Vet du ikke om sikringsskapet eller stikkontaktene i boligen din har vern mot lynnedslag?
I så fall er du i godt selskap.
Det er særlig unge boligeiere som ikke vet om de har dette eller ikke.
– Det er en oppsiktsvekkende høy andel. Nordmenn kunne vært spart mye irritasjon og utgifter hvis de hadde et mer bevisst forhold til lynvern, sier Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirektør i forsikringsselskapet If.
Få vet at lyn kan slå ned én kilometer unna huset ditt, men likevel gjøre skade hos deg.
Grovvern
I løpet av juli slår lynet ned 45 000 ganger i Norge i gjennomsnitt.
– Det sikreste er å ta ut strømstøpsler og koble ut ledninger til modem og ruter, men tordenvær kommer ikke bare når du er hjemme eller våken, sier Vennesland.
Overspenningsvernet i sikringsskapet kalles gjerne grovvern og ser ut som en automatsikring. Ekspertene og forsikringsselskapene anbefaler alle boligeiere å ha grovvern.
Ettermontering koster 2500-3000 kroner. I boligblokker er vernet plassert enten i blokkas hovedsikringsskap eller i hvert enkelt skap.
Siden 2010 har alle nye boliger vært pålagt å ha overspenningsvern i sikringsskapet.
Det samme gjelder ved rehabilitering av gamle hus.
Finvern
Med vern i sikringsskapet er de fleste uttakene beskyttet, men finelektronikk trenger et ekstra vern i både stikkontakten og internett- eller antenneuttaket.
- Dette kalles finvern eller sekundærvern, sier elektrokonsulent Jørn Holtan.
Holtan har mange års erfaring med el-sikkerhet og er ikke imponert over vernene han finner i stikkontaktene til folk.
– Altfor mange har montert billige finvern som ikke er testet etter normer som er tilpasset norske spenningsforhold. Slike er egentlig ubrukelige og en falsk sikkerhet. Vernet bør være FG-godkjent. Prisen ligger på 500-1000 kroner, sier han.
Lynavledere har de fleste hørt om, men det er ikke så mange hus som har dem.
– Risikoen for at et bolighus skal bli truffet direkte av et lynnedslag er svært liten. Et utvendig lynvernanlegg blir fort mer kostbart enn nytten tilsier, derfor er det sjelden riktig å anbefale lynavleder, sier Holtan.
Indirekte overspenninger
Hvis lynet slår ned i nærheten, kan det gi skade på fjernsyn, data og frysere hvis man ikke har overspenningsvern.
– Du kan slå en sirkel fra nedslaget med radius på cirka én kilometer. Innenfor det området kan lynnedslaget skape overspenninger og skade utstyr. Overspenninger kan gå enda lenger dersom de kommer via strøm- eller telenettet, sier Anders Rørvik Ellingbø, risikosjef i If.
Når lynet slår ned, dannes det et stort magnetfelt rundt lynstrømmen. Magnetfeltet vil lede spenninger til forsyningsnett, telenett og videre, som så fører overspenningsstrømmen videre inn til elektrisk utstyr.
– Bare ti prosent av skader etter lynnedslag forårsakes av direkte treff. Resten av skadene skjer som følge av indirekte overspenninger som kommer via strøm- eller telenettet, avslutter Ellingbø.
