 3 000 liter vil altså inneholde rundt 300 liter restolje. Denne restoljen bør tømmes og tanken bør rengjøres, graves helt opp og fjernes, anbefaler Miljødirektoratet. (Oljerestene er farlig avfall og må leveres til noen som har tillatelse om å ta imot slikt. En tom og rengjort oljetank er ikke farlig avfall, så det er andre krav til mottak av denne.)
Fylle med grus
Ikke alle tanker er like enkle å få gravd opp. Har du for eksempel bygget på huset, eller fått satt en garasje like ved tanken, kan det å fjerne den bli uforholdsmessig krevende. I en kommune med lokal forurensningsforskrift vil du, som nevnt over, kunne søke om å tømme og rengjøre tanken for olje og deretter fylle den med sand eller grus. Dersom kommunen ikke har vedtatt en slik forskrift, og du ikke ønsker å fjerne tanken, bør du følge samme prosedyre, altså tømme den for olje og fylle den med sand, grus – eller leca, som ofte brukes i de tilfellene der det er vanskelig å komme til med store maskiner. Leca er så lett at saneringsfrimaets folk kan gjøre gjenfyllingen for hånd, og den legger seg dessuten ikke i uhåndterlige hauger inne i tanken, slik tung sand og grus kan gjøre. Dersom du tømmer tanken for olje og fyller den med masse, vil man kunne argumentere for at du har gjort ditt for å unngå at forurensning fra tanken skjer. Gjør du ingenting, og restolje lekker ut, blir du ansvarlig.
Det er viktig å huske på å kappe vekk påfyllings- og lufterør når oljetanken er tømt for olje og fylt opp med masse. Hvis ikke er det en fare for at noen fyller på i rørene. Folk i bransjen melder at det ikke er helt uvanlig at huseiere får kjelleren eller hagen full av olje fordi tankbilen som skulle fylle på naboens anlegg kommer til feil hus og bruker gamle påfyllingsrør der som ikke er kappet, til tross for at anlegget ikke lenger er i bruk.
Ansvar
Lovverket inneholder ingen formelle kompetansekrav til de som skal sanere oljetanker. Men det følger av forurensningslovens § 7 at arbeidet må gjøres slik at det ikke fører til forurensning. Altså: Kompetansen må være på plass. Det kan også være andre lover som spiller inn, for eksempel knyttet til brann og eksplosjonsfare, og Arbeidstilsynet har en forskrift med krav til virksomheter som utfører arbeid i eller på tanker. Derfor bør du kontakte et profesjonelt saneringsfirma når du vil fjerne eller fylle igjen oljetanken. Seriøse firmaer har den nødvendige kunnskapen, gjerne i form av spesialkurs for rensing av oljetanker og lignende. Etterspør gjerne bevis på gjennomgått kursing. Profesjonelle saneringsfirmaer har også forsikringsordninger som dekker utgiftene dersom noe går galt mens de arbeider.
Bioolje
Det er fossil fyring som blir ulovlig fra 2020. Går du over til bioolje kan du fortsette å bruke anlegget ditt – og tanken. Husk da på å få kontrollert tanken jevnlig for å unngå lekkasje. Oljetanker har begrenset levetid. Mange ståltanker antas å måtte byttes etter rundt 30 år. Når denne alderen overskrides blir risikoen for lekkasje stadig større. Ståltanker ruster; de utsettes for fukt både utenfra og innenfra, når oljen kondenserer. Glassfibertanker antas å ha noe lengre levetid. De ruster ikke, men materialet blir sprøere med tiden og bevegelser i grunnen kan få dem til å revne. Dessuten er tilhørende rør og ledninger ofte av stål.
Kommunens oversikt
Dersom du har flyttet inn i en bolig med nedgravd oljetank og ikke har kunnskap verken om dens alder eller forfatning er det viktig at du skaffer deg dette. Kommunen skal, dersom den har vedtatt lokal forskrift, ha register med informasjon om alle oljetanker. Husk at når oljetanken som fulgte med huset ved kjøp er blitt din, er også ansvaret blitt ditt. raa@huseierne.no