I Oslo er det ca 3000 bygårder brannvesenet regner for å være særskilte brannobjekter, og er med i brann og redningsetatens tilsynsrunde. Disse gårdene ble bygget fra 1870-1920 tallet med bærende tegl, trebjelkelag og takkonstruksjoner i tre, noe som kan gjøre konsekvensene av en brann stor. Brann og redningsetaten er nå halvveis, og mange gårdeiere eller sameier er nå i prosessen med å få til utbedringer av brannsikkerheten som tilfredsstiller dagens regler.
Hus&bolig har skrevet flere artikler om pipetilsyn og rehabilitering i denne type bygårder. Her er det et er samme regler som gjelder. Brann- og redningsetaten fører nå kun tilsyn. De gir ikke lenger råd til løsninger. Dette er overlatt til private konsulenter og selskaper som driver med brannsikring.
Fossveien
I Fossveien ligger en av de første gårdene som ble bygget på Grünerløkka rundt 1870. Sameiet i de to små gårdene har mange av de klassiske problemene disse bygårdene møter på når det gjelder brannsikring. Orginale dører, et trappeløp i en av gårdene, gjennomføringer fra kjeller, branndører til loftet, treskiller og treelementer.
Sivilingeniør Bjørn Vik fra Unionconsult BA8 var leid inn som konsulent. Han gikk gjennom gårdene og laget en rapport som foreslo ulike tiltak han mente oppfylte kravene. Brann- og redningsetaten leverte en rapport først, men slik reglene er i dag peker det offentlige bare på problemene. Det er den private konsulenten eller firmaet som skal foreslå løsninger.
- Det er mange som ikke er vant med å lese byråkratiske rapporter, og da kan ordbruken virke krass. Vi er i hvert fall nøytrale av hensyn til omfang. Vi prøver å begrense kostnaden for borettslaget, sier Bjørn Vik.
Gården har gjort ulike brannsikringstiltak i løpet av årene. Det er nye branndører inn til loftet, brannstiger, slukkeapparater, og alarmer, men dette er ikke lenger nok. Nye og mer omfattende tiltak kreves nå. Særlig sprinkling er et kostbart og omfattende inngrep. For mange 1890 gårder som har få leiligheter, og for små sameier med kanskje 6 til 16 leiligheter kan det bli en økonomisk utfordring.
- Dette er ganske arbeidskrevende. Det er mange regler å sette seg inn i, hvilket tar mye tid, sier styreleder Strøm-Blakstad.
Sprinkling
Brannsikring er på ingen måte et moderne fenomen.”Trappeloven” fra 1895 i Kristiania sa at hus med mer en to etasjer skulle ha to veier ut. Byantikvaren antar at om lag 30 prosent av murgårdene i Oslo har to eller flere trapper. Vestkantgårdene hadde oftest mer enn en trapp, men her er leilighetene så store at det i senere tid er delt opp og laget hybler, og dermed stengt av de ekstra rømningsveiene.
-Jeg mener at de gårdene som bare har en trapp burde ha sprinkelanlegg, men det må gjøres på en fin måte, sier Bjørn Vik
Han har sett gårdeiere som har måtte sette inn sprinkelanlegg og på ingen måte har tatt hensyn til estetikken. Vanntåkeanlegg er en ny variant som ikke lager så stor skade når det utløses. Bjørn Vik mener sameiet i Fossveien må sprinkle den gården med en trapp, starte med loft og kjeller først, trapperom og ta det inn til leilighetene over en ti års periode etter hvert som leilighetene pusses opp. Sprinkling er et stort inngrep, men kan legges inni veggene.
Den andre gården i sameiet har tre trapper. Her kan de klare seg med andre tiltak, som blant annet tetting av dører og detektor i hver leilighet til et felles varslingsanlegg. I kjelleren må taket ha gipsplater, og gjennomføringer må tettes for å oppnå kravet til brannmotstand i 60 minutter. Gjennom årene har stadig flere rør og ledninger blitt ført gjennom taket i kjelleren opp gjennom etasjene, og disse må tettes for at en brann ikke skal lett trenge gjennom.
Bevaringsverdige dører
-Vi er veldig opptatt av å ta vare på dørene, vi har fredet dem. Det jeg føler er konfliktfylt, er at det branntekniske kommer i konflikt med det gamle. De har ofret mye på brannsikkerhetens alter, mener styreleder Gjøran Strøm- Blakstad.
Styret i Fossveien er opptatt av å bevare gårdens historie i møte med samtiden, og er nøye med farge- og materialvalg når de skal gjøre endringer. Brann og redningsetatens er ikke sjelden i diskusjon med Byantikvarens kontor rundt vern av dører og trapper.
-Vi fokuserer mest på de originale som er igjen. Vi anbefaler å bevare, og å videreføre med så gode kopier som mulig, sier André Korsaksel hos Byantikvaren.
Byantikvaren får ukentlig henvendelser fra gårdeiere, eller sameier som står overfor avgjørelser som går på oppgradering av brannsikkerheten. De ber om råd om de skal skifte ut de gamle dørene eller ikke. Kravene er at døren skal ha en brannmotstand i 30 min. Ulike tiltak kan gjøres for å oppgradere sikkerheten uten å bytte ut de originale forteller Korsaksel.
Det finns i tillegg en støtteordning hos Byantikvaren til bevaring av originale bygningsdeler som trapperom, panel og dører. André Korsaksel sier at om lag halvparten av de gamle gårdene fremdeles har de originale dørene. Mange gårder har nyere og dårlige dører som lettere kan skiftes ut. Her ønsker Korsaksel at man prøver å tilbakeføre til original stil.
-Vi jobber mot å bevare mest mulig, men vi har ingen myndighet når gården ikke er fredet. Det finnes et titalls fredede gårder som vi har myndighet over, sier André Korsaksel
Brannsikker
- På noen områder går Byantikvaren for langt. Fra vår side er det viktigere å brannsikre enn å verne 3000 trapper i Oslo. Vi vil anbefale automatisk varslingsanlegg, og automatisk sprinkling, eller vanntåkeanlegg, sier Martin Bloma, seksjonsleder i boligseksjonen i Brann-og redningsetaten.
Forskriftene sier at de gamle gårdene skal oppgraderes til dagens branntekniske standard så sant det er økonomisk forsvarlig. Hvis man følger teknisk forskrift i dag skal alle bygg over tre etasjer ha automatisk slukkeanlegg. Sånn sett kan man si det er obligatorisk, mener Bloma.
- Sprinkling kan spare deg for mange andre tiltak. Skal du gipse taket i kjelleren din riktig må du ta ned alt i kjelleren, og det kan være en stor prosess. Mange har også fredede leilighetsdører, som er resurskrevende, sier Bloma videre.
Etaten gir i utgangspunktet gården tre måneder med å komme med en fremdriftsplan som en uavhengig konsulent setter opp. Så lenge de ser en progresjon kan prosessene gjerne strekke seg over tre-fire år om det er omfattende tiltak som må til.
Systemkritikk
Storoffensiven mot Oslos bygårder med piperehabilitering og brannsikring har skapt tryggere hjem for mange, men også frustrasjon, arbeid og økonomiske utfordringer. Nå skal Brann– og redningsetaten slå sammen pipe og branntilsyn til ett, noe som er bra for alle parter.
- Jeg mener brannvesenet selv skulle hatt mandat til å si hva som er galt. De sitter på en stor kompetanse som de ikke får brukt. Dette er en politisk styrt omlegging over til privat av noe som før var en offentlig oppgave. Nå er det overlatt til private, mener Bjørn Vik
Martin Bloma sier at som kunde ville det bli enklere å få alle svar fra brannvesenet. Tanken bak er de ikke skal være som bukken og havresekken. Tanken er å spre kompetansen ut til det private. En god intensjon, men fra forbrukerens side kan det virke rotet. Rådet blir derfor som i pipesaken å velge en konsulent som er uavhengig og ikke skal selge deg løsningen i tillegg.
Det koster fort en million i full sprinkling og brannsikring for en liten bygård estimerer Bjørn Vik. Har gården også piper som må fikses kan man kanskje doble. Store utgifter for mange små sameier. Enkelte som Bjørn Vik etterlyser også bedre samarbeid mellom etatene, han synes de trekker i hver sin retning. Han mener brannvesenet har blitt litt vel ivrige, og burde konsentrere seg om de gårdene som er mest utsatt. Bloma på sin side mener de er for lite offensive. Han skulle ønske at de hadde hjemmel for å kreve sprinkling.
-Disse gårdene er som en stor skorstein. Det er sjelden det brenner i 1890 gårdene nå, flere blir varslet tidlig. Det beviser at fokuset vårt gir resultater. Vi kan ikke kompromisse når det gjelder liv og helse, mener Martin Bloma i Brann– og Redningsetaten.